Lukten av barnelik om morgenen

I fjor sammenlignet en amerikansk Irak-offiser sine soldater med oberst Kurtz fra «Apocalypse Now». Så ble alt mye verre.

SERSJANT TOM COFFEY går langs den irakiske elva Eufrat i 46 steikende celsiusgrader. Hans middels godt utstyrte soldater leter etter en metallpåle i sanden som ifølge en lokal informant markerer et våpenlager amerikanerne vil beslaglegge. Intet kjennemerke er å se langs den palmekledde elvebredden, og Coffey stoler ikke på noen.

- Det har kommet meldinger om ei snikskytterrifle der ute. Kanskje de ringte inn den andre meldingen bare for å få oss ut hit og få en skuddmulighet? Kaliber 50 vil gå rett gjennom de skuddsikre vestene vi har, sier sersjanten og speider mot bygningene på den andre sida av elva, før han utbryter:

- Hvorfor føler jeg at jeg er i en jævla Vietnam-film?

SOLDATENE «KLIKKER», de er skjøre under alt presset, overarbeidet, desillusjonerte, de var psykisk uforberedt, skriver mediene hjemme i USA.

Scenen innledningsvis er hentet fra en artikkel den prisbelønnede avisjournalisten Tom Lasseters skrev i august i fjor, da han fulgte en gruppe soldater i Anbar-distriktet, mange av dem sendt til Irak for tredje gang.

- Det er veldig likt slik det var i Vietnam, da Viet Cong kom ut og lot som om de var vennene dine. Man kjemper mot en fiende som er på hjemmebane, og du vet ikke hvem som er hvem, sa 23 år gamle Jared Vilder til Lasseter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Like før hadde en av hans overordnede med et nødskrik hindret en soldat i skyte en sivilist på gata fordi han holdt en mobiltelefon (potensiell bombe-fjernkontroll) til øret.

I samme område, 240 kilometer nordvest for Bagdad, ligger landbruksbyen Haditha.

- Der kan du ikke vite hvem som er en skurk før han skyter deg, fortalte en anonym soldat til magasinet Time tidligere i år.

NOEN AV HANS KOLLEGER gjorde ikke engang et forsøk på å skille mellom venner og fiender 19. november 2005.

En kolonne med pansrede amerikanske Humwee-biler på et rutineoppdrag stoppet opp i Haditha i 07.15-tida da en hvit drosje kom mot dem. Samtidig som soldatene signaliserte til taxisjåføren at han skulle stoppe, eksploderte en hjemmelaget bombe under et av de militære kjøretøyene og drepte Miguel «T.J.» Terrazas fra Texas.

De fem personene i den motgående drosjen ble ifølge soldatenes forklaringer beordret ned på bakken, men flyktet i stedet til fots i kaoset. Alle ble skutt og drept. Passasjerene viste seg å være fire uskyldige studenter, kjørt av en helt vanlig drosjesjåfør.

Så tok flere av de 13 soldatene i troppen seg inn i et bolighus, ifølge ABC Nightline under kommando av den 25 år gamle sersjanten Frank Wuterich. Nøyaktig hva som skjedde da soldatene massakrerte offer nummer seks, sju, åtte, ni, ti, elleve og tolv denne morgenen er ennå uklart.

I neste hjem drepte soldatene åtte ubevæpnede sivile, også her var det kvinner og barn blant ofrene. Offer nummer 20 skal ha blitt skutt i ryggen da han prøvde å flykte, før representantene for troppen «Kilo Company» drepte ytterligere fire irakere.

Blant likene som lå igjen etter amerikanernes antatte hevnaksjon var seks barn i alderen to til elleve år.

- VI HØRTE MASSE skyting, så ingen av oss gikk utendørs. Det var dessuten veldig tidlig, og vi hadde fremdeles nattklærne på. Da soldatene kom, ropte de ting på engelsk. Så gikk de inn i rommet der pappa satt og ba med Koranen. Så hørte vi skudd, fortalte en av svært få overlevende, ni år gamle Eman Waleed, til Time.

Amerikanerne kom deretter inn i stua.

- Jeg så ikke ansiktene deres så godt, bare geværene. Jeg så på da de skjøt bestefar, først i brystet, så i hodet. Så drepte de bestemor, konstaterer jenta.

Niåringen og hennes ett år yngre bror lå i et hjørne, mens de voksne som prøvde å skjerme de to mot kulene, selv ble drept. Søskenene ble skadet, men overlevde etter å ha blitt fraktet til sykehus av irakiske soldater.

Ett av de totalt 24 ofrene, i den siste bygningen, skal ha blitt funnet ved siden av et AK-47 maskingevær. Ingen andre var bevæpnet på noen måte eller har noen tilknytning til opprørsstyrker som man kan påvise.

I EN FELLESTALE med Tony Blair i helga gikk Bush for første gang langt i å innrømme at alt ikke går på skinner i Irak, og bemerket at Abu Ghraib-skandalen har vært den største feilen i krigen. Den rangeringen er det mulig Bush må revurdere.

Det er for lengst på det rene at amerikanske militære har løyet om det som skjedde i Haditha i minst to omganger. Først fikk offentligheten opplyst at et antall sivile hadde blitt ofre for bomben som drepte Terrazas. Da man ikke lenger kunne nekte for at kulehull ikke ligner på noe annet enn akkurat det, ble den offisielle versjonen at de uskyldige irakerne var drept ved et uhell, i skuddvekslinger mellom opprørere og amerikanere.

Det var Time Magazine som i mars avslørte løgnene. Blant de 28 kildene som motsa de militære, var sjokkerte leger på et lokalt sykehus som fortalte om presise henrettelses-lignende skuddskader. Så sent som i januar ble drapsbeskyldningene avfeid som al-Qaida-propaganda av en militær talsmann i en epost til Time-journalistene.

- HVEM SA: «Vi skal ikke offentliggjøre dette. Vi skal ikke engang etterforske det»? Vi vet ikke hvor omfattende dette er, det går rett opp i kommandokjeden, sier den demokratiske kongressrepresentanten John Murtha nå til flere amerikanske medier.

Han mer enn antyder at minst én general har visst om blodbadet, eller burde ha visst. Militære kilder involvert i granskningen har fortalt Murtha om en irakisk kvinne som bøyde seg over et barn og ba om nåde, før en soldat skjøt henne med kaldt blod - og en mann som ba for sitt liv på engelsk før han ble skutt.

Så sent som lørdag i forrige uke avslørte Los Angeles Times at en spesialenhet med militære etterretningsfolk tok bilder av lik og åsteder like etter Haditha-massakren, bevismateriale de leverte til sine overordnede. Men også to soldater i Kilo Company tok bilder av minst 15 av likene med private kameraer senere på dagen, ifølge dem selv på ordre fra sine offiserer.

Én soldat skal til og med ha sendt et bilde knyttet til massakren til en venn i USA per epost. Men ingen medier har sett bildene til nå. 

DE SISTE DAGENE har omsider de tyngste amerikanske riksmediene satt i gang egne undersøkelser av Haditha-blodbadet. Og nå kommer Vietnam-sammenligningene for alvor inn i spaltene.

«[Dette] er bare den siste indikasjonen på hvilke forferdelige ting som kan skje når soldater blir sendt for å okkupere fiendtlig sivilt terroritorium midt i et et væpnet opprør og en gryende borgerkrig. (...) Alle disse spørsmålene gir grusomme assosiasjoner for dem som husker Vietnam, og hva den forlengede og til syvende og sist poengløse krigen gjorde med både den vietnamesiske og den amerikanske sosiale bevisstheten», skriver New York Times på lederplass.

Også anonyme militære kilder sier nå at de frykter sammenligninger med My Lai-massakren i mars 1968, da amerikanske soldater drepte rundt 500 vietnamesere. Også da prøvde militæret å holde krigsforbrytelsene skjult, og som i dag kunne ikke massakren forklares utelukkende med noen få menige soldaters midlertidige mangel på moral.

- Noen unnlot å si «Nei, dette er ikke riktig», konstaterer en pensjonert Vietnam-veteran i spesialstyrken Green Berets overfor Time.

MARLON BRANDOS karakter i spillefilmen «Apocalypse Now» , Walter E. Kurtz, er en riv ruskende gal elitesoldat og selvoppnevnt halvgud som blir stadig farligere for menneskene rundt ham, en tilstand skapt av Vietnam-krigens redsler. I oberstens berømte monolog konkluderer han med at krigen raskt ville vært vunnet om de amerikanske soldatene hadde hatt «evnen til å bruke det primale drapsinstinktet - uten følelser, uten lidenskap, uten dømmekraft».

Det var denne skikkelsen kaptein James Haunty, født etter Vietnam-krigen, kom til å tenke på en sommerdag i Irak i fjor.

- Jeg sier til gutta at de ikke må miste menneskeligheten sin her nede, for det er det lett å gjøre. Jeg sier til dem at de ikke må forvandles til oberst Kurtz, sa 27-åringen for å beskrive situasjonen til journalist Tom Lasseter, tre måneder før Haditha.

General Michael Hagee, øverste sjef for US Marine Corps, dro sist torsdag til Irak som følge av avsløringene om massakren, for å drille styrkene i viktigheten av kjerneverdiene «ære, mot og innsatsvilje».

- (Militære) ledere må kontinuerlig understreke at marineinfanterister bryr seg om hverandre og gjør det som er riktig, kommer han til å si.

- Dette er amerikansk krigføring. Vi må være tilbakeholdne med bruk av makt og vold, vi skader bare eiendom som må skades og vi beskytter ikke-stridende vi kommer over på slagmarken, bedyrer han ifølge CNN i et taleutkast med tittelen «Om Marinekorpsets dyder» denne uka.

LITT FOR SENT, vil noen mene. Sist søndag kom Los Angeles Times med nyheten om et nytt militært drap.

Flere soldater sitter nå  i husarrest på militærbasen Camp Pendleton, mistenkt for å ha hentet en ubevæpnet iraker ut fra et bolighus i Hamandiya i Irak 26. april i år. Så skal de ha henrettet ham, og forsøkt å kamuflere forbrytelsen ved å plante et maskingevær og en spade ved liket.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>OVERLEVDE:</B> Ni år gamle Eman Waleed forteller at hun så soldatene meie ned flere av slektningene hennes mens de ennå var i nattklærne sine.
<B>MY LAI, 1968:</B> Selv om antallet drepte var mye større, blir massakren av uskyldige viatnemesere nå sammenlignet med Haditha-blodbadet.
<B>FØLES SOM VIETNAM:</B> Både soldater, offiserer, politikere og medier trekker stadig oftere den svært ubehagelige parallellen mellom hendelsene i Irak og det drøyt 30 år gamle amerikanske traumet. Her en ung soldat ved elva Eufrat.
<B>SKJØT SMÅBARN:</B> De amerikanske soldatene drepte seks barn i alderen to til elleve år i Haditha.
<B>KILO COMPANY:</B> Mange av de amerikanske marineinfanteristene er sendt til Irak for tredje gang. Her soldater ved samme avdeling som Haditha-soldatene, som kan bli drapstiltalt.
<B>INNRØMMER FEIL:</B> George W. Bush pekte forrige fredag på Abu Ghraib som det verste feilskjæret i Irak, men mange mener Haditha vil være langt mer skadelig for krigens ettermæle.
<B>IKKE FORSONENDE:</B> Slektninger av de drepte sørget på likhuset etter massakren. - De fortjener en kule i hodet, sa en iraker senere om soldatene til Time Magazine.