Lønn uten like

Hver tredje norske mann tjener over 300000 kroner. Bare én av ti norske kvinner tjener så mye. De siste åra har lønnsgapet mellom kvinner og menn blitt større.

SIDEN 1997 HAR menn fått 8000 kroner mer i lønnsøkning enn kvinner. Forskjellene er størst i det private næringsliv, men også i det offentlige er det forskjeller.Ifølge tall fra Kommunenes Sentralforbund økte lønna til kvinnelige kommuneansatte med 6,2 prosent fra 2000 til 2001. Menn hadde i samme periode en lønnsøkning på 8,3 prosent. Ifølge Likestillingssenteret har lønnsgapet økt med 4900 kroner siden 1998.De siste tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå, fra 2001, viser at bare hver tiende kvinne greier å sprenge seg gjennom «glasstaket» på 300000 kroner i inntekt, mot hver tredje mann. Deltidsjobbing og valg av typiske kvinneyrker forklarer en del av lønnsgapet. Men ikke alt.{ndash}Også i yrker der menn og kvinner har lik utdanning og erfaring, tjener menn i snitt 11 prosent mer enn kvinner. Folk som forhandler lønn skal være klar over at det finnes mer eller mindre skjulte lønnstillegg som systematisk tilfaller menn, sier likestillingsdirektør Mona Larsen-Asp.Hun har foreslått 11. november som Norges «likelønnsdag».{ndash}Den dagen kan menn slutte å jobbe resten av året, dersom de nøyer seg med kvinnelønn, sier hun.MAGASINET SAMLET fire kvinner {ndash} fra 26 til 63 år {ndash} som hører til den privilegerte tiendedelen som faktisk har en inntekt på over 300000 kroner.{ndash}Er dere overrasket over at forskjellen er så stor? Anna Jordhøy Lunder, Art Director i JBR McCann (26): {ndash}Nei, jeg er i alle fall ikke sjokkert. Dette har vi alltid hørt, og vi er vant til at det er sånn. Men det er ikke riktig for det! Eva W. Bjøreng, generalsekretær i Norsk Folkehjelp (50): {ndash}Det verste er at det ikke har endret seg på mange år. Det er ti år siden jeg deltok i et forhandlingsutvalg på de ansattes side i banken. Jeg var eneste jente, og ble bedt med på middag. Det var da jeg skjønte at jeg var med i det lukkede rom, der premissene legges. For store arbeidstakergrupper er det der nøkkelen til lønnsvekst ligger. Vibeke Lem Nordahl, adm.dir. i Norges Apotekerforening (63): {ndash}Jo, jeg er overrasket over at det er så store forskjeller fremdeles. Apotekbransjen er nok spesiell, med stor kvinnedominans, men med knapt noen lønnsforskjell på kvinner og menn. For 30 år siden var 70 prosent av eierne og lederne menn, nå er det fifty-fifty. Og omleggingen i apotekbransjen har ført til god lønn til mange kvinner. Synne Syrrist, finansanalytiker, First Securities (30): {ndash}Kvinner blir nok ofte avspist med mindre fordi de ikke er så interesserte i å konkurrere som menn. Men flere kan kanskje lære.{ndash}Føler dere at dere er privilegerte som tjener så bra? Anna: {ndash}Nei, jeg føler meg absolutt berettiget til den lønna jeg har siden jeg har fått den. Jeg vil ikke si akkurat hva jeg tjener, men det er godt over 300000. Vibeke: {ndash}Jeg føler meg privilegert som har en høy lønn. Den som har lest Finansavisen, vet at den ligger rundt millionen. Men jeg har en lang karriere bak meg og har ofret mange timer i mange år. Jeg synes jeg fortjener å ha det litt romslig nå. Eva: {ndash}Det er urettferdig at du tjener dobbelt så mye som meg! Jeg synes også jeg har et stort ansvar og er mye på jobb. Jeg synes ikke jeg tjener ei krone for mye. Det kan se ut som om 300000 kroner er et glasstak som jenter må streve for å komme igjennom. Skal man klare det, kreves det at man stiller opp når det kreves og ikke unnskylder seg med at det ikke passer når man blir spurt. Til trøst kan jeg forsikre at lufta er lettere der oppe, og at oppdriften gjør at det går fortere oppover!{ndash}Hvorfor er det så stor forskjell på menns og kvinners lønn? Eva: {ndash}Det er påfallende at tariffsystemer som er åpne og framforhandlet av kvinner, er preget av rettferdighet. Og det har kvinner tapt på. Når store grupper, som for eksempel sykepleiere, skal forhandle, blir det en for stor flokk å løfte på en gang. De har ikke vært modige nok til å løfte mindre grupper av gangen. Kvinner er offer for sin egen lønnsstrategi. Og så er de solidariske. Vibeke: {ndash}Jenter har en høyere terskel for å framheve seg selv. Vi er preget av beskjedenhet. Eva: {ndash}Det bunner i oppveksten. Fra vi ble satt på mammas fang og strøket over ryggen med beskjed om å være «flink jente». Slikt demper aggresjon og oppdrift, mens smågutter blir kastet i været og skal bli «noe stort». Vibeke: {ndash}Beskjedenhet er en ulempe når det er snakk om lønn, men samtidig er det en styrke at kvinner har andre egenskaper enn menn som vi kan bidra med i jobbene våre.I GJENNOMSNITT tjener menn 1,8 millioner kroner mer enn kvinner i løpet av yrkeskarrieren. Tall fra SSB viser at menn satt igjen med over 30600 kroner mer i netto årsinntekt enn kvinner i fjor. Dagbladet har tidligere beregnet hvor mye denne differansen utgjør etter 40 år i arbeidslivet. Forutsatt at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forblir som i fjor {ndash} 30600 kroner (etter 33 prosent i skatt) {ndash} hvert år framover, vil det beløpe seg til 1,2 millioner kroner. Setter mennene ekstralønna i banken med normale betingelser, øker forskjellen til 1,8 millioner kroner, justert for inflasjon og skatt. Norge er slett ikke så flinke i likelønnsklassen som vi liker å tro. I en undersøkelse som Hege Torp ved Institutt for samfunnsforskning la fram i fjor høst, hvor hun sammenliknet lønnsforskjeller mellom kjønnene i seks ulike land, kom Norge på en femteplass med en forskjell på 11 prosent. Vi ble slått av både Danmark, Belgia, Italia og Nederland. Tallene fra Norge viser at i fiskeforedlingsindustrien tjener kvinnene i snitt 17 prosent mindre enn mennene. Kvinnelige naturvitere/ingeniører tjener i snitt 11 prosent mindre enn mannlige, og kvinnelige lærere tjener i snitt 8 prosent mindre enn mannlige lærere med samme utdanning og erfaring. SELV OM LØNNSGAPET har økt noe de seinere åra, er tendensen på lengre sikt likevel at inntektsgapet minker. Ifølge Hilde Bojer ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo hadde alle kvinner over 18 år i 1970 i snitt 27 prosent av mannsinntekten. I 1990 var andelen krøpet opp til 57 prosent, og ti år seinere til 60 prosent.{ndash}Dette avspeiler at få kvinner var yrkesaktive før. I 1970 var hele 45 prosent av kvinnene uten egen inntekt, det vil si lønn, trygd eller pensjon, mens 98 prosent i dag er i lønnet arbeid eller har egen inntekt, pensjon eller trygd. Tallene forteller om økt yrkesdeltaking, men også at kvinner og menn velger kjønnstradisjonelle yrker, samtidig som omsorgen for barn hovedsakelig ligger hos kvinnen. Yrkeslivet begunstiger arbeidstakere som er fleksible og ivrige til å stille opp for jobben. Heldigvis, får vi vel si, er ikke kvinner så oppofrende i forhold til jobben som mange menn er. Enn så lenge velger de også å ta hensyn til familien, sier Bojer.{ndash}Søker kvinner jobb etter andre kriterier enn lønn? Vibeke: {ndash}Ja, og jeg vil si heldigvis. Jeg tror kvinner legger vekt på andre ting enn lønn når de søker en jobb. Trygghet og trivsel er viktig. Eva: {ndash}Ja, jeg har truffet mange velutdannete, flinke kvinner, særlig i offentlig sektor, som er mer opptatt av å ha ordnet arbeidstid, ferie- og pensjonsavtale enn av hva de tjener. Mye av lønnsgapet skyldes de valgene kvinner gjør. Men jeg synes ikke gutta skal slippe unna med det.{ndash}Er det forskjell på kvinne- og mannslønn i din jobb? Eva: {ndash}Jeg kjenner ansettelsespolitikken fra bank. Kvinner starter på laveste trinn og må vise at de duger, mens menn skal ha en push oppover stigen og starter noen hakk over. Det gapet tar kvinnene aldri igjen. Anna: {ndash}I reklamebransjen er mønsteret at kvinner blir prosjektledere og menn blir konsulenter. Vet ikke hvorfor det er slik, men det er typisk at konsulentene tjener best.44 PROSENT AV NORSKE kvinner jobber deltid.{ndash}Deltidsarbeid er kvinnenes verste fiende, slår Mona Larsen-Asp fast. {ndash}Det kan være fristende og praktisk i en periode, men varer det for lenge, blir resultatet mindre penger nå og svakere grunnlag for pensjon og trygd seinere i livet. Mens far jobber overtid og legger seg opp penger og pensjonspoeng, er det den delvis hjemmearbeidende mor som betaler regningen, på kort og lang sikt. Hadde derimot begge gått hjem etter jobb og delt på husarbeidet, ville de klart to jobber.Lønnsforskjellene er størst i de høyere aldersgruppene. Forsker Hege Torp ser for seg at den nye generasjonen kvinner vil kunne påvirke statistikken i retning av mindre forskjeller.{ndash}Kvinner taper ansiennitet og taper også i tempo på å bli hjemme med barn. I mange miljøer blir det tolket som et klart signal om at man er et familiemenneske, og ikke et karrieremenneske. {ndash}Mange velger å jobbe deltid på grunn av barn. Må det bety bråstopp for karrieren? Vibeke: {ndash}Det spørs jo om kvinner er villige til å gi fra seg den biten. Mange later til å være fornøyd med mindre krevende jobb for å få tid til familien. På en måte burde kvinner hatt mer igjen for de åra de er hjemme. Jeg lærte en masse i perioden som hjemmets administrator i en familie med to barn. Anna: {ndash}Jeg tror at jeg, hvis jeg får barn, har lyst til å være hjemme og være mamma. Jeg er ingen superkarrierekvinne som vil gi avkall på det. Synne: {ndash}Jeg vet ikke om en karrierejobb lar seg kombinere med barn for min del. Det er å foregripe en problemstilling, og jeg vet ikke hvilke valg jeg ville gjøre om det ble aktuelt. Jeg har ingen kvinnelige kolleger med barn, eller som har sluttet på grunn av barn, mens mange av mennene har familie. De som ikke har hjemmeværende ektefeller, må iblant ta seg fri for å ta seg av syke barn.{ndash}Hvor mye jobber dere? Eva: {ndash}Jeg starter klokka 07 om morgenen og vet aldri når det er slutt. Mange helger også. I snitt blir det vel 10{ndash}12 timer daglig. Det er blitt en livsstil, som har gått ut over venner og familie. Jeg har aldri hatt tid til egne barn, men har fått to «på kjøpet». Vibeke: {ndash}Jeg jobber mer og mer, synes jeg. Vi har fleksitid og stemplingsur som viser at jeg jobber tilsvarende en og en tredels stilling. Synne: {ndash}Jobben min er mer enn en ni-til-fire-jobb. I perioder går det langt ut over det. Anna: {ndash}Dagene blir forskjellige, noen ganger åtte timer andre dager fjorten. Og ingen overtidsbetaling. Men det er gøy, og ofte er det vel min egen skyld at dagene blir så lange... De andre: {ndash}Nei, hør nå her! Ikke kom med den! Anna: {ndash}Jo, for det er jo min egen hang til å kvalitetssikre det jeg gjør. Jeg blir ikke helt fornøyd.{ndash}Sukk, sier Eva, mens de andre nikker. {ndash}Det der ville aldri en gutt ha sagt!

Fra venstre: Anna Jordhøy Lunde (26) er art director, Synne Syrrist (30), generalsekretær, Eva Bjøreng (50), adm. dir, Vibeke Lem Nordahl (63), finansanalytiker.