Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Luksusdyr

Alt er en overgang, sa reven da han ble flådd. For få år siden sa moteskaperne nei til pels. Nå drar de til pelshuset Saga Furs for å finne inspirasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I EN STOR HAGE, like utenfor København, ligger et hvitt herskapshus med stråtak. Hagen har svømmebasseng og velklipte plener. Spisesalen bugner av lekker mat. Alle rommene er innredet med møbler i skandinavisk design. Stedet gir «en helt spesiell følelse», forteller de som har vært der. {ndash}Vi pleier å si at folk kommer inn som en person {ndash} og ut som en annen, sier Morten Sauer i Pelsinform.Han snakker om Saga Furs of Scandinavias designsenter i Vedbæk. Senteret åpnet i 1988. Siden den gang har senteret hatt 20000 besøkende. Hit kommer designere, buntmakere, moteskolestudenter og journalister fra hele verden. Blant dem finner man de norske hoffdesignerne Ove Harder Finseth, Wenche Lyche og Kjell Torheim, samt en rekke norske motejournalister. Gjestene blir traktert. De bor og sover under samme stråtak. De spaserer i hagen, de nyter den kreative og inspirerende atmosfæren. Og så får de leke seg. Med pels. Ekte pels preger motebladenes reportasjer. Designere som Versace, Valentino, Giorgio Armani, Calvin Klein og Jean Paul Gaultier bruker pels i sine kreasjoner. Norges nybakte kronprinsesse har klassisk kåpe med pelskrage. Det er rever i designbutikkene langs Bogstadveien og mink rundt tenåringsjentenes halser. Naomi Campbell strutter nå nedover catwalken i et rådyrt pelsdyr. FOR NOEN GANSKE FÅ ÅR SIDEN hadde det vært utenkelig. Da stilte supermodeller, ja, nettopp Naomi Campbell, nakne i antipelskampanjer under mottoet «I\'d rather go naked than wear fur». Designerne Giorgio Armani, Calvin Klein og Jean Paul Gaultier lovet høyt og hellig at de aldri ville la dyr lide for design. Pelsbransjen slet med dalende omsetning. Det var ikke politisk korrekt å gå rundt i pels. Slik er det ikke lenger. Ifølge pelsindustrien. Saga Furs of Scandinavia eies av skandinaviske pelsprodusenter. Disse produserer mink- og revepels. Saga markedsfører skandinavisk pels, spesielt mot den internasjonale motebransjen. På Sagas designsenter utvikles nye teknikker for behandling av pels og nye produkter fortløpende.{ndash}Tidligere ble pels oppfattet som et produkt i utakt med tida. Vi gjorde en forbrukerundersøkelse som viste at forbrukerne var positive til pels, men at de syntes det var vanskelig å finne produkter som passet. Vår jobb har vært å gjøre pels til noe som oppleves som moderne. Saga har ført an i utviklingen av nye pelsprodukter. Vi har gått til moteindustrien og vist dem våre nye produkter, sier Tom Steifel-Kristensen hos Saga Furs. Saga Furs of Scandinavia samarbeider også med møbelbransjen. Oktober 2001 innredet de en 400 m² stor leilighet med klippet, farget og strikket mink- og revepels, og inviterte presse og møbelprodusenter. {ndash}DET ER IKKE BARE OVERFOR moteverden pelsbransjen har ført en vellykket kampanje, sier Siri Martinsen i dyrevernorganisasjonen NOAH. {ndash}De har tydeligvis hatt en kampanje overfor media også. Historien gjentar seg hver høst. Pelsbransjen sender ut pressemeldinger om at omsetningen øker, og media sjekker sjelden fakta. Men i sine interne blader klager pelsindustrien fremdeles over dårlige tider.I 1999 erklærte pelsbransjen at pelsen endelig var tilbake i motebildet. Samme år, i Norsk Pelsdyrblad, uttaler administrerende direktør Einar Storsul: «Pelsdyrnæringen i vårt land har tatt de største prosentvise reduksjoner i produksjonen sammenlignet med de andre nordiske landene [...] Nå tåler vi knapt en ytterligere reduksjon om vi skal makte å bevare vår infrastruktur.» I 2000 uttalte pelsdyravlernes hovedorganisasjon Pelsinforms pressekontakt, Grethe Kverme, at pels var i vinden som aldri før. Men i Norsk Pelsdyrblad fortalte lederen av Pelsdyralslaget, Odd Harald Nordsveen: «Det siste året i det gamle århundret skulle vise seg å bli et historisk dårlig år for pels-oppdretterne, da skinnprisen knapt dekket fôrkostnadene.» Pelssalget dalte dramatisk i 1989. Jappetida var over, vintrene milde. 1992 var bunnivået i Norge med en omsetning på 155 millioner kroner. I år forventer Norges Pelsdyralslag at omsetningen ender på 350 millioner kroner. 90% av all pels som produseres i Norge eksporteres. Pelssalget foregår på internasjonale auksjoner. Mye av pelsen havner i Kina og tidligere østblokkland. I mange EU-land strammes det inn på produksjonen av pelsdyr. {ndash}Flere land har innført svært strenge lover som regulerer pelsdyravl. Ikke bare forfengeligheten taler. Å være etisk bevisst er også moderne. Flere land har innført strenge lover som regulerer pelsdyravl, sier Martinsen.I STORBRITANNIA BLIR DET fra år 2003 forbudt med pelsfarmer. Ingen dyr skal ales opp for forfengelighetens skyld, heter det. 13 britiske pelsfarmer legges ned. Nederland følger hakk i hæl, og har gitt pelsdyrfarmerne dødsdom i 2008. Sju EU-land har innført svært strenge regler for pelsfarming. I Italia er pelsfarming bare lov på svært strenge vilkår: hver mink må ha tilgang til et badebasseng. Svenskene har gjennomført en liknende lov. Dyr som skal ales opp til å bli pels skal få oppføre seg så naturlig som mulig. «Det stilles store krav til reveholdet {ndash} så store at tradisjonelt revehold ikke lenger får forekomme. Dette er et eksempel på at dyrenes interesser og behov får fortrinnsrett foran næringens interesser {ndash} selv når dette kan føre til at en hel næringsgrein forsvinner», står det i den svenske jordbruksministeren Margareta Winbergs rapport «Lyckliga djur {ndash} etiska og moraliska perspektiv på djurhållning». De svenske sosialdemokratene, som har flertall i Riksdagen, ønsker å forby pelsdyravl helt. {ndash}DET ER MERKELIG at Norge stiller i bakerste rekke når det kommer til dyrevern. Det er merkelig at vi ikke følger opp våre nabolands politikk innen dyrevern, sier Live Kleveland Karlsrud, styremedlem og pressekontakt i Dyrevernalliansen.I Norge er det bare SV som går inn for ett liknende forslag. Men alle de norske ungdomspartiene, unntatt Senterungdommen, støtter forbudet om pelsforbud. {ndash}Dette burde være et hint til moderpartiene om at norsk ungdom ønsker en forandring, sier Karlsrud.Politikerne synes her ikke å være på lag med folk. 56% av befolkningen mener at pelsdyravl er galt, ifølge en undersøkelse Opinion utførte for Dyrebeskyttelsen i desember 2000.DE FLESTE NORSKE MOTEBLADENE har en særdeles pragmatisk holdning til pels. Elle, Henne og Tique viser pels {ndash} i hvert fall når det er moderne. {ndash}Vi rapporterer om hva som er i motebildet. Så sier vi heller på kommentarplass hva vi mener om pels. Jeg vil ikke stille meg som moralsk dommer, sier redaktør i Tique, Tone Skårdal Tobiasson. Norske Elle startet opp i 1997 med Cecilie Larvaag som redaktør. Hun nektet å trykke moteserier med pels. Da Signy Fardal tok over redaktørstolen endret hun profilen. Nå trykker bladet pels {ndash} når pels er i motebildet.{ndash}Jeg har aldri vært motstander av at moteblader skal vise pels. Vi er et moteblad. Vi skylder leserne å holde dem oppdatert om hva som skjer på den fronten, sier Fardal som ikke selv bruker pels.{ndash}Det at man viser en pelslue fra catwalken betyr ikke at man støtter pelsoppdrett, mener Fardal.Hilde Marstrander var moteredaktør i Elle fra 1997, og en av pådriverne bak pelsforbudet. Nå er hun moteredaktør i Femme. Hun er forferdet over motebransjens holdningsløshet. {ndash}Det er helt høl i hodet! Tenk ikke å ta standpunkt til pels! Motebladene er med på å skape idealer for unge kvinner, sier Marstrander.Hun mener det er fullt mulig å lage et moteblad uten å vise pels, men at det vil føre til færre annonsører.{ndash}En av grunnene til at motebladene viser pels er tilbudene om annonsekroner fra pelsprodusentene. Det Nye har en noe yngre målgruppe enn disse bladene. Bladet viser ikke ekte pels.{ndash}Primært fordi leserne tar avstand. Men også fordi jeg som redaktør ikke synes noe om at man tar livet av dyr for å få seg en pels, forteller sjefredaktør Kristin Ma Berg.{ndash}Jeg har ikke noe imot at eskimoer kler seg i sel-skinnspels, eller at beboerne på Svalbard ikler seg en gammel pels de har arvet. Noen steder er det så kaldt at pels er det eneste alternativet. Vi andre trenger ikke pels, og i alle fall ikke pels fra dyr det er lite av, eller som er alet opp med pelsproduksjon for øyet.Motemagasinet Fjords har samme holdning til problematikken. {ndash}Vi viser ikke pels fra dyr som bare er alet opp for å bli pelsdyr, sier Pauline Nærholm, moteredaktør i Fjords Magazine.300 DESIGNERE VERDEN OVER samarbeider med Saga Furs of Scandinavia. Mannen som designet Mette-Marits brudekjole, Ove Harder Finseth, er en av dem.{ndash}Det er fantastisk inspirerende å være hos Saga Furs. Når man drar derfra har man tusen ideer i hodet, sier designeren. Finseth bruker ikke mye pels, mest som pynt og tilbehør. Ved Sagas designsenter fikk han mulighet til å eksperimentere.{ndash}Hos Saga sier de aldri «Nei, det er ikke mulig» forteller en entusiastisk Finseth. Han har aldri vært personlig motstander av pels, men syntes lenge at pels var et gammeldags materiale. {ndash}Pels er ikke bare 20 kilo tunge, gamle bestemorskåper. Nå kan man lage pels som veier 1,5 kilo.Designerne som kommer til Saga får innkvartering i det hvite herskapshuset, som ble bygd for en dansk operasanger. {ndash}Alle designere som kommer hit får et besøk på en pelsdyrfarm. Der kan de se hvordan dyrene har det og stille spørsmål, sier Saga Furs Tom Steifel-Kristensen. Pels-workshoppene trekker folk som ønsker å eksperimentere med teknikk og design. Saga har utviklet teknikker som gjør pelsen lettere å bære, lettere å rense og lettere å farge. {ndash}Når motebransjen skal produsere neste års vinterkolleksjon, noe som foregår i disse dager, kommer de til oss, sier Steifel-Kristensen.«SAGAs mål er å fortsette å inspirere, oppmuntre og fornye bruken av pels, samt å sørge for at SAGA rev og mink innehar en ledende rolle i kolleksjoner innen haute couture- og prêt-à-porter,» skriver Saga på sine nettsider.I NORGE SAMARBEIDER Norsk pelsdyralslag tett med moteskolen ESMOD. Sagas pressesjef Steifel-Kristensen har ikke møtt mye motstand mot pels i motebransjen. {ndash}Mange har syntes at pels var vanskelig å jobbe med, særlig på grunn av pelsens image som et gammeldags produkt. Vår oppgave er å få designere til å bli mer positive til pels. Og det tror jeg vi har lyktes med. Bli med i diskusjonen: Heller naken enn med pels?

<HLF>Fra da til nå:</HLF> I 1994 var Naomi Campbell pelsmotstander. Nå ifører hun seg gjerne pels på catwalken.
<HLF>I saksa:</HLF> Moteindustriens interesse for denne revens pels er økende.
<HLF>Tar seg en rev:</HLF> Klesdesignerne bruker pels igjen. Her et hodeplagg fra Diors John Galliano. Foto: Scanpix/EPA
Hele Norges coronakart