Lys i tunnelen

Er du en av dem som klager på veikromaten?

- Det kunne vært verre. Mye verre.

Fredag ga opp kampen mot eplekaka som var blitt småtørr i kantene, la fra seg gaffelen og lente seg tilbake i en av de gule plaststolene.

- Men det er fremdeles et stykke å gå før vi kan si «Bra …», uten å føye til «… til å være en veikro», sa Robinson.

Et enormt vogntog kom rasende midt imot i høy fart og Fredag trakk seg instinktivt litt tilbake fra vinduet. Doningen buldret forbi under og Fredag pustet lettet ut. Med sin beliggenhet tvers over E18 er det en spesiell opplevelse å ta spisepausen i lokalene som en gang rommet By the Way.

Det var gjesteredaktørens idé. Å sende Robinson og Fredag ut for å sjekke om det virkelig var slik at alt vi har å by folk som ferdes langs veien er løkpølser med bacon og muffins i plast. Mange sutrer over dette, ofte med god grunn. Men i fjor ankom den sveitsiske restaurantkjeden Marché landet. Filosofien er enkel: Ingen mat skal være eldre enn fire timer, halvfabrikata er fy og råvarene skal være blodferske - helst fra lokale leverandører og gjerne av økologisk art. Og alt skal tilberedes i lokalene, gjerne foran øynene på gjesten.

- Fin bruk av råvarer i dekoren. Innbydende. Og maten ser riktig god ut, sa Fredag.

Bak salatdisken sto en kokk og rørte sammen en sennepsvinaigrette. Litt lenger borte sto en dame og helte nykokte pastaskruer, tomatbåter og biter av kyllingbryst i en wok. Og under et skilt som fortalte at alt kjøttet var økologisk, holdt en mann på å steke et stykke entrecôte.

Det begynte riktig bra. Fennikel- og tomatsalat med olivenolje i følge med hjemmebakt ostebrød, falt i smak. Robinson fortsatte med en voksen bratwurst, og valgte stekte Hadelandpoteter, ristet sjampinjong og woket stangselleri som tilbehør. Fredag valgte et stykke entrecôte, poteter og sopp, i tillegg til lettstekt savoykål og tomat i fløte. Fredag, som hadde tenkt at bratwurst var en sikker vinner, ble skuffet. Pølsa minnet lite om smaksbombene man får lenger sør. Til den slags hører en kraftig sennep med. Det var det umulig å oppdrive. Robinsons kjøtt kom med kryddersmør. Vitterlig hadde han bedt om medium rare, men kokken hadde latt de 140 grammene oksekjøtt ligge lenger enn nødvendig i panna. Med unntak av savoykålen, som var overraskende dristig på smak, skapte alt tilbehøret det samme litt pregløse inntrykket: Sarte, norske ganer skal ikke skremmes bort. Her bommer de litt. Mange nordmenn har etter hvert fått sansen for mer avanserte smaker. Og de som ikke har det, de som stadig mener toppen av lykke er en feit baconpølse, mangler ikke tilbud langs norske veier.

På rett vei: Den sveitsiske Marché-kjeden er allerede godt etablert i blant annet Tyskland, Østerrike og Slovenia. Ideen er god, presentasjonen lekker og diskene innbydende. Men det er ennå en del å gå på rent smaksmessig.
På rett vei: Den sveitsiske Marché-kjeden er allerede godt etablert i blant annet Tyskland, Østerrike og Slovenia. Ideen er god, presentasjonen lekker og diskene innbydende. Men det er ennå en del å gå på rent smaksmessig. Vis mer

En sjølkomponert og sjenerøs treretter, inkludert mineralvann og kaffe for to, beløp seg til vel kr 550.

- Vi har ikke spart på noe. Men direkte billig er det ikke. Marché-ideen er god, og sammenliknet med den tradisjonelle norske veikroen, er dette i særklasse, sa Robinson.

- Uten tvil, mente Fredag.

- Men jeg skulle ønske de hadde vært litt dristigere med smakene. Marché-restaurantenes inntog reduserer kanskje sutringen om norsk veikromat, men den vil neppe opphøre fullstendig. ■

robinson&fredag@dagbladet.no

Ettersom man henter maten selv blir service ikke vurdert. I totalvurderingen veier maten mer enn service og miljø.

Lys i tunnelen