Lønnsom bløff

Norske toppledere krever gylne fallskjermer og skyhøye lønninger, men ville tatt jobben nesten uansett lønn.

- DET ER IKKE LØNNA som er viktigst for meg, sier konsernsjef Terje R. Venold i Veidekke ASA, med 2,2 millioner i lønn. {ndash}I store deler av livet har jeg valgt meg bort fra høyere lønn, sier Kristin Clemet, som gikk fra millionlønn i NHO til langt lavere lønn som statsråd.Norske toppledere stortrives. De setter pris på tempo, initiativ, risiko, spenning og resultater. Jobben som toppleder gir livet mening. Det er konklusjonen etter at stiftelsen AFF ved Norges Handelshøyskole har intervjuet 31 norske ledere innen politikk og næringsliv. Bildet av at det er ensomt og en lidelse å være toppleder er medieskapt. Trass i at topplederne arbeider hardt, er det ingen i undersøkelsen som beklager seg. Mange har et nesten lidenskapelig forhold til jobben sin.Hvorfor gjentas likevel påstanden om at høyere lederlønninger og fallskjermer må til?{ndash}Det er en myte at vi trenger høyere lederlønninger. Undersøkelsen viser at det er trivelig å være toppleder. Fra før har vi data som viser at en overveldende majoritet av norske ledere mener at det er verdt strevet å være leder, sier Arne Selvik, som har skrevet bok om norske toppledere sammen med Per Tronsmo og Tore Hillestad, alle medarbeidere ved Administrativt forskningsfond, som arbeider med organisasjons- og lederutvikling.{ndash}Maset om høyere lederlønninger har to drivkrefter. Den første er det internasjonale: «Skal vi være med i dette spillet, må vi øke norske lederlønninger.» Dette er en bløff. Et mindre antall ledere innenfor industri og finans får jobbtilbud fra utenlandske bedrifter. De fleste takker nei. De foretrekker en norsk livsstil og å være sammen med sin familie, sier Selvik. {ndash}Ledere som krever og får usedvanlig høye lønninger, fjerner seg ofte fra folkene de skal lede. De blir forført av lederrollen. Jeg syns Kværner er et godt eksempel. Ikke bare flyttet de hovedkontoret til London. De kjøpte også eget slott med golfbane. Da har du mistet kontakten med de ansatte og med aksjonærene, sier han.DEN ANDRE DRIVKRAFTEN bak høyere lønninger er kort sagt «Gutteklubben Grei».{ndash}Topplederne jekker opp hverandres lønninger. De er griske. «Jeg er styreleder i ditt selskap og jekker opp din lønn, mot at du er styreleder i mitt og jekker opp min lønn.» Ett eksempel er da Åge Korsvold måtte gå fra Storebrand, og han og styreformannen hadde avtalt lønn, hus og kunst seg imellom. Det førte til at begge måtte gå. {ndash}Og dette er ikke et enestående tilfelle?{ndash}Nei, vi ser et mønster. {ndash}Men egentlig vil topplederne ha jobben sin nesten uansett lønn?{ndash}Ja.{ndash}JEG TROR undersøkelsens funn stemmer. For min egen del har jeg aldri fokusert på lønna, sier konsernsjef Terje R. Venold i Veidekke ASA. Han kjører alltid med hjelm og vernesko i BMWen, klar for besøk og vernerunde på minst én av selskapets 400 byggeplasser hver uke. Venold og Kristin Clemet er ifølge AFF-medarbeiderne bak lederundersøkelsen eksempler på «gode ledere», som fokuserer på andre ting enn høye lønninger, fallskjermer og frynsegoder. {ndash}Jeg er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 360 dager i året. Jeg må derfor ha råd til å kjøpe meg en del tjenester for å holde heimen i orden. Jeg har ikke tid til for eksempel å male huset selv. Men jeg klarer ikke å si om lønna mi er høy eller lav, sier Venold.{ndash}Lønna betyr en del for meg, som for alle andre. Men den får avtakende betydning over et visst nivå. Dels fordi man greier seg. Dels på bakgrunn av skatten, som tar mye av de siste kronene man tjener, sier utdanningsminister Kristin Clemet.{ndash}Gode grunner for å gi høy lønn er blant annet stort ansvar, lang arbeidstid og ønske fra styret om at man under gitte omstendigheter skal måtte gå på dagen, og dermed frasi seg retten til oppsigelsesvern, sier Clemet, som alltid har jobbet mer enn vanlig. {ndash}Men jeg trives som leder, det er nok det jeg kan best. Men etter at jeg fikk barn, måtte jeg lære meg bedre tidsøkonomi. Hun prøver å skjerme morgenstund og kveld, iallfall noen dager i uka.NORSKE LEDERE LIKER travle dager, stort ansvar og makt til å gjennomføre det de brenner for. Topplederne får rett og slett et kick av det.I boka «Veier til (og fra) ledelse» som Fagbokforlaget nylig har gitt ut, forteller 31 mer eller mindre høyt profilerte ledere om sine tanker om og erfaringer fra lederskap. Olav Fjell, toppsjef i Statoil: {ndash}Jeg stortrives i rollen som leder.Ingelin Killengreen, politidirektør: {ndash}De som velger en sjefsjobb, gjør det fordi de liker å ha makt og innflytelse.Konsernsjef i Manpower, Tor Dahl: {ndash}Det er ikke noen annen jobb du kan utfolde deg så mye i som i en lederjobb.Helen Wigdel, veisjef i Hedmark fylke: {ndash}Etter at jeg begynte med ledelse, har jeg ikke kjedet meg en dag!Snakker de sant?{ndash}At de brenner for det de holder på med, er lett å se. Men intervjuene gir deres subjektive syn og representerer ikke den ultimate sannheten om disse lederne {ndash} eller om ledelse for den saks skyld. Samtidig gir de oss anledning til å se personene fra flere sider, sier Per Tronsmo, medforfatter av boka. HVEM BLIR LEDERE? Undersøkelsen prøvde å finne noen fellestrekk blant de utvalgte sjefene.De er ofte eldst i søskenflokken.Mange kommer fra Utkant-Norge.De flyttet tidlig hjemmefra.De var flinke på skolen og aktive i idrett eller i speideren.De har hatt gode læremestere.{ndash}Hvis de også var så heldige å få en krevende sjef i sin første jobb, som ga dem stort ansvar og lot dem få lov til å prøve og feile, har vi fått med den mest typiske karriereveien, oppsummerer Tronsmo.{ndash}Er dette særpreget norsk?{ndash}Sammenliknet med andre land i Europa er det nok det. Det norske karrieremønsteret bygger på egen utdanning og egne meritter framfor arv og posisjon. Vi likner litt mer på amerikanerne. Det er kanskje ikke bare oljevirksomheten som gjør at sveitserne kaller oss nordmenn for «Europas amerikanere».TERJE VENOLD MÅTTE TA ansvar tidlig i livet. Da han var 13{ndash}14 år, ble faren syk. Han drev et lite engrosfirma i Oslo med seks{ndash}sju ansatte, og Terje måtte hjelpe moren med å holde forretningen gående. Broren, som var seks år eldre, studerte utenlands.{ndash}Jeg måtte ta del i lager, salg og kontor, og jeg lærte at man ikke oppnår resultater uten hardt arbeid. Det var et beinhardt møte med livets realiteter fram til vi avviklet bedriften da far døde seks år seinere. Det tok en del av ungdommen min og førte til at examen artium ikke ble så god som den burde, men jeg kom da inn på BI og tok snart igjen det sosiale i studentlivet. {ndash}Jeg har aldri vært opptatt av å bli leder, jeg vil helst være med å dra lasset, men liker meg godt i førersetet, innrømmer Venold. I 21 år har han vært ansatt, 13 av dem som konsernsjef, i Veidekke, en av Skandinavias ledende entreprenører med hovedvirksomhet innen bygg, anlegg og eiendomsutvikling. I løpet av disse åra har bedriften fusjonert med 60 konkurrerende bedrifter i Norge, Sverige og Danmark gjennom såkalte vennlige oppkjøp, og medarbeiderne har vokst fra 400 til 7000. KRISTIN CLEMET ER ELDST av tre søstre og vokste opp i et Oslo-hjem med mange aviser og diskusjoner. {ndash}Jeg var med i speider\'n og ble patruljefører, så langt stemmer mønsteret, sier hun. {ndash}Hvorfor jeg trives som sjef? Jeg har vel nesten ikke prøvd noe annet, bortsett fra en periode som redaktør og altmuligdame i bladet Tidens Tegn. Min interesse for ledelse oppdaget jeg da jeg ble statsråd første gang og fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Og jeg gikk i en god skole i NHO hos Karl Glad og Finn Bergesen, som hjalp meg med å analysere mine sterke og svake sider. Jeg har funnet ut at jeg liker best å være leder for ledere, altså på et overordnet nivå.VERDIEN AV GODE rollemodeller er viktig for mange sjefer, viser undersøkelsen. Når AFF får spørsmål om hva som skal til for å lykkes som leder, svarer de gjerne: «Skaff deg en god og krevende sjef!» Terje Venold trekker fram sin første sjefer, Truls Sanner i Norsk Data og Arne Haaland i Veidekke.{ndash}Jeg fikk enorme utfordringer, gjorde en del feil, men ble akseptert likevel. Det ga god selvtillit, samtidig som jeg lærte å være ydmyk. I dag prøver jeg å leve opp til dette ved at jeg stoler 110 prosent på mine medarbeidere, samtidig som jeg er villig til å tilgi hvis noe går feil. Ingen er feilfri.Ved siden av NHO-sjefene trekker Kristin Clemet fram sin far, høyremannen Fridtjov Clemet, som en person hun ser opp til fordi han er en klok og elsket leder.{ndash}Mange ganger når jeg ser en rolig ledertype som ham, tenker jeg at slik skulle jeg også vært. Men jeg har for mye energi og temperament, jeg blir nok aldri en rolig sjef. Mannen min sier jeg har bare to knapper, en av og en . Er jeg på ferie er jeg helt av . Da er det ingen som tør å ringe meg! Men også privat er hun en offentlig person, som da hun i forrige uke {ndash} mellom reiser i Norge og utlandet, TV-intervjuer og seminarer {ndash} fikk tid til å ta med barna Jenny og Christian på kinopremiere på «Karlsson på taket». Og ble fanget opp av pressen på Saga.{ndash}Jeg har sagt til kontoret at de ikke kan gjøre avtaler etter kl. 17 uten i samråd med meg. Da vil jeg helst være mamma.LEDERNE JOBBER 47 timer i snitt, mens topplederne jobber 52 timer, ifølge en tidligere AFF-undersøkelse blant 3700 ledere. De leser gjerne dokumenter og skriver brev om natta. {ndash}Jeg ser på mailene om morgenen at Kristin jobber om natta, bekrefter informasjonssjef Egil Knudsen.Mens Venold er en av de første på jobb i praktbygget på Skøyen, ca. 07.10 om morgenen, har utdanningsministeren fått utsatt det daglige stabsmøtet til 08.45. {ndash}Jeg starter kontordagen seinere enn min forgjenger, for jeg vil sende barna til skolen først, med frokost og matpakke, sier undervisningsministeren. I andre enden av skoledagen har hun et godt familiært nettverk å støtte seg til. Dette er familiens første år uten praktikant i huset, men de kjøper seg hjelp til reinhold og stryking.{ndash}Moren til Siv Jensen driver et strykefirma, som vi abonnerer på, med min beskattede statsrådslønn, sier hun. Dermed rydder hun også tid til å følge barna til pianotimer og fotballtrening.På Bjølsen-feltet på Voldsløkka har Stabæks tiåringer avslutningscup. Moritz Venold har med seg både mamma, pappa og storebror Morten og gjør sitt ytterste for å imponere. Guttas terminplaner er innarbeidet i farens program, og han prøver å komme hjem til middag iallfall to ganger i uka. {ndash}Det aller viktigste for meg er å gjøre en god jobb, men samtidig ønsker jeg å bruke tid på familie og venner. Det sier jeg også til mine nærmeste medarbeidere når jeg syns de bruker for mye tid på kontoret. Jeg sier nei til mange weekendtilbud om golf og selskaper, og jeg prøver å prioritere familien fra fredag til søndag kveld, sier Venold som fikk Arbeidsmiljøprisen i 2000 for sin innsats for helse, miljø og sikkerhet. Året før ble han kåret til Årets leder av Økonomisk Rapport. SØNDAG KVELD starter Venold sin arbeidsuke. For rollen som toppleder er som en foreldrerolle, med ansvar dag og natt. Og kanskje er det moro, og kanskje klarer de seg med lavere lønninger. Men: {ndash}Småbarnsforeldre kan ønske at de kunne leve et normalt liv. Men de vet at det livet de lever innebærer våkenetter, lange dager, kullkasting av planer og farvel til hobbyer. Heldigvis er vi småbarnsforeldre bare i en periode, sier AFF-medarbeider Tronsmo. {ndash}Slik burde det kanskje være for toppledere også? Tjener norske ledere for mye? toril.grande@dagbladet.no thomas.ergo@dagbladet.no

<HLF>Høyt fokus også privat:</HLF> Her er mamma Clemet på kinopremiere med barna Jenny og Christian. Pressen er også der. Foto: Øyvind Elvsborg
<HLF>På gølvet:</HLF> Etter krevende forhandlingsmøte med investor iført blåskjorte og slips er Terje Venold glad for en tur ut på arbeidsplassene. - Vi har en røff tone, vi som jobber med jord og stein, sier han.
<HLF>LØNN IKKE AVGJØENDE:</HLF> - jeg har fokus på å gjøre en god jobb, men også på å følge opp gutta mine, sier Terje Venold, konsernsjef i Veidekke. Her på avslutningskamp med sønnen Moritz, som spiller på Stabæk.
<HLF>Byggeplassbesøk:</HLF> Veidekke bygger alt, fra veier til fjellhall, fra broer og dammer til hus. Her er Terje Venold på vernerunde på boområdet Vestre Voksen i Oslo.
<HLF>Lange dager:</HLF> - Gode grunner for å gi høy lønn er blant annet stort ansvar, lang arbeidstid og ønske fra styret om at man under gitte omstendigheter skal måtte gå på dagen, sier Kristin Clemet.