Lovens lange arm

Aldri før har USA hatt en mer populær justisminister enn John Ashcroft (60). Og aldri før har de hatt en så mørkeblå en.

EN JEG KJENNER ved et lokalt postkontor her i byen som synes Amerika er inne i en farlig høyrekurve, avleverte en finte om justisminister John Ashcroft da jeg var innom forleden. En kunde i luka ved siden av som ikke ville ha moderne, selvklebende frimerker, men sånne til å slikke på, irettesatte ham straks og høylytt: «Etter mitt syn er John Ashcroft den beste justisminister dette landet noensinne har hatt, og jeg synes ikke det er riktig at en person som lønnes av staten skal rakke ned på ham i arbeidstida.»76 prosent av det amerikanske folket mener i en meningsmåling noenlunde det samme som frimerkekjøperen. Ashcroft er den mest populære justisministeren, og trolig den mest høyrevridde, som har sittet i embetet. Han har klart å skremme noen av sine tidligere allierte, liberalistene. De er jo imot all statlig inngripen, uansett om den kommer fra høyre eller venstre. Ashcroft er bare imot det som kommer fra venstre.{ndash}Hvis jeg fikk sjansen til å få vedtatt bare en eneste lov, skulle det være å grunnlovsfeste retten til liv for alle ufødte barn, sier Ashcroft til The New Yorker og markerer sitt dypfølte engasjement i abortmotstanden. Drømmen er at han skal få delta når president George Bush får sjansen til å utnevne en ny dommer i USAs høyesterett som snur flertallet på fem mot fire som i dag opprettholder retten til selvbestemt abort.Dette handler om en trossak for pinsevennen Ashcroft. FAREN ROBERT var en av lederne i menigheten Guds forsamlinger, og John vokste opp i Springfield i Missouri, der menigheten har sitt hovedkvarter. Ashcrofts bestefar var innvandrer fra Nord-Irland. Etter en alvorlig arbeidsulykke ble bestefaren omreisende predikant.På åttitallet var Guds forsamlinger en av de raskest voksende menighetene i USA, blant annet på grunn av TV-predikantene Jim og Tammy Bakker og Jimmy Swaggart. Veksten stoppet opp da de to første ble grepet i svindel og Jimmy Swaggart havnet i dametrøbbel.Det har ikke rokket ved troen til John Ashcroft.Han sier at som pinsevenn var han «et rart dyr» da han studerte juss ved Yale. {ndash}Men hvis du krummet nakken og løp noen over ende på fotballbanen, oppnådde du å få respekt. Folk ble villige til å godta dine særegenheter uten fordommer.Som guvernør i Missouri forbød han alkoholservering i guvernørboligen. I justisdepartementet har han montert et forheng foran artdecostatuen av Fru Justitia slik at hennes ene, blottede bryst ikke skal komme på TV sammen med ham noen gang.SOM JUSTISMINISTER og sjef for den største kriminaletterforskning i amerikansk historie har han lyktes i å svekke hevdvunne demokratiske rettigheter og rettsbeskyttelse ved å bulldosere gjennom historiske utvidelser av påtalemaktens fullmakter.Ashcroft deler sitt univers inn i to: det gode og det onde. Med denne innstillingen møtte han sine kritikere i Kongressen da han la fram fullmaktslovene han kalte «USA Patriot Act». Alle som kritiserte ham og hans forslag, sa Ashcroft, bisto nasjonens fiender, og satte dermed likhetstegn mellom kritikk av justisministeren og landsforræderi.Senatorer som Edward Kennedy, Patrick Leahy og Dianne Feinstein lot seg kue og sa ikke noe. Ashcroft fikk det meste som han ville.«På mange måter har Ashcroft skapt det mest politiserte justisdepartementet siden jeg kom hit. Jeg mener det er under departementets verdighet,» sier senator Patrick Leahy fra Vermont.Vedtaket av fullmaktslovene var en søt hevn fra året før. Det rystet og sjokkerte Ashcroft at 42 av hans tidligere kolleger i Senatet stemte imot ham. De første månedene i Bush-regjeringen holdt han en lav profil og dro hjem til farmen i Missouri torsdag ettermiddag og dukket ikke opp igjen i Washington før en gang utpå mandagen. Han har samlet rundt seg en indre sirkel av politiske medarbeidere fra høyresiden i partiet, og holder departementsjuristene på armlengdes avstand.Terrorangrepene snudde opp ned på alt. Ashcroft fikk telefonen den 11. september på en sikker linje mens han satt i et fly sammen med noen av sine nærmeste medarbeidere. {ndash}Vår verden er blitt helt forandret, sa han da han la på røret.Det hadde han rett i. I departementets budsjett som han hadde lagt fram dagen før, foreslo Ashcroft mange påplussinger. Ingen av dem hadde noe med antiterrorvirksomhet å gjøre.Til The New Yorker sier han at oppgaven nå er «å redde uskyldige liv fra framtidige terrorhandlinger».{ndash}Hvis du venter til du kan ilegge straff for en forbrytelse som angrepet på The World Trade Center, vil det være mange tusen mennesker som først må dø. Ingen ting kan gjøre opp for noe slikt. Dette forsterkes når gjerningsmennene med hensikt utsletter seg selv idet de gjennomfører forbrytelsen.JOHN ASHCROFT RANGERER nå blant Bush-regjeringens tungvektere sammen med visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og den nasjonale sikkerhetspolitiske rådgiver Condoleezza Rice.Det preger Ashcroft at terrorangrepene der nær 3000 mennesker døde, skjedde mens han var justisminister. Presidenten ga ham marsjordren «John, du må bare sørge for at dette ikke skjer igjen». Ashcroft jobbet døgnet rundt og opptrådte ustoppelig i alle TV-kanaler med nye utspill, advarsler, kommentarer og forsikringer i tida etter angrepene.FBI og påtalemyndigheten ble omprogrammert fra å finne de skyldige i en terrorhandling til å avsløre dem før terrorangrepet kunne settes i verk. 1200 mennesker ble satt i fengsel, selv om bare et dusin av dem er konkret mistenkt for å ha tilknytning til al-Qaida eller Taliban. {ndash}Folk som sitter i fengsel, kan ikke myrde uskyldige, eller bistå i terrorhandlinger, sier Ashcroft, som før forvandlingen mente at hemmelig bevisførsel var et overgrep mot borgernes rettigheter. Nå nekter han å utlevere dokumenter selv om hans departement har tapt i retten.Parallelt med felttoget mot terroren har Ashcroft kommet godt i gang med å sikre presidentens høyre flanke ved å fremme hjertesakene derfra. I JUSTISDEPARTEMENTET er det mange som mener Ashcroft feier til side juridiske vurderinger og standpunkter som er blitt opprettholdt både av republikanske og demokratiske regjeringer gjennom flere tiår. For ett år siden skrev Ashcroft et brev til årsmøtet i National Rifle Association. Der sto det at den ferske justisministeren mener at den amerikanske grunnlovens «Second Amendment» gir hver enkelt amerikaner rett til å eie og bære skytevåpen. Inntil da var justisdepartementets mening at grunnloven bare beskytter en rett til å eie våpen knyttet til delstatenes organiserte heimevern. NRA jublet over kuppet fra Ashcroft, som er livslangt NRA-medlem. Det hagler nå med søksmål mot departementet fra organisasjonene som forsvarer de demokratiske rettighetene og individets rettssikkerhet i USA. Ashcrofts justisdepartement har allerede lidd et par sviende nederlag. Men justisministeren har altså folkeflertallet i ryggen.The New Yorker spekulerer rundt at Ashcroft blir visepresident dersom Dick Cheneys mange hjerteinfarkt hindrer ham fra å stille opp i 2004. Det takker nok Ashcroft ja til. Han forsøkte seg som presidentkandidat mot Bush. Da sa han i en valgkamptale at «det har aldri vært større behov for å heise fanen for ufortrøden konservatisme enn akkurat nå». Han fikk støtte fra de kristne fundamentalistene, men trakk seg før det ble alvor. I stedet forsøkte han å bli gjenvalgt som senator fra Missouri med tidligere guvernør Mel Carnahan som demokratisk motkandidat. Det ble en brutal valgkamp mellom to tidligere guvernører og høyprofilerte politikere i delstaten. TRE UKER før valgdagen styrtet Mel Carnahans tomotors Cessna-fly med sønnen Randy ved spakene. Carnahan, sønnen og en medarbeider ble drept. Det var for seint å trekke Carnahans navn fra valgseddelen. I stedet erklærte Jean Carnahan at hun ville ta imot en utnevnelse i mannens sted dersom han vant. Ashcroft ble slått med femti tusen stemmer av en mann som hadde vært død i tre uker. Seks uker seinere utnevnte Bush ham til justisminister. For Ashcroft bekrefter det at han styres av høyere makter.{ndash}I alle disse tilfellene lå den en kime til større muligheter, sier han. {ndash}Du vet, min bror sier at jeg er den heldigste mannen i verden. Han sier til meg at «hvis du faller i kloakken, vil du komme ut gomlende på et skinkesmørbrød».{ndash}Etter hver korsfestelse følger en oppstandelse, har han også sagt. Ashcroft utfordrer selvsagt ikke Bush i 2004, men i 2008 er han bare 66, og etter Ronald Reagan er ikke det noen alder for en amerikansk president.{ndash}Jeg er ingen Reagan, sier Ashcroft når The New Yorker spør.Det er sant nok, men er egentlig ikke svar på spørsmålet, og han har jo allerede tenkt tanken på å se seg selv i Det hvite hus. halvor.elvik@dagbladet.no

<HLF>Populær:</HLF> 76 prosent av amerikanerne mener John Ashcroft er den beste justisministeren USA har hatt. Foto: Scanpix/Reuters
<HLF>Radarpar:</HLF> John Ashcroft og president George W. Bush kom stadig med nye utspill, advarsler og forsikringer i tida etter terrorangrepene. Foto: Scanpix/Ap
<HLF>Høytidelig:</HLF> Mens kona Janet så på, ble John Ashcroft innsatt som justisminister under en seremoni i Justisdepartementet i mars i fjor. Foto: Scanpix/Ap