Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Robinson og Fredag - The Indus - 3 stjerner

- Må kreve mer for 2000 kroner

Det er langt fra Majorstua til vindaloo.

image: - Må kreve mer for 2000 kroner

The Indus plasserer seg selv i fine dining-sjiktet, i hvert fall ifølge sin egen nettside. Robinson og Fredag hadde trådt inn i «en finere restaurant på Majorstuen for de større anledningene», med rumlende mager klare for «autentisk indisk-pakistansk kokekunst av høy kvalitet med en liten vri».

Nå satt de vel plassert i hver sin oransje loungestol med panoramautsikt mot … trafikken som dundret langs ring 2.

–Tross beliggenheten i travle Kirkeveien, er atmosfæren overraskende lun, syntes Robinson og nikket mot det lysende skiltet ved inngangen: «Keep calm and curry on».

Live-published photos and videos via Shootitlive

Ja vel. Det skulle de så absolutt. Menyen lovet «kompromissløse, nedarvede oppskrifter» og nå lot de fingrene peke glupsk rundt på rettene mens en servitør noterte. Riktignok med enkelte hoderist og beklagelser, kjøkkenet kunne ikke levere alt som sto listet opp, viste det seg. Uklart av hvilke årsaker.

–Bare én av de fire dessertene i menyen lar seg bestille i dag? Det var da veldig merkelig.

Fredag var i stuss. Men så ankom forrettene og de fikk annet å tenke på.

FIKK SVI: At man ikke selv får velge styrke på maten, ender med at den blir litt vel snill og mild.
FIKK SVI: At man ikke selv får velge styrke på maten, ender med at den blir litt vel snill og mild. Vis mer

–Rekepakora med chili, rosmarin og safran … Mmm. Det smaker godt, men hørtes enda bedre ut i teorien. Kan ikke si jeg kjenner snurten av verken rosmarin eller safran, analyserte Robinson mellom friterte knask og slurker av Chakra-øl.

Løkringer smakte … løkringer. Verken mer eller mindre. En potetsamosa fra sør i India ble servert overrislet med søtlig tamarindsaus og raita, men uten synlige spor av den friske, irrgrønne mintchutneyen de hadde hatt grunn til å forvente ut ifra beskrivelsen.

Servitøren hadde aldri spurt dem om ønsket styrkegrad på hovedrettene, og det fikk de svi for nå. Eller rettere: Ikke svi. Her var påfallende lite indisk hete. Alt smakte gjennomgående mildt og snilt:

LUN ATMOSFÆRE: For lun? Bare en av fire desserter kunne bestilles.
LUN ATMOSFÆRE: For lun? Bare en av fire desserter kunne bestilles. Vis mer

Et dryss av grovkvernet pepper over en «pepper chicken» var fyrigste innslag. Retten besto for øvrig av mild, gul saus som angivelig var tilberedt med mandler og rødvin, uten at de var i stand til å gjenkjenne noe slikt. Klassikeren «butter chicken» framsto like pregløs, servert i glatt, rød saus.

–Kompromissløst, lovet menyen. Dette smaker det motsatte, syntes Robinson, som foretrekker sin butter chicken med et rikt og sammensatt smaksbilde av ulike komponenter og konsistenser: Kokos, cashewnøtter, gule rosiner, rømmeklatt og koriander.

PREGLØS: Maten skuffer dessverre på The Indus - mest fordi mesteparten av maten mangler et særpreg.
PREGLØS: Maten skuffer dessverre på The Indus - mest fordi mesteparten av maten mangler et særpreg. Vis mer

–Hvor blir det av den lille vrien de lover?

Middagens etterlengtede høydepunkt ankom under en glasskuppel: Fire lekre, møre lammekoteletter fra tandooriovnen.

–Endelig. En rett med særpreg! Nydelig kjøtt med spennende aromaer av hemmelige krydderier og marinade. Dette er nærmere fine dining, mente Fredag.

Men så nærmet de seg da også måltidets slutt.

Restaurantens eneste dessertalternativ denne dagen ble et greit punktum: Mango kulfi, en slags liggende iskrem på pinne, med frisk mangosaus og nøtter. Godt, men ikke mer.

–Til to tusenlapper må man forvente bedre valuta for pengene, oppsummerte Robinson.

–Da vil jeg faktisk teleporteres til det indiske subkontinentet. Om ikke helt til Goa og den brennheite vindaloo-opplevelsen, så i hvert fall til Madras.

Hele Norges coronakart