Må slakte elefantfamilier

Fredingen har vært for vellykket i sørlige Afrika.

HELIKOPTRE SOM FLYR over nasjonalparker og villmark og plaffer ned hele familier av elefanter, kan bli den drastiske løsningen på et paradoksalt problem i de sørligste landene i Afrika.

Fredingen av de grå gigantene har nemlig virket for godt: Bestanden er blitt så stor at det skaper problemer, og de foreslåtte løsningene vekker forferdelse blant dyrevenner. Samtidig innser stadig flere at løsningen er nødvendig.

- Her vil det beste for elefantene formodentlig være å skyte ned hele flokker. Det vil se forferdelig ut, men skal være den riktige måten å gjøre det på, sier generalsekretær Kim Carstensen i danske WWF (World Wildlife Foundation) til Jyllands-Posten.

Det var nettopp dyrevernsorganisasjonene som presset fram at det på midten av 1990-tallet ble satt en stopper for praksisen med å skyte elefanter for å regulere bestanden. Nå innser også de at noe må gjøres.

- Nå er det så mange dyr i en rekke land i det sørlige Afrika at det er nødvendig med et voldsomt inngrep, sier Christensen.

KRUGER NATIONAL PARK er hjemmet til de fleste av Sør-Afrikas 17 000 elefanter. Da det ble slutt på skytingen i 1994, hadde nasjonalparken omkring 7500 elefanter. I dag er tallet på nærmere 13 000 - flere enn parken har plass til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elefantene ribber eller river ned trær og forstyrrer økobalansen i områder som er livsviktige for andre dyrearter. De tramper ned gjerdene inn til maisåkrene og grønsaksbedene til bøndene i nærheten. Turistenes biler kjører slalåm mellom dynger av elefantmøkk i veiene, og trafikken korker seg rundt elefanter som står og henger, skriver Chicago Tribune.

Om bestanden ikke begrenses, kan parken ødelegges. En kontroversiell nedslakting av de gigantiske dyrene kan imidlertid ødelegge parkens gode rykte og skremme vekk turistene den avhenger av.

Myndigheter, vitenskapsmenn og dyrevernere strides om den rette løsningen på dilemmaet.

- INGEN BESLUTNING ER fattet, sier David Mabunda, leder for Sør-Afrikas nasjonalparker.

Fagfolket tror likevel det går mot en ny åpning for utvelgelser ved å skyte en del av de overflødige individene.

- Vi heller sterkt mot frasortering, og vi ønsker at offentlighet skal fordøye dette faktum, sier nasjonalpark-systemets sjefskonservator Hector Magome.

Det er selvsagt interessegrupper som har tungt for å svelge at dette er veien å gå. De intelligente elefantene er en truet art mange andre steder i verden, og har innflytelsesrike venner blant naturvernerne.

- Sør-Afrikas parksystem har hatt ti år på seg til å komme opp med en passende og vitenskapelig fornuftig forvaltningsplan for elefanter, men har ikke gjort det, sier Jason Bell i Sør-Afrikas IFAW (International Fund for Animal Welfare).

SKÅNSOMME METODER HAR vært forsøkt. Blant annet har man flyttet elefanter fra områder der det er for mange. Elefantfamilier fra Kruger National Park har blitt flyttet til Mozambique i kostbare prosjekter.

Problemet er at dyrene selv ikke liker denne løsningen. De er hjemmekjære, og finner veien hjem på tvers av landegrensene. Noen av dem har reist hundrevis av kilometer, og trampet gjennom gjerder og avlinger på veien.

Det er også ønsker om å utvide de beskyttede områdene for dyrene, men dette arbeidet tar tid, og noen av de mulige utvidelsene er ikke egnede omgivelser for elefanter.

Det er også mulig å flytte dem over lengre distanser, som til landene sentralt i Afrika. I Sudan og Den Sentralafrikanske Republikk er bestanden hardt rammet av krypskyttere. Men slik flytting vil være enda dyrere en omplasseringer i nærliggende land, og det er fare for at også de flyttede elefantene kan bli tatt av krypskytterne.

Det er ironisk nok beskyttelsen mot slike farer i sørlige Afrika som har ført til veksten som nå er blitt en trussel både mot elefantene selv og omgivelsene.

PREVENSJON ER LØSNINGEN mange knytter et håp til nå. Det finnes en fruktbarhetsvaksine for hunnelefanter, som først ble testet i Kruger i 1996. Testresultatene viste 80 prosent effektivitet, og medisinen brukes i flere privateide dyrereservater.

I motsetning til andre hormonpreparater som er testet på elefanter, skal ikke denne vaksinen påvirke dyrenes oppførsel.

Prevensjon vil imidlertid også være en dyr affære. For å ha oversikt over hvilke elefantkuer som er vaksinert, må de utstyres med en radiosender.

Talsmenn for denne metoden mener vaksineringen kan slås sammen med årlige tellinger av elefanter som Kruger National Park utfører fra helikopter.

Prevensjon løser likevel ikke problemet som allerede er der - det kan kun stabilisere det allerede for høye antallet elefanter. En slakting for å tynne ut i rekkene synes uunngåelig.

- DET ER IKKE noe jeg har lyst til å se. Det er virkelig trist, sier Sharon Wallace fra Johannesburg til Chicago Tribune.

Hun besøkte nylig Kruger National Park sammen med familien. Ektemannen Keith innser likevel at noe må gjøres.

- For mange dyr ødelegger miljøet. Dette er et kontrollert miljø, og vi skapte problemet, så nå er vi nødt til å fikse det, sier han.

Denne måneden er det ventet å komme en offisiell anbefaling fra det sørafrikanske nasjonalpark-systemet.


• Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til:

BESKYTTET: Elefantene i sørlige Afrika har blitt godt beskyttet mot krypskyttere. For godt. Nå er elefantene blitt så tallrike at de er en trussel for seg selv og omgivelsene.
MÅ AVLIVES: Ekspertene mener det er nødvendig å slakte elefanter i stort antall for å løse problemet.
TRAMPER NED AVLINGER: Elefantene tråkker ned gjerder, ødelegger avlingene. De store snabeldyra for også skylda for å utrydde sjeldne tresorter.
PREVENSJON: For å stabilisere bestanden, vil eksperter bruke en «vaksine» mot fruktbarhet på hunnelefanter i områdene der elefantene har blitt for tallrike.