Lot bildene råtne

Edvard Munchs bilder er fulle av stearin, fugleskitt, rifter og hull.

-FUGLESKITT? Å ja, det er det på svært mange bilder. De sto ute i hagen på Ekely, og der vanket fuglene og hjalp til med sin spesielle teknikk. Han gjorde aldri noe med sånt, han ville ha det der, forteller pensjonert konservator Jon Thurmann-Moe til Magasinet på nett, og legger til: - Edvard Munch behandlet bildene særdeles hardt. HESTEKUREN. Jon Thurmann-Moe er den i Norge som antakelig har tatt i flest av Munchs bilder. 77-åringen kom til Munchs hjem Ekely 1. januar 1950, seks år etter malerens død. I Munchs atelier skulle han bli værende i 50 år. Thurmann-Moe tror selv han har tatt i 99,9 prosent av det den store kunstneren malte. Og arbeidet med kunstverkene var utfordrende. Det sørget Munchs «hestekur» for. - Usedvanlig spennende var det. Munch startet med det han kalte hestekuren allerede i Berlin i 1893. Plutselig satte han bildene sine ute i sol og regn, senere snø og kulde. De sto ute i flere år. Ja, noen bilder fikk stå flere enn to år ute. De råtnet! Det brydde han seg ikke om, sier Thurmann-Moe. HAN VILLE HA DET GAMMELT. Forfatter og kunsthistoriker Atle Næss som 9. september slipper «Munch - en biografi», forteller at Munch ønsket seg bilder som minner mer om fresker. - Utførselen og ideen var det viktigste, når det var over var han ikke så bekymret for bildene. «En genial tanke kan aldri dø» sa han, forklarer biografen til Magasinet på nett. For alt som var blankt og nytt bød maleren imot. Han satte bildene ut for å gjøre dem eldre. SØLTE I FYLLA. På «Skrik» som henger på Nasjonalgalleriet kan man se at en klatt hvit stearin har festet seg på bildet. Stearinen har aldri blitt fjernet, for man tror det var Munch selv som sølte det. - Ja, det ser man godt. Jeg tror Munch kanskje har flyttet på lyset mens han malte, så har det kanskje rent litt over på bildet, sier Thurmann-Moe. Munch malte dette bildet i 1893 og en tysk malerkollega forteller om perioden i sin selvbiografi. De to ranglet sammen i Berlin, og var oppe til langt på natt. En tidlig morgen kom han på besøk til Munchs atelier. Der lå bildene strødd på gulvet, Munch kunne sparke i dem, mens andre sto på vasker, kommoder og andre møbler. De helt nymalte bildene kunne man lett komme i skade for å tråkke på. Munch selv malte ofte i fylla når han kom hjem fra byen, og da virret han nok med stearinlysene. Men dette brydde ikke maleren seg om. Høsten 1892 ble noen av disse bildene utstilt i Berlin. Bilder som «Kyss», «Melankoli» og «Angst» førte til stor skandale, og utstillingen måtte lukkes en uke etter åpningen. Senere kom «Skrik» til i denne rekken, og dette ble Munchs ekspresjonistiske gjennombruddsverk. FLASSET AV. Flere har vitnet om Munchs lemfeldighet med bildene. En tysk legevenn han hadde da han bodde i Berlin hjalp ham å fremdyrke sin teknikk. De to vrimlet sammen i bohemkretsen der alle kunstnerne møttes, og legen, som var opptatt av kunst, kjente både Munch og Strindberg. Av ham fikk Munch et nytt stoff som vanligvis ble brukt til å lime møbler. Dette brukte han som bindemiddel i stedet for olje, og slik fikk han tørre, matte bilder. Det var slik han ville ha det. Malingen ble tørr og sprakk opp. Munch ønsket seg et pastellaktig preg og likte at partier skallet av. - På mange bilder har over halvparten av malingen flasset av. Mange har rifter og huller og mange råtnet rett og slett helt eller delvis bort, forteller Thurmann-Moe. EN MISFORNØYD VENN i Hamburg oppsøkte både post- og tollvesen for å klage da han i 1912 fikk et maleri av Munch. Han var jurist og en perfeksjonist uten like. Vinterlandskapet som Munch hadde malt til ham var han glad for å få, men han oppdaget med en gang at det var fullt av hull og rifter. Dette irriterte ham voldsomt. Tollvesenet bedyret imidlertid sin uskyld. Vennen skrev da et brev til Munch og fortalte om det forferdelige som hadde skjedd. - Jeg er lei for det som er skjedd, men du må være oppmerksom på at alle mine bilder har hull og rifter. For at det skal være en ekte Munch må de ha det, svarte Munch sin venn. DE TO MALERIENE som er stjålet nå har ikke vært utsatt for hestekuren, det tror Thurmann-Moe er en tilfeldighet. - Det kom litt i rykk og napp. Det var perioder da han ikke satte ut bilder. «Den første løsrivelse» som nå har erstattet det stjålne «Skrik» i Munchmuseet fikk hestekuren. «Kvinne og døden» fikk en voldsom behandling. Bildet har hull med masse avskalling og vannskjolder. Særlig bildene forfatteren malte på Ekely på Skøyen ble utsatt for hestekurer. Hit flyttet Munch i 1916 og ble boende i 30 år, til han døde i 1944. MED BREDE PENSELSTRØK. Enken etter skipsreder Thomas Olsen, Henriette Olsen, sto modell for Edvard Munch og ble selv utdannet maler. Hun har fortalt at mannen hennes fikk streng beskjed av Munch at maleriene måtte ut til soling en gang i mellom, for da forvitret de. - Flere hundre bilder fikk slik behandling, og det var absolutt ikke bra for dem. Et bilde med tre portretter malt tidlig på 1890-tallet er særdeles hardt skadd. På et annet bilde er 50 prosent av malingen borte. «Vampyr» som ble stjålet fra Munchmuseet i 1988 var sterkt skadet etter Munchs behandling. KONSERVATOREN FORTELLER at den harde behandlingen på ingen måte har herdet bildene til Munch. Den har tvert om gjort dem skjørere. Om de to stjålne bildene forteller han at de var i god stand før det ble ranet fra Munchmuseet. - «Skrik» er malt på papplate. Den er litt frynsete i kantene, det blir lett papplater. Men ellers er den i god stand. Et støt på baksiden vil neppe være helt alvorlig for det. Mer redd er Thurmann-Moe for «Madonna»: - «Madonna» er i førsteklasses stand, men det er særlig følsomt for mekaniske skader. Det er på tynt, gammelt lerret. Det skal lite til å få en alvorlig skade på det. Begge bildene var absolutt holdbare i lang framtid. Men uvøren behandling fra kunsttyver vil raskt kunne ødelegge bildene, og Thurmann-Moe er bekymret og lei seg for det som har skjedd. - Bildene er absolutt følsomme. Dette var usedvanlig trist. To helt sentrale bilder av Munch er borte, sier konservatoren. - JEG HAR SYNDET. - Nasjonalgalleriet fernisserte noen av bildene av Munch som de kjøpte. Da ble han ergerlig, forteller Munchbiograf Næss. Vanligvis fernisserer man alle oljemalerier, de får et glatt, beskyttende lag, men det likte altså ikke Munch. Mange av bildene har etter Munchs død blitt forsøkt reparert, malt over og pusset på av ivrige konservatorer. - Ja det har dessverre skjedd i stor grad. Det har vært tradisjonen å male over når et bilde er skadet. Hull skal lappes, og det skal renses og legges ferniss. Det skjedde mye med hans bilder, jeg har selv gjort en del på dem. Jeg har også syndet her. Jeg kjente ikke til hestekuren da jeg startet arbeidet med dem, sier Thurmann-Moe. - Munch betraktet ferniss som vandalisme. I dag ville jeg absolutt ikke gjort det. De senere årene har vi også bevart bildene slik som de er. Dessverre blir man alt for sent dus med kunstneren Munch og hans behandling av bildene, avslutter konservatoren med et livslangt forhold til Norges best kjente maler. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

<B>SLITT:</B> Deltalj fra det samme bildet. Mange hundre av Munchs bilder fikk særdeles hard behandling. <br>Foto: SCANPIX
HARD SKADD:</B> Munchs «Vampyr» som ble stjålet fra Munchmuseet i 1988 er svært hardt skadd. Bildet gikk gjennom Munchs hestekur, og har store vannskjolder og avflassende maling.<br>Foto: Munchmuseet
ET NÆRMERE BLIKK:</B> Nærbilde av «Forskerne» viser store avskallinger. <br>Foto: SCANPIX
EN TALENTFULL FOTOGRAF:</B> Munchs tok dette bildet av seg selv. <BR>Foto: SCANPIX/EDVARD MUNCH
FORSKERNE: Munchs maleri er hardt skadd. Men det ser man først når man titter nærmere på maleriet. <br>Foto: SCANPIX
MALTE UTE:</B> Munch i sitt friluftsatelier i Kragerø. Foto: Munchmuseet
HER BLE BILDENE SATT UT:</B> Munch flyttet til Ekely på Skøyen i 1916. Svært mange av bildene han malte her måtte stå i årevis ute i regn og snø. Noen av dem råtnet, andre fikk sprekker og ble matte. Det var slik maleren ville ha dem. Han mente at maleriene ikke var ekte Munch om de ikke hadde vært gjennom hestekuren, som han kalte den. <br>Foto: SCANPIX
MED STEARIN:</B> Nasjonalgalleriets utgave av Skrik har en stor stearinklump som kunstneren antakelig sølte på bildet selv. <br>Foto: SCANPIX
<B>HAR EN FINGER MED I SPILLET:</B> Jan Thurmann-Moe jobbet som Munch-konservator i 50 år. Han er antakelig den som har vært borti flest av mesterns bilder. Her er han i kunstnerens atelier på Ekely på Skøyen i 2000. <br>Foto: Rolf M. Aagaard/SCANPIX