Lystig på Lompa

Selv med Hansa i kranene er Grønlands gjenåpnede Olympen en berikelse for Oslo.

– SE PÅ DE lysekronene, utbrøt Robinson og bråstanset to steg innenfor døra til den nyåpnede Olympen i Grønlandsleiret. Den 30 millionerkronerrestaurerte, nybrune østkantinstitusjonen, bedre kjent som Lompa, lå badet i veltemperert, rynkevennlig lys fra funklende glassprismeklaser i ølhallmajestetiske svev under det høye taket.

– Dette er gått bedre enn fryktet. Her tror jeg tradisjonsbrunhet og fornyelse har inngått et lykkelig kompromiss, kom det nesten andektig fra Fredag.

– Hvis restauranten holder samme nivå som restaureringen, er Oslo blitt en attraksjon rikere igjen. Vil du sitte i småbordavdelingen der oppe, eller her nede i benk-og-langbord-avdelingen?

– Der oppe hvor oversikten er best, svarte Robinson.

– Se på veggene. Rensegjengen fra Munch-museet må ha fjernet kilovis med fett, sot og tjære fra veggmaleriene, det er som om tåka har letnet over Enerhaugen- og Kampen-motivene til Hans Henrik Backer. Og det er vel ikke deres skyld at osloølet har måttet vike for tappekraner fra Hansa?

– Nei. Det kalles globalisering, sa Fredag tørt.

«NYE» OLYMPEN er i eierfamilie med hovedstadssuksesser som Arakataka, Ylajali og Café Tekehtopa og kaller seg mat & vinhus med husmannskost som spesiale. Menyen speiler ambisjonen, her er sild med potet, egg, dill og brunt smør (kr 89), pølse med svineknoke og surkål og kokt torsk med eggsaus, potet og persille (begge kr 149), vin- og spisekart med priser som ikke skremmer og halvliterpris på kr 48. Foreløpig er det ingen spiseplikt i den nederste delen av restauranten, så da Robinson og Fredag ba om menyer, var det av ren lyst. Robinson valgte dagens som både forrett og hovedrett, henholdsvis juleterrine med eplepuré, rødkål og syltet sopp (kr 110) og reinsdyrfilet (kr 210). Fredag på sin side landet på en halvporsjon Toast Skagen (kr 99) og pinnekjøtt med kålrabistappe og potet (kr 290).

– Men hva gjør vi med vin? Har du ei flaske som går til både pinnekjøtt og reinsdyr? spurte Robinson den innsatsvillige servitøren.

– Hmmm, lød svaret, hvorpå mannen forsvant for litt etter å dukke opp med en La Vieille Ferme 2006 (kr 260, 108 på polet), en bløt og behagelig Mr. Chance av en rhônevin som tilpasset seg både saltkjøtt og vilt med tyttebær uten at ganen vred seg.

MATEN KOM fort og rikelig.

– Olympens juleterrine kan uten videre anbefales, både i seg selv, men også for tilbehøret, skrøt Robinson, mens Fredag fant sin ellers utmerkete skalldyrtoast litt i salteste laget.

– Pinnekjøttet, derimot, er både passe salt og mørt, lød dommen.

– Da tror jeg reinsdyret tar prisen, repliserte Robinson,

– Bedre filetkjøtt kan jeg knapt huske å ha spist. Når så bitene av blomkål, brokkoli, gulrot og rosenkål er kokt perfekt al dente, forlanger ikke jeg mer for 210 kroner.

At Robinsons eplepai med is (kr 79) hadde lite med pai å gjøre ble bare et ørlite skår i gleden. Fredags ostetallerken (kr 90) med Camenås, Ingers blå og gulrotost fra Den Blinde Ku kom bedre fra det, og da de to kastet et siste blikk på lysekronene og steg ut på Grønland, hadde de allerede lovet seg selv et snarlig gjensyn med Oslos nypussede perle.

robinson&fredag@dagbladet.no

NYBRUNT: Etter et års restaurering trer den brune institusjonen Olympen fram litt røffere i snittet, men fortsatt med mye av atmosfære og særpreg i behold.