Lykkelig som sint

Ellen Holager Andenæs (56) lurer på hva hun må gjøre for å bli kvitt imaget «Jern-Ellen». Kanskje begå en spektakulær forbrytelse?

- KOM NÆRMERE.Midnatt. Månen er trillende rund og bader landskapet i hvitt, kaldt lys. Ellen Holager Andenæs smiler innbydende. {ndash}Ja, bare kjenn. Ganske fast, ikke sant? Ganske fast og godt fundamentert, sier hun og røsker i gjerdet rundt den store hvite villaen. {ndash}Det var en dag ganske utenom det vanlige her på Ullern. Blitzere, 16 politibiler, en hel haug med fullt uniformerte betjenter med køller og skjold{ndash}klart ungene mine elsket det. Endelig skjedde det noe her ute.«Blitz-krigen: Angrep politisjefens villa,» skrev Dagbladet 17. januar 1994. Noe av det siste Holager Andenæs gjorde som ordenssjef i Oslo-politiet, var å fjerne «barrikadene», sementtønnene på fortauet utenfor Blitz-huset. Samme kveld kvitterte en gjeng blitzere med å rive ned deler av gjerdet utenfor huset til Holager Andenæs på beste Oslo vest. {ndash}Øye for øye, gjerde for gjerde. Pent var det ikke. Men uten tvil morsomt.{ndash}ERR\'U DUM?Theatercaféen seks timer tidligere. Hun er kledd i svart. Jakke, topp, belte, bukse, støvler. Alt matcher det svarte, korte håret. Det veldig svarte håret.{ndash}Selvfølgelig er det ikke ekte. Nei, naturen er oppskrytt. Naturen er i hvert fall ikke hva den en gang var. Den er noe som må bekjempes med nebb og klør. Men det er jo ganske fåfengt, og ikke minst veldig slitsomt, å jobbe mot tyngdekraften.{ndash}Kommer du til å løfte og stramme litt med tida?{ndash}Det tviler jeg på. Og i så fall kommer jeg aldri til å innrømme det. Jeg er glad i svart, det er en litt sint farge, og det passer meg bra. Og så matcher det godt bilen min.«Jern-Ellen» ble hun døpt den gangen hun var ordenssjef i Oslo-politiet. Ofte sett på hesteryggen i spissen for sine tropper. Eller stram og bisk, med lite flatterende skjorte og slips, i debatter på tv. I dag lever hun et annet liv.{ndash}Jeg elsker jobben som forsvarsadvokat. Og jeg treffer enormt mange spennende mennesker. En av disse heter Kjell Inge Røkke, han som hadde en litt lei greie med et båtførerbevis for litt siden. Akkurat nå er det den såkalte Kenwood-saken som opptar henne. Navnet har den fått siden noen av de tiltalte ble tatt på fersken mens de vannet ut amfetamin i en foodprosessor på kjøkkenbenken. {ndash}Stemmer det at mange av klientene dine blir glad i deg?{ndash}I den utstrekning det stemmer, kan det ha en sammenheng med at jeg også liker mange av dem. Og jeg betrakter dem alle som skikkelige mennesker. Om vedkommende er skyldig eller uskyldig, er dette folk jeg treffer i en kritisk fase av livet. Det skreller automatisk bort masse staffasje. Kontakten blir sterkere. Det blir mindre sånn «Hei, så hyggelig. Å Gud, så fin kjole!». Her går det mer direkte på de viktige tingene. Jeg får nesten et sterkere forhold til mange av klientene mine enn til enkelte venner.CV-EN TIL HOLAGER ANDENÆS er imponerende. Foruten å ha ansvar for ordensavdelingen var hun i en periode krimsjef i politiet. Hun har også vært konstituert sjef for Politiets overvåkingstjeneste (POT) og lagdommer. I år er det 20 år siden hun ble utnevnt til Norges første kvinnelige statsadvokat. {ndash}Rent karrieremessig har du hoppet et godt stykke nedover stigen?{ndash}Ja, err\'u gæren. Lagmann Groseth sa, da jeg møtte som advokatfullmektig i hans rettssal, at han aldri hadde møtt noen med mer elendig karriereutvikling. Det synes jeg var vidunderlig. 12 år tidligere var nemlig han politifullmektig og jeg statsadvokat. Kona til en av våre fremste politikere sa til meg at hun ikke kunne fatte og begripe{ndash}ja, fat-te og be-gri-pe{ndash}at jeg kunne gi avkall på en stilling der jeg hadde så stor innflytelse på samfunnslivet. «Hvem som helst kan jo være advokat,» sa hun. Du må tro meg, jeg stortrives og har slett ikke noe ønske om å ha innflytelse på samfunnslivet.{ndash}Fra påtale til forsvar. En vanskelig forandring?{ndash}Jeg trodde jeg var prototypen på et påtalemenneske. Men som jurist er det ganske enkelt å snu på flisa. Det letteste er selvfølgelig å stå på påtalemyndighetens side. Da har du alltid en god sak. Du tar selv ut tiltalen, du kjører løpet, og skulle du begynne å tvile, kan du bare henlegge hele saken. Dessuten har du alltid samfunnets velvilje i ryggen. Det er klart mer utfordrende å være forsvarer.10 ÅR GAMMEL FLYTTET Ellen Aimée Holager Andenæs med far, mor og to brødre fra Kløfta på Romerike til Ris på Oslo vest. Det sies at hun da, som nå, var mest opptatt av å ha det moro...{ndash}Hei, stopp litt! Hva mener du «mest opptatt av å ha det moro»?Holager Andenæs gjør et forsøk på å se indignert ut. Så hever hun hvitvinsglasset og trekker på skuldrene.{ndash}Jo, jeg er nok det. Jeg ler mye og ser det humoristiske i hverdagen. Jeg foretrekker den humoren som bare dukker opp av seg sjøl, og ler ikke så mye av vitser. Vet du, sier hun og senker stemmen. {ndash}Skal jeg være helt ærlig, er jeg best på det fullstendige vås. {ndash}Du med ditt «ikke noe snikk-snakk»-image?{ndash}Det er sant. I det øyeblikket jeg skal snakke sak, blir jeg forvirret. Jo, jeg foretrekker nok vås. Og moro. Var du blitzer for femten år siden forbinder du garantert ikke «vås» og «moro» med Holager Andenæs. {ndash}Det sies at du virkelig var genuint lykkelig når du ledet styrkene?{ndash}Det stemmer, sier hun, knytter neven og utbryter: {ndash}Frrrrremad, gutterrrr! Ha-ha. Jeg er nok litt hærfører. Man har en by, et blankt skrivebord, 1000 mann, og oppgaven er å holde byen ren og ordentlig. Nå er Holager Andenæs virkelig i gang.{ndash}Å forebygge forbrytelser, attentater og annen faenskap. Stoppe blitzere når de skulle storme en ambassade. Givende. Meget givende.{ndash}Du må jo ha støtt på en del mindre hyggelige ting i jobben?{ndash}Altså, nå skal jeg forsøke å legge ansiktet i riktige folder. Man møter mange triste skjebner, men det er virkelig ikke det minste trist å være politi. Nei, det må du ikke tro et eneste øyeblikk!TAKKET VÆRE «TORSDAGSKLUBBEN» har flere enn venner og kjente fått øynene opp for humoristen Holager Andenæs. Kunne hun tenke seg en jobb innen tv?{ndash}Jeg får mange rare tilbud og har brukt mye tid på å unngå å få stillinger. Det er utrolig hva folk tror jeg kan. Heldigvis, både for dem og meg, er jeg ikke helt uten selvkritikk. Jeg skjønner jo at grunnen til at det fungerer i «Torsdagsklubben», er kontrasten. Folk tror jeg er verdens kjipeste menneske, og så viser det seg at jeg bare er den nest kjipeste. Programleder? Nei. Men man skal jo aldri si aldri. {ndash}Er det noe på gang?{ndash}Absolutt ikke. Men det kunne vært morsomt å stunte noe, for eksempel sammen med folka fra «Torsdagsklubben». Jeg liker den litt forkastelige stilen deres. {ndash}Det er blitt sagt at du kaster bort talentet ditt som leder i advokatjobben...{ndash}Verden vil bedras! Jeg er ganske flink til å motivere folk og synes det er gøy å jobbe sjøl. Men så har jeg mange sider som ikke gjør meg til noen spesielt god leder. Jeg er ikke glad i virksomhetsplaner, budsjetter, medarbeidersamtaler. Sånne ting. Og da bør jeg unngå å bli leder igjen. {ndash}Hvorfor er ikke du politidirektør i Oslo?{ndash}Glem det. En byråkratstilling er ikke noe for meg. Det er et mål i seg sjøl å skjære klar av en ny jobb der jeg kan risikere å bli kalt inn til Justisdepartementet og få beskjed om hva jeg skal mene og si. Bare det at jeg nå kan sitte her og si hva faen jeg vil! Fantastisk. Dessuten har jeg for mye restskatt.HOLAGER ANDENÆS ER EKSTREMT hjemmekjær, elsker kos og fyrer i peisen hver dag, hele året. Når hun ikke sitter og stirrer inn i flammene, ligger hun gjerne i et varmt badekar. Ja, selveste «Jern-Ellen» er også glad i å strikke, brodere og å lage middag til familien. Hun sverger at hemmeligheten bak hennes suksess, både hjemme og ute, er åtte timers søvn hver natt.{ndash}Jeg blir urolig hvis jeg er oppe lenger enn til klokka ti. Får fullstendig panikk hvis jeg skjønner at jeg ikke får mer enn fem timers søvn før jeg må stå opp igjen. Men er det fest, så bremser jeg ikke, sier hun og tømmer glasset.Andenæs er kjent for å trives sammen med «gutta».{ndash}Det handler ikke om kjønn, dette her, men om typer. Jeg kommer ganske godt overens med menn. De fleste er enkle og greie å forholde seg til. Ikke alle {ndash} det finnes nok av idiotiske menn også. {ndash}Og kvinner?{ndash}De kvinnene jeg har forholdt meg til, har også vært greie. Jeg tror jeg har mange egenskaper som regnes som typisk maskuline, men jeg vet ikke helt hvilke. Da jeg var ordenssjef, var jeg i grunnen glad for imaget «Jern-Ellen». Jeg trengte det. Det hadde vært mye verre å bli «Broderi-Ellen» eller «Nuperellen».{ndash}Så du er et eksempel på at kvinner i typiske mannsyrker må gjøre seg tøffere enn de er for å bli tatt på alvor?{ndash}Tvert imot. Som kvinne kan man tillate seg nettopp ikke å være så tøff. Det er ofte mer synd på mannlige sjefer, som hele tida må takle steinhard konkurranse og alltid må være tøffere enn de andre.{ndash}Kvinner må kanskje være dobbelt så dyktige for å bli akseptert?{ndash}Feil igjen. Jeg tror en kvinne må være markert dårlig for i kke å gjøre det bra i mannsdominerte miljø.{ndash}Ingen kan kalle deg feminist.{ndash}Jeg kan knapt stave ordet. Det er en helt annen ting jeg har lyst å si noe om. Hun trekker pusten og lukker øynene et øyeblikk. Så kommer det: {ndash}Nettverksbygging. Jeg tåler det ikke!{ndash}Men du er kjent for din store bekjentskapskrets av viktige og innflytelsesrike mennesker? Dine mange, lange lunsjer med Tove Kvammen Midelfart, Berit Reiss-Andersen, Else Bugge Fougner...{ndash}Dette er meget gode venner og virkelig meget fjernt fra noe nettverk. Jeg kan ærlig talt ikke tenke meg et mer ufyselig ord enn «nettverksbygging».Det siste ordet spytter hun ut. {ndash}De jeg velger å være sammen med, er folk jeg synes er hyggelige. Folk jeg helst ikke har noen som helst nytte av. Og hvis noen forsøker å innlemme meg i et nettverk fordi de skal ha nytte av meg, så... GÅ VEKK!! GÅ VEKK MED EN GANG!!!{ndash}Gutteklubben Grei, om de er frimurere eller golfspillere, har drevet med slikt alltid?{ndash}Ja, og det er da ufyselig. At man kjenner folk, er ikke til å komme fra. Men det øyeblikket du kaller det et nettverk, bevisstgjør du det, det er noe du har for nyttens skyld, for å bygge opp deg selv og din karriere. Frastøtende. En karriere skal være noe organisk, noe som skjer fordi du gjør en god jobb på riktig sted. {ndash}Noen påstår at nettverksbygging er en nødvendighet for at kvinner skal komme seg opp og fram?{ndash}Kvinner kommer seg både opp og fram, så framt de er dyktige nok. Det er først i nyere tid vi har fått tilstrekkelig med velutdannede og/eller yrkesaktive kvinner. Det begynner vi endelig å merke. Så slapp av, kvinnene kommer. PÅ SPØRSMÅL OM POLITISK tilhørighet svarer Holager Andenæs vagt: «Et sted på midten». Gjennom hele livet har hun hatt klokkertro på at det beste for lille Norge er å spille på lag med store, trygge USA. Så kom 11. september. {ndash}Fullstendig opprivende. Det som har skjedd i USA når det gjelder rettigheter for påståtte krigsforbrytere, er regelrett skremmende. Her snakker vi om en totalt manglende rettssikkerhet. Ingen forsvarer, ikke noen som helst form for innsyn. Helt katastrofalt. Jeg har alltid betraktet det som tryggest å holde USA i hånda, langt framfor europeiske land. Men nå er jeg jammen i tvil...{ndash}Du som har diplom fra Nato Defence College på kontorveggen?Andenæs nikker.{ndash}Det skulle mye til å frata meg min barnetro på at USA var vår beste allierte. Nå er den troen alvorlig rokket. {ndash}Har det endret ditt syn på norsk medlemskap i EU?{ndash}Ja. Jeg har i den grad vært bekvem med USAs rolle at jeg egentlig har vært EU-motstander. Men, nå vet jeg ikke lenger.MUSIKKEN PÅ THEATERCAFÉEN har stilnet, betjeningen er begynt å sette stolene opp på bordene. Holager Andenæs ser på klokka. Så begynner hun å telle på fingrene. Etter noen flasker chablis, er dette definert som fest? Eller er hun på panikkens rand over tanken på at hun ikke får sine åtte timer i natt? Jeg tilbyr å svinge henne hjemom i taxi. Og så står vi der, da, utenfor huset til familien Andenæs, like ved gjerdet som fikk så stor oppmerksomhet for ni år siden.{ndash}Skjønte du noen gang motivene til blitzerne?{ndash}Jøss, ja! De likte ikke meg, men stikk i strid hva de måtte tro, likte jeg faktisk dem. {ndash}Hvorfor?{ndash}De skapte da i det minste litt liv og røre i byen!

    eirik.alver@dagbladet.no