NY TANKEGANG: Nye vitenskapelige metoder innen tarmforskning åpner for en helt ny tankegang innen medisinen, sier forsker Jørgen Valeur. Illustrasjon: ANDRÉ MARTINSEN
NY TANKEGANG: Nye vitenskapelige metoder innen tarmforskning åpner for en helt ny tankegang innen medisinen, sier forsker Jørgen Valeur. Illustrasjon: ANDRÉ MARTINSENVis mer

Magefølelsen

Snakk om tarmen, og de fleste tenker på bæsj. Hva om tarmen har sin egen hjerne, og kan styre alt fra depresjon til overvekt og Alzheimer?

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Tenk deg ti tusen milliarder bakterier. De kravler rundt i tarmen og bestemmer over helsa di. De er som marionette-mestere. De har kontroll og sender beskjeder til hjernen. Om hva maten smaker. Hva du tåler. Hvilke sykdommer du får. Om du skal være trist eller glad. Om du er disponert for å bli tjukk eller tynn, få Alzheimer eller hjerte- og karsykdommer.

- Det er ikke lenger nok å si at hjernen er alene, sier lege og forsker Jørgen Valeur.

Han har en doktorgrad i matoverfølsomhet, jobber ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og er lidenskapelig opptatt av tarmfloraen og forbindelsen mellom tarm og hjerne.

Det har han til felles med resten av den medisinske verden akkurat nå. Hvilken innflytelse har tarmen på helsa og vårt velbefinnende? Og kanskje er det grunn til å sette spørsmålstegn ved hjernens absolutte førerstilling? Det er det de forsker på rundt om i laboratoriene.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn