Løsningen ligger i skogen

Det er flere måter trærne kan hjelpe oss å redde planeten på.

TRONDHEIM (Dagbladet.no):
HVERT ÅR BINDER
skogen i Norge mellom 25 og 30 millioner tonn CO2, ifølge landbruksminister Riis-Johansen. Men det fins flere, og kanskje mindre kjente måter våre bladkledde venner kan hjelpe oss å redde en overopphetet klode på. Andre generasjons bioetanol, for eksempel.

- I dag regner man med at 20 prosent av alle drivhusgasser kommer fra transportsektoren. Alt som kan bidra til å redusere disse utslippene, er viktig, mener forsker Mimmi Throne-Holst ved SINTEF Materialer og kjemi.


DAGENS BIOETANOL
utvinnes hovedsakelig av nyttevekster som dyrkes på verdifullt jordbruksareal. I Brasil, hvor etanol er et veldig vanlig drivstoff, utvinnes etanolen fra sukkerrør. I USA fra sukkeret i mais.

I Europa, for eksempel i Tyskland, utvinnes biodiesel i hovedsak av oljerike vekster som raps. Etisk sett er det problematisk å bruke mat og nyttevekster til å utvinne drivstoff.

Throne-Holst og forskerkollega Karin Øyaas fra Papir- og fiberinstituttet (PFI) jobber derimot med å utvikle neste generasjon bioetanol.

Den kan utvinnes fra trevirke, gress, halm. Eller restprodukter og avfall fra jordbruk, stilken på mais, for eksempel. I det siste tilfellet utnyttes åkeren til å dyrke både mat og materiale som kan bli drivstoff.


- DET HANDLER IKKE OM
enten-eller, sier Øyaas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Førstegenerasjons-drivstoffet vil fortsette å bli produsert. Men vi må utnytte mer av biomassen.

- Og det må til en miks mellom bioetanol, biodiesel og andre biodrivstoff for å få fram alt det miljøvennlige drivstoffet kloden trenger, supplerer Throne-Holst.


- Hva er egentlig bioetanol?

- Sluttproduktet er det samme enten vi snakker om første- eller andregenerasjons bioetanol. Det er rett og slett rein sprit som kan blandes i bensin. Vanlige bensinbiler tåler helt fint inntil 10 prosent etanol i bensinen. I et stort land som Brasil er det helt vanlig med flexifuel-biler, som går på såkalt E85. 85 prosent etanol og 15 prosent bensin. I Norge er det foreløpig bare noen få pumper med E85.


- Hva er fordelene med andre generasjon av bioetanolen?

- Først og fremst at vi ikke bruker jordbruksareal som ellers kunne blitt brukt til matproduksjon, til å dyrke vekster vi kan lage drivstoff av. I stedet kan vi utvinne etanol fra for eksempel trær, som blir det mest aktuelle for oss i Norge


- For meg høres det ut som vinninga går opp i spinninga hvis vi hogger ned skog for å lage drivstoff? Trærne fanger da CO2?

- Denne metoden forutsetter naturligvis at det plantes ny skog parallelt med at det hogges ned. Men husk også at vi har netto tilvekst på skog i Norge i dag. Vi gror rett og slett igjen med så mye skog at det tilsvarer en energiverdi på 30 terrawatt-timer i året, supplerer forskningssjef Petter Støa ved SINTEF Energiforskning.

- I prinsippet kan vi hogge ned dobbelt så mye skog som i dag – og en del av dette kan brukes til biodrivstoff, forteller Støa. 


- Hvordan får man egentlig trær til å bli drivstoff?

- Man setter flis under høyt trykk og høy temperatur, og trevirket kokes på en måte i stykker. Så tilsettes spesielle kjemikalier for å skille ut sukkerartene. Cellulose er rett og slett en type sukker, forklarer Karin Øyaas.

- Og så kan man ved hjelp av gjæring omdanne disse sukkerartene til etanol, altså sprit, på samme måte som gjær og sukker har blitt brukt til å lage sprit her i distriktet i mange år, ler trønderen.

- Dette er en hydrokarbon-basert prosess, akkurat som oljeraffinering. Husk at olje også har vært biomasse en gang for lenge siden. I framtida vil det komme bioraffinerier som erstatter oljeraffinerier og lager de samme produktene i tillegg til drivstoff – materialer og kjemikalier.


- Hvorfor har vi ikke begynt med dette allerede, da?

- Rent teknisk kan vi gjøre det, men det gjenstår litt før dette blir lønnsomt og effektivt. I løpet av 5-10 år vil andre generasjons bioetanol være på markedet. Men det er allerede opprettet pilotanlegg i Sverige, og det samme er på gang i Norge, sier Throne-Holst. 

- Den lille bioetanolen som finnes i Norge i dag, kommer i stor grad fra Brasil. Men også noe fra Sverige, hvor alle bensinstasjoner over en viss størrelse må ha en biopumpe.


- Blir bioetanolen dyrere enn bensin og diesel?

- Det kommer helt an på myndighetene. Drivstoffet vi bruker i dag koster omtrent 1 krone å produsere. Med skatter og avgifter blir salgsprisen på mellom 10 og 12 kroner for diesel og bensin. Per i dag koster bioetanolen 3-4 kroner per liter i produksjon, og den er ikke avgiftsbelagt. Tør politikerne å holde den avgiftsfri, vil prisforskjellen blir en sterk pådriver for å få dette til å slå an, mener forskningsleder Petter Støa.


- Hvor effektivt er biodrivstoffet?

- I forhold til bensin er energi-innholdet i bioetanol 30 prosent lavere per liter drivstoff. Det er nok en grunn til at prisen på bioetanol må gjøres så lav som mulig. Kanskje er noen så miljøbevisste at de velger å ta dette tapet, men prisen blir nok nødt til å være et incentiv.

- Et annet poeng er at dette kan bli norsk verdiskapning. Ferdig utviklet teknologi er også en eksportvare. Vi har allerede bioraffinerier i Norge – Borregaard og Norske Skog er eksperter på foredling av trevirke. Og biodrivstoff tilfredsstiller behovet for overgang til klimavennlig drivstoff, det gir muligheter for en ny norsk nisje innen eksport av fabrikkanlegg, vi kan produsere for det internasjonal markedet – og sikre egne energileveranser.


- Hva med bilindustrien? Er de med?

- Bilprodusentene har naturligvis interesse av å produsere de bilene forbrukerne vil ha. De ønsker seg miljøbiler med en teknologi som likner den de har i dag. Bilindustrien ønsker en utvikling av biodrivstoffteknologien, sier Støa.


- Så nå er det bare å vente?

- Akkurat nå er det ute et forslag til direktiv i EU om at 10 prosent av energiforbruket i transportsektoren skal være fra biodrivstoff. Det betyr at vi snart må ha dette på plass.

- Det finnes penger nok og lyst nok til å la dette skje ganske raskt. Men norsk industri trenger løfter om stabile nok rammebetingelser. De krever sikker inntjening på lang sikt, og at det ikke kommer plutselige avgiftsoverraskelser hvis det kommer en ny regjering om 3 år.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

EKSPERT: Karin Øyaas ved Papir- og fiberinstituttet leder et prosjekt for å trekke ut sukkerarter fra trevirke mest mulig effektivt og lønnsomt.
RAFFINERT: Et bioraffineri kan i likhet med et oljeraffineri produsere både drivstoff, kjemikalier og ulike materialer.
MILJØDRIVSTOFF: Bioetanol er foreløpig vanskelig tilgjengelig i Norge. Dessuten må du ha en flexifuel-bil for å få stor miljøeffekt ut av drivstoffet. I tillegg produseres dagens bioetanol i stor grad på dyrebart jordbruksareal.
NOK SKOG: Det gror så mye skog i Norge at vi kan hogge ned det dobbelte av hva vi gjør i dag, mener Støa. - Og en del av dette kan gå til biodrivstoff.
LITE UTBREDT: Det er foreløpig bare noen få stasjoner i Norge som har bioetanol i pumpene, blant annet på Storo i Oslo og Nardo i Trondheim.
EKSPERT: Petter Støa ved SINTEF Energiforskning mener myndighetene kan avgjøre om dette drivstoffet slår an eller ikke.
EKSPERT: Mimmi Throne-Holst ved SINTEF Materialer og kjemi jobber med å få fram andre generasjons bioetanol fra blant annet trær og landbruksavfall.
RESTPRODUKT SKAL BLI BIOETANOL:</B> Stilken på mais kan brukes til å lage drivstoff.
HÅP I SKOGEN: Flere norske forskere jobber med andregenerasjons bioetanol, som framstilles av trevirke og annet materiale som ikke dyrkes der man ellers kunne dyrket mat.
MILJØBIL: Flere bilprodusenter, blant dem Saab, Volvo og Ford, har lagd flexifuel-biler som kan gå på 85 prosent bioetanol og 15 prosent bensin.