Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Lykkelig med sukker på

Det perfekte jordbæret finnes ikke. Det er jakten på det perfekte jordbæret som er poenget med sommeren.

HVIS DET ER SANT at alle nordmenn egentlig tilhører en religion som tilber naturen, så er jordbærene denne religionens svar på den kristelige nattverdens spising av brød og rødvin som symbol på Jesu legeme og blod - en vidunderlig magisk, og noe mindre makaber måte å la kroppen smelte sammen med, og bli en del av, det man tilber. Jeg klarer i hvert fall ikke helt å tro på sommeren før de første norske jordbærene kommer i butikken, og det begynner å dukke opp små boder langs landeveiene. Da blir jeg fylt av troen på den norske sommeren som noe større enn livet. Selv har jeg prøvd meg som jordbærplukker én dag. Det ble mye nytelse og lite bissniss. Jeg ble stående og spise jordbær og se på jentene i åkeren, som en enfoldig Mattis fra Tarjei Vesaas\' «Fuglane». Til sammen tjente jeg 12,50 {ndash} nok til å ta med meg én kurv hjem. Og den spiste jeg på veien. Jeg har bestemt meg for at hvis jeg en gang blir økonomisk uavhengig, så skal jeg ta meg jobb som jordbærplukker. Jeg skal ikke tjene en krone. Om kveldene skal jeg drikke smuglervodka og synge polske folkeviser sammen med de andre jordbærplukkerne, og om natta skal jeg drømme om uendelige rader med jordbær, en lykke som aldri tar slutt. DEN KORTE jordbærsesongen er en nytelse og en prøvelse for matglade folk. Det begynner i juni, når bærene fra Lier plutselig blir modne nesten helt samtidig, og prisen på en kurv blir halvert, samtidig som kvaliteten blir mangedoblet. Bærene fra Lier er saftige, søte og samtidig nokså syrlige, så de er best med sukker og fløte på. Etter hvert som sommeren brer seg nordover og vestover, blir utvalget større. Og bærene blir søtere. Først kommer vestlandsbærene, litt søtere, men fortsatt nokså syrlige. Mot midten av juli kommer de mindre bærene fra Trøndelag. De har en mer intens smak, mindre syre, og de trenger ikke følge av verken sukker eller fløte. Men så er det slutt. I hvert fall nesten. Hvis sommeren er riktig god, kan den milde midnattssola klare å få bær så langt nord som Harstad til å modne. Det er, så vidt jeg vet, de nordligste kommersielt dyrkede jordbærene i verden. Det må kunne anses som et av jordbærreligionens mirakler. Smaken, for ikke å si duften, er like overveldende som markjordbær, men de er større og saftigere. Jeg har ennå ikke kommet over noen måte å servere dem på som er bedre enn slik naturen skapte dem. Ingenting er som jordbær {ndash} ofte ikke engang jordbær. Bærene har navn som kiler i ganen: Zephyr, Korona, Bounty og Senga Sengana. Det høres ut som intime ord elskere hvisker til hverandre på fremmede språk. Men jordbærene i våre drømmer, jordbærene vi husker, jordbærene vi lengter etter, er ikke de jordbærene vi finner på jordet eller i butikken. VÅR BARNDOMS og våre drømmers bær er mørkerøde, små og smakfulle, mens bærene i de grønne kurvene altfor ofte har en eller annen bitte liten skavank. Det hindrer oss likevel ikke i å jakte på det perfekte bæret hvert eneste år, i håpet om å gjenoppleve barndommens bærminne. Og det er det som er så fantastisk med sommeren: jakten på det perfekte bæret. Det begynner med at jeg tar ett bær av kurven, gjerne like etter at jeg kommer ut av butikken, før jeg kommer hjem, og det er deilig, men kanskje litt for syrlig, eller litt for bløtt, så jeg må ta ett til, for å sjekke. Heller ikke det er helt perfekt, det er annerledes {ndash} det er deilig, men det er fortsatt noe som mangler, så tar jeg enda ett og enda ett. Og når kurven er tom, har jeg fortsatt lyst på mer, fordi jeg ikke har kommet til bunnen {ndash} jeg har ennå ikke klart å gripe, gjenfinne det mest vidunderlige. Og når sommeren er over, har jeg kanskje ikke spist mer enn fire perfekte bær, kanskje ikke det engang. Men det var letingen som var mest fantastisk, og det er derfor jeg tror på sommeren. JORDBÆRSNØHar du skikkelig gode jordbær, finnes det ikke noe bedre enn å spise dem som de er. Men har du bær som bare nesten er perfekte, kan du gjøre noe enkelt med dem, noe som understreker alt det gode, og skjuler noen av lytene. Denne enkle jordbærkremen er en variasjon over temaet jordbær med fløte, en enkel mousse. Den er helt uten stivelse som gelatin eller eggehvite, og smaker derfor mye friskere enn andre mousser. Denne oppskriften kan fungere som utgangspunkt for mange variasjoner: Du kan ha i litt vanilje, finhakket sitrontimian, basilikum eller rosmarin i kremen. Du kan også servere kremen i iskremkjeks. Du bør lage jordbærkremen like før du skal servere, for den har en tendens til å kollapse etter noen timer. Hvor mye sukker du trenger, er avhengig av bærene. For at kremen skal bli skikkelig stiv, bør du legge bolle og visp i fryseren først, og ta fløten og jordbærene rett ut av kjøleskapet. Nok til 6 til 8: 500-700 g jordbær, renset og delt i to1-2 dl fint sukker6 dl kremfløte1-2 ss sitronjuice, eller mer etter smakBland to tredeler av jordbærene og halvparten av sukkeret i en kjøkkenmaskin og kjør til du har en jevn masse. Smak til med mer sukker. Vil du ha et jevnt resultat, press jordbærene gjennom en metallsikt med baksida av ei skje, slik at frøene blir igjen. Dette er ikke absolutt nødvendig. Sett jordbærene til kjøling. Like før du skal servere, pisk kremen i en stor, kald metallbolle til du har en stiv, jevn krem. Grovhakk resten av jordbærene. Strø litt sukker over de grovhakkede jordbærene og hell over sitronjuice. Vend jordbærpuré og grovhakkede jordbær forsiktig inn i kremen. Det er bare fint hvis de ikke blander seg helt. RØDGRØT MED FLØTE PÅ {ndash} det er så godt å få. Det synes jeg. Jeg har riktignok aldri forstått hvorfor den kalles for grøt, for det er lite grøtaktig ved denne deilige desserten {ndash} i hvert fall så lenge du ikke har altfor mye stivelse i den. Jordbærene spiller en viktig rolle, det er de som gir den friske tilstedeværelsen i den søte og syrlige desserten.Hva slags bær du bruker, er ikke avgjørende, du kan lage den med en blanding av bringebær, solbær, rips og jordbær, avhengig av hva du har tilgjengelig. Felles for alle de ulike variantene er at de bør serveres med mandler og krem. Jeg har litt hvitvin og vanilje oppi sammen med bærene, og det gir en god, frisk søtlighet som gjør at det ikke blir nødvendig å bruke så mye vann. Rødgrøt med fløte er en av de rettene som har blitt pan-skandinaviske, men fortsatt er det bare danskene som klarer å uttale navnet med den gutturale tyngden deres språk gir dem. De lar, ifølge matskribenten Dale Brown, navnet «gli ut mellom leppene like mykt som fløte fra ei skje». Nok til 6:600 g bringebær, renset300 g rips, renset 1/2 vaniljestang, delt i to på langs1 dl tørr hvitvin2-4 ss sukker, eller mer etter smak2 ts maisenna eller potetmel500 g jordbær, renset og grovhakket50 g mandler, skåret i tynne skiverkremfløte Ha bringebær og rips i en blender eller kjøkkenmaskin og kjør til du har en jevn puré. Skrap frøene ut av vaniljestanga. Ta vare på begge deler. Kok opp vin i ei lita rustfri gryte. (Aluminium- og jerngryter tåler ikke all syren fra bærene.) Ha i bærpureen, 2 ss av sukkeret, vaniljestang og frø. La småkoke i ti minutters tid. Ha i maisenna og kok opp. Bærblandingen bør tykne litt, men fortsatt være nokså løs. Smak til med mer sukker, hvis nødvendig. Rør inn jordbærene, kok opp og sett til side. Overfør til en bolle, dekk til og sett kjølig. Ha rødgrøten i dype boller. Dryss over mandler og server med fløte i ei mugge ved siden av. ANDRE GODE ting med jordbær: Jordbær med grovmalt svart pepper. Jordbær med appelsinlikør. Jordbær med balsamicoeddik. Jordbær med marengs. andreas.viestad@dagbladet.no Meninger om mat? Bli med i debatten!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media