JORDA I DE BLÅ keramikkpottene ved kirketrappa er fremdeles våt etter formiddagens regn. Sola bryter seg vei i skylaget. Norsk-pakistanske Lubna Jaffery (23) har alltid drømt om å stå hvit brud {ndash} på en solskinnsdag. Denne augustdagen gifter hun seg med samboeren Lennart Fjell (27) i Fjell kirke utenfor Bergen.Lubnas mor, Noureen Jaffery, gråter allerede før datteren kommer opp kirkegulvet. Lennarts mormor rekker henne et lommetørkle. Noureen og sønnen Asif (20) er de eneste pakistanerne i kirken. {ndash}Dere to er forskjellige. Det er ikke vanskelig å se. Bergensprest Thor Brekkeflat ser på brudeparet. Lubna, mørkhudet, med kullsvarte, strålende øyne. Lennart, lys i huden, med lyse krøller og skjeggstubb under leppa.{ndash}Ha tro på denne forskjellen. Ha tro på hva kjærlighet kan sette et menneske i stand til å gjøre, sier presten.EN STADIG MINDRE ANDEL av pakistanere i Norge velger å gifte seg med nordmenn. Seks prosent av gifte pakistanske menn hadde norsk kone i 1990, mot tre prosent i 2002. Bare 0,7 prosent av gifte pakistanske kvinner har norsk mann. Det viser en ny undersøkelse fra SSB som publiseres i høst.{ndash}Utviklingen overrasker meg. Etter hvert som det er blitt flere pakistanere som har bodd lenge i Norge, skulle en tro at de møtte flere nordmenn, kommenterer førstekonsulent Benedicte Lie ved SSB. Fra 1996 til 2001 ble det inngått bare sju ekteskap mellom etniske nordmenn og pakistanere som er født og oppvokst i Norge. Flesteparten av pakistanerne som er født og oppvokst i Norge, velger en ektemake bosatt i Pakistan. Det bor 25546 pakistanere i Norge.{ndash}Tallene er oppsiktsvekkende. Antallet henteekteskap øker fra første til andre generasjons innvandrere. Å gifte seg utenfor egen familie, klasse og religion er noe av det mest sensitive en kan gjøre, sier informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS).{ndash}ET EKTESKAP FOR PAKISTANERE dreier seg ikke bare om to som skal gifte seg. Gifter barna seg med en etnisk nordmann, er foreldrene redde de skal bli dømt av familien i Pakistan og miljøet i Norge. En stor del av innvandrerbefolkningen er fra landsbygda i Pakistan, der religion og tradisjon står sterkt. De lærer sin tro av konservative imamer som tolker Koranen slik Ludvig Nessa og Børre Knudsen tolker Bibelen, forklarer Lubna Jaffery, fra sofaen i bryllupslokalet. Hun er uvanlig rolig dagen før hun står brud.{ndash}Dagens unge pakistanere legger andre ting i religionen enn foreldrene. Jeg er muslim, og min barnetro er like sterk som Lennarts kristne barnetro. Men jeg ber ikke fem ganger om dagen. Det er formen på vår tro som er annerledes, ikke innholdet.Lubnas far var skeptisk til hennes norske kjæreste.{ndash}Han ville ikke at jeg skulle gifte meg med en norsk mann. Ikke av ondskap, men av frykt for kulturkollisjon. Pappa ville aldri ha tvunget meg til et giftermål i Pakistan. Han hadde et bløtt hjerte, sier Lubna.Lennart sier det var en drøm å komme inn i Lubnas familie. {ndash}Du ser deg selv på en annen måte. Å møte svigerforeldrene var sikkert som i Norge i gamle dager: du skal overbevise dem om at du er den rette, sier Lennart. De traff hverandre for drøye to år siden, da Lennart flyttet inn i bokollektivet til Lubna og to andre venner. Lennart kunne være seg selv sammen med Lubna. Lubna syntes han var så søt. Da Lennart spurte Lubna om hun ville dele rom med ham på gamlehjemmet, sa studentparet takk for seg i kollektivet, og ble samboere.DET LUKTER SVAKT CHILI i en treroms leilighet på Åsane utenfor Bergen. Lubnas mor, Noureen Jaffery (42), elsker å lage mat til svigersønnen Lennart. Selv ble Noureen giftet bort som 18-åring. Samme året innvandret hun og mannen til Norge. Lubna var 15 år da faren første gang foreslo å hente en ektemann i Pakistan. Moren Noureen ble sint, og sa nei. {ndash}Hvorfor skal jeg ødelegge min datters liv? Hvorfor skal jeg drepe mine barns kjærlighet og selvfølelse? Jeg sier nei takk til en slik kultur. Jeg ser på min datters ansikt at hun er glad. Lubna og Lennart forstår hverandre. Min mann elsket meg, men to mennesker som ikke forstår hverandre, kan ikke leve under samme tak. Noureen og mannen skilte lag. Han flyttet til Pakistan. Nå er Noureen opptatt av at pakistanske ungdommer tar utdanning, slik at de kan klare seg selv.{ndash}Faren er overhodet i familien. Selv om mødrene sier nei til arrangerte ekteskap, er det far som bestemmer. Barna er redde for å bryte med foreldrene. Det tar lang tid å snu tankemønsteret, mener Noureen. AV DAGENS 850000 EKTESKAP er 43600 mellom to innvandrere. Rundt 4900 ekteskap er mellom to pakistanere. {ndash}Andre generasjons jenter og gutter, som er vokst opp i Norge, vil neppe gå inn i de tradisjonelle kjønnsrollene: den beskyttende mannen og den underdanige kvinnen, som skal ta vare på foreldrene når de blir gamle. Det vil heller ikke etniske nordmenn, sier Hege Storhaug i HRS. Organisasjonen jobber mot tvangsekteskap, og deres synspunkter har til tider vært omdiskuterte.Bare en fjerdedel av jentene og guttene over 18 år i andre generasjon er gift. {ndash}Siden det er så få som har giftet seg, og flertallet ennå er unge, er det for tidlig å trekke konklusjoner om ekteskapsmønsteret til norskfødte pakistanere, sier Benedicte Lie i SSB.Ansvaret for å snu ekteskapstrenden ligger hos andre generasjons pakistanere, mener Lubna Jaffery. {ndash}Vi kan ikke la våre barn gifte seg med en kusine eller fetter i Pakistan, når vi vet det er feil. Det er sunt for integreringen å få en norsk svigersønn, sier hun.HAN ER OFTE Å SE i avisdebattene om muslimske innvandrere, forfatteren Walid al-Kubaisi fra Irak. Han er selv innvandrer, og ble nominert til Brageprisen i 1996. Forfatteren har møtt sterk motstand for sine synspunkter i flere muslimske miljø i Norge.{ndash}Ifølge den muslimske tro må kvinnen være jomfru når hun gifter seg. Er hun ikke det, vil hele familien påføres vanære. Familien henter en jomfrukvinne i Pakistan. En jomfru er en ærlig kvinne og ikke en hore. Pakistanere gifter seg ikke med norske kvinner på grunn av kvinnenes forhold til sex, mener han. {ndash}Hvorfor gifter de seg ikke med pakistanere født og oppvokst i Norge?{ndash}De pakistanske guttene jeg har snakket med, sier pakistanske jenter oppvokst i Norge er frie som nordmenn. Jentene er redde for å fortelle at de har kjæreste, fordi foreldrene ikke gir dem frihet til det, og mange har derfor flere kjærester samtidig. Norske kvinner har ikke det, for ønsker de en annen kjæreste, sier de bare at forholdet er slutt. {ndash}Er det snakk om rasisme?{ndash}Dette er ikke rasisme basert på rase, men på religion. Det er religiøs rasisme, sier han.NORSK-PAKISTANSKE Abid Q. Raja og kona Nadia er begge født og oppvokst i Norge. Raja sier han ikke kunne giftet seg med en etnisk norsk kvinne.{ndash}Mange ønsker å gifte seg med en fra samme kultur, fordi vi forstår hverandre bedre. Pakistanere gifter seg med pakistanere, slik nordmenn gifter seg med nordmenn, sier Raja. Han er advokatfullmektig og medlem av det kriminalitetsforebyggende råd.{ndash}Henter en norsk-pakistaner ei kone i Pakistan, forventes det ikke at hun skal jobbe og sosialisere seg. Hun kan passe barn og være husmor. Selv om hun er undertrykt, vil hun ikke vite det.Raja mener dette er uheldig, og at ekteskapet mellom ham og kona viser vei for andre som vil gifte seg med norsk-pakistanere.{ndash}Gir du alt ungt god tid, forandrer det seg til det gode. Vil Nadia og mine barn gifte seg med en norsk, kommer ikke vi til å si: {ndash}Nei, vi skal tvangsgifte deg i Pakistan! smiler han.I ET STORT, HVITT HUS på Bjørndal sør for Oslo lever Tahira Ahmad (25) i et arrangert ekteskap, og er glad for det. For et år siden giftet hun seg med fetteren Irfan Ahmad fra Pakistan, plukket ut av hennes foreldre, mor Nasim Riaz og far Riaz Ahmad. Tahira og Irfan hadde truffet hverandre et par ganger da de var små. {ndash}Jeg tror ingen foreldre i verden vil barna noe vondt. Tvangsekteskap skjer fordi man er opptatt av tradisjon og stammekultur. Vi legger ikke skjul på at en del arrangerte ekteskap lett kan bli tvang. Men ved arrangerte ekteskap får barna forslag til ektefelle, som de kan forkaste. Foreldrene kjenner barna best, og de er mine venner, sier Nasim Riaz med tårer i øynene.{ndash}Min datter må ha en som respekterer henne, er oppriktig, som ikke løper etter andre jenter, og som er til å stole på, sier Riaz. Hennes eldste sønn bor i England med ei britisk-pakistansk kone. Yngstesønnen er ugift, men kommer ikke til å velge ei etnisk norsk jente, så lenge hun ikke er muslim.SVIGERSØNNEN KOM TIL NORGE for ett og et halvt år siden, tar forkurs i matte på universitetet og jobber i matbutikk. Fra Pakistan har han mastergrad i business og administrasjon. Han og Tahira deler hus med foreldrene hennes.{ndash}Vi var enige om at den som fant en gutt først, kom med forslag. Det kom et frieri fra hans familie. Jeg var ikke forelsket, men han virket fornuftig og omtenksom, så jeg tenkte det var greit, forteller Tahira. Hun forberedte ektemannen på at hun hadde både jente- og guttevenner, ikke brukte slør og var selvstendig. Etter hvert er hun blitt forelsket. Tahira sier selv at hun ikke kunne ha giftet seg med en norsk gutt.{ndash}Har dere fordommer mot nordmenn?{ndash}Nei, det er ikke et personlig, men et praktisk problem. En kristen og en muslim kan ikke møtes på halvveien og gå på akkord med prinsippene. Hvilke verdier er det da vi gir våre barn? Mannen Irfan har sittet rolig i sofaen og hørt på.{ndash}Jeg kjente Tahiras mor godt, og tenkte datteren ikke var så ulik henne. Tahira snakker mer enn moren, og er mer sosial, men jeg er glad i kona mi.{ndash}PAKISTANERE VISER omsorg for eldre mennesker. Nordmenn er mer individorienterte. Pakistanere som gifter seg med nordmenn, mister kontakten med sine familier, fordi det er viktigere for nordmenn å passe på barn fra partnerens tidligere forhold, enn en syk mor, sier Nasim.{ndash}Vi har ikke tradisjon for å sende eldre på gamlehjem. Vi er vant til å ta vare på foreldrene, avbryter Tahira, før moren fortsetter.{ndash}Mange er skeptiske til å få en svigerdatter eller -sønn som snakker et annet språk, og at de ikke skal kunne snakke med barnebarna. De er redde for at barna som de har viet livet til, vil forsvinne, slik at de blir sittende deprimert tilbake. Alle parter må ivaretas.Tahira forteller at noen ungdommer vil følge foreldrenes råd framfor eget hjerte. {ndash}Jeg er ikke så snill, og ville ikke levd et liv med en person hvis jeg ikke hadde vært enig i valget.DEN KANADISKE ISLAMEKSPERTEN Jamal Badawi mener kultur, og ikke religion, kan forklare hvorfor muslimer, som pakistanerne, ikke ønsker å gifte seg med nordmenn. Nylig holdt han foredrag om likestilling og islam i Islamsk Råd Norge i Oslo. Badawi er professor og jobber ved Saint Mary\'s University i Canada. {ndash}Ifølge Koranen er trygghet, kjærlighet og vennskap selve meningen med ekteskapet. Det viktigste for muslimer er at ektemaken har bra karakter og er religiøs, forklarer Badawi. {ndash}Betyr det at muslimske pakistanere ikke vil gifte seg med nordmenn fordi de ikke er religiøse nok?{ndash}Nei, for ifølge Koranen kan muslimer gifte seg med både kristne og jøder. Men selv om en muslim finner en personlig kristen, kan det hende folk i kulturen vil føle seg ukomfortable med et slikt ekteskap. Ekteskapet er en intim handling. Folk ønsker en ektemake som forstår dem, lager maten de er vant til og snakker samme språk. De er redde for at ektemaken vil kreve skilsmisse. Badawi sier muslimske immigranter møter samme dilemma i Nord-Amerika. Integrering tar tid.{ndash}ET EKTESKAP ER IKKE bare en gutt og ei jente som skal gifte seg, men også to familier som skal forenes. Noen ganger ivaretar man familiens ønsker framfor sine egne, sier Awais Ahmad, leder i Pakistansk studentersamfunn i Oslo.{ndash}Man unngår konflikter ved å gifte seg med en med samme forståelse. Det er sønnens ansvar å ta seg av foreldrene. Det kan bli vanskelig for ei norsk jente å bo i samme hus som mannens foreldre. Oppdager foreldrene at det ligger alkohol i kjøleskapet, kan det skape problemer. Det har ikke noe å gjøre med at en norsk gutt eller jente ikke er bra nok for pakistanere. Ola nordmann og Ali lever ikke samme liv, men tida vil endre på det. Ahmad sier pakistanere henter ektefelle i Pakistan fordi det er flere å velge mellom der. SOLA LEKER MED den gule lekespaden utenfor et hvitt hus i en blindvei på Skøyen. Innenfor, på trappa opp til andre etasje, står to små blomstrete barnesko og en bleiepakke. Sunniva Halvorsen (34) og Shahzad Rana (35) har tankene sine hos ei to år gammel adoptivjente, som de skal hente hjem fra India. De traff hverandre i 1991, på jobben i et datafirma. For fem år siden giftet de seg i Gamle Aker kirke.Sunniva har for lengst glemt at mannen er pakistaner. Like fullt kan hun finne på å si: {ndash}Jeg og Rana var de eneste pakistanerne der. Rana er muslim, men ikke av den ortodokse typen, så Sunniva konverterte aldri. Ranas foreldre var ikke i bryllupet. De håpet han ville velge en med pakistansk bakgrunn. {ndash}Mine foreldre har gått mange runder med seg selv. Tre av seks barn er gift med nordmenn. Jeg banet nok vei for mine søsken. Foreldrene mine fikk ikke den svigerdatteren de hadde ønsket seg. Det hadde vært lettere for min mor med en svigerdatter fra Pakistan, både i forhold til språk og mat. I media leser foreldrene våre om få sykehjemsplasser, og er livredde for å bli gamle her. De har spinket og spart til ungene, og når barna er gift, tror de vi skal flytte inn i generasjonsbolig og ta vare på dem. Der kommer smellen, sier Rana.SUNNIVA BLE AKSEPTERT av Ranas foreldre.{ndash}De skjønte at vi var glad i samme mann: Rana.Når Sunniva besøker svigerforeldrene, dekker hun til skuldrene, går aldri i korte skjørt og er mindre fritttalende enn ellers. Slik viser hun dem respekt. Kulturproblemene alle snakker om, har Sunniva og Rana sett lite til. De kan bare huske å ha kranglet om oppheng av gardiner. Og så synes Sunniva det er trist at Rana ikke bryr seg om jul og bursdager. {ndash}Det finnes minst én løsning på problemene. Man må inngå kompromiss og svelge noen kameler, men det gjelder å partere dem riktig, sier Rana.{ndash}Er det ikke litt for lettvint å skylde på foreldrene?{ndash}Det er mer et foreldre{ndash}barn-problem enn et problem mellom pakistansk og norsk kultur. Kommunikasjonen mellom de voksne og barna er autoritær: slik er det. Norske barn forventer en forklaring. Det gjør ikke vi. Vi er ikke flinke nok til å snakke sammen, sier Rana.{ndash}Om 30 år tror jeg situasjonen vil endre seg, hvis det er flere tullinger som meg, som betaler prisen.Problemet er at foreldrene ikke er villig til å gå «the last mile», for barnas beste. OVER DEN BURGUNDERRØDE skinnsofaen henger et bilde av norske fjorder og fjell. Over tv-en et maleri av en bedende mann i Mekka. I et rødt enderekkehus ved jernbanen på Holmlia, sør for Oslo, bor Saeed Dar (33) og Anne Svenningsen (28) sammen med to barn og Saeeds mor, søster og svoger.{ndash}Til å begynne med ville jeg ikke flytte inn til foreldrene hans. Det var skremmende, de snakket et annet språk. Jeg satt på rommet mitt og så på tv alene, men nå går det bra, sier Anne. Hun forelsket seg i Saeed for sju år siden. I 1998 giftet de seg på en restaurant, med en imam til stede. Anne konverterte ikke.Det ble aldri noe spetakkel på grunn av Saeeds valg av kone. Moren hans, Sughran Dar, har ikke noe svar på hvorfor pakistanere velger bort norske jenter.{ndash}Noen foreldre liker det, andre ikke, sier hun.Saeed og Anne snakket mye om forskjellene før de giftet seg.{ndash}Jeg kan ikke forlange at hun skal be fem ganger om dagen, mens jeg flyr på byen. Vi må være likestilt, sier Saeed. {ndash}Vi har inngått kompromiss. Jeg får ikke gå utfordrende kledd og har ikke guttevenner. Saeed får ikke ha jentevenner. Min mann er nok mer beskyttende enn norske menn. Han passer på hvor jeg går, og hvem jeg er sammen med. Det er fint at han vet hvor jeg er og har kamerater som kan hente meg dersom det er noe, sier Anne.DE 83 GJESTENE VENTER på brudeparet Lubna og Lennart utenfor selskapslokalet i Bergen. Blant bergensbunader og hvite norske fjes er bare brudepikens turkise drakt og toastmasterens grønne shalwar kamiz pakistanske. {ndash}Det gikk ikke lang tid før vi skjønte at Lubna var bergensjente så god som noen andre.{ndash}Hun smøg seg rett inn i hjertene våre, sier Lennarts foreldre, Bjarne og Margot Fjell, om sin svigerdatter. Brudeparet ankommer i en grå Mercedes med norske flagg og sløyfe. De smiler fra øre til øre, smaker på Lubnas spesiallagde iste. Hilser på gjestene. I gangen, like før de går inn for å spise, snur en politikervenninne seg og sier: - Lubna er ei sterk jente. Hun er tro mot seg selv.

line.fredheim.storvik@dagbladet.no