Mai leverte musikalsk. Først kom Eurovision, så kom «Fargespill» og ga oss tilbake troen på verden

- Du må bli med, du kommer til å like det.. - Skeptisk, svarte han kort.. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg også vært skeptisk. Å bruke en søndag ettermiddag i mai til å gå på konsert med 100 barn og ungdom? Vi hadde verken familie eller venner som skulle opptre. Å se barn opptre gjør vi helst når det er våre egne, selv det kan være en prøvelse.. Det er blitt noen halvhjertede og uinspirerte forestillinger. Går det an å gjenkjenne musikk som kommer fra hjertet?. På et tidspunkt i livet er vi mange som dessverre er passert begeistringens storhetstid, og evnen til å la seg forføre er byttet ut med skepsis.. Normalt ville jeg også stilt meg noe avventende til en forestilling som kaller seg «Fargespill», der de fleste av aktørene er flyktninger og asylsøkere. Høres ikke dette veldig kulturskoleaktig politisk korrekt ut?. Ingen vil da være politisk korrekt nå om dagen? Det hjalp ikke at jeg leste fra programmet til ham:. - Forestillingen bygges opp med folkesanger, regler og dans som disse unge har tatt med seg fra sine respektive land. Disse musikalske perlene forenes med norske musikktradisjoner.. Han ble ikke overbevist. Under tvil ble han likevel med.. Før det var gått ti minutter var vi begge begeistret. Og på gråten. For en sjarm! For en vilje! For en kvalitet! For et trøkk! Somalisk sang i møte med det samiske, «Solveigs sang» i møte med indiske uptempo, russiske folketoner og norske barneregler, dans fra Eritrea, hallingkast og beatboxing.. Jeg så meg rundt i salen, men kunne dessverre ikke se noen av dem som mener all innvandring ødelegger den norske kulturen. Kan noen sende dem et opptak? Fargespill må på pensum.. Forestillingen som gjestet hovedstaden er et samarbeid med Kringkastingsorkesteret og hadde premiere under Festspillene i Bergen i fjor. Det ble både konsert på NRK og et album som ble sluppet forrige måned. . «Fargespill» er allerede en omtalt suksess, de har opptrådt for kongelige og ministre, og konseptet sprer seg til flere kommuner både i Norge og Sverige. Men de fortjener et langt større publikum. Hvorfor? Fordi det ikke finnes maken.. Fordi «Fargespill» er et uforglemmelig eksempel på at kunst kan skape en fellesskapsfølelse på tvers av alle ulikheter, og her må vi passe på klisjeene, men «Fargespill» bygger faktisk bru mellom mennesker fra forskjellige regioner, religioner, sosiale klasser, språk og smak.. Det begynte i 2003 da Ole Hamre fikk en forespørsel fra Festspillene i Bergen om å lage små mellomstikk i en forestilling med de flinkeste elevene fra byens kulturskoler. . Han, en av landets beste trommeslagere, hadde alltid tenkt at det er mer spennende å jobbe med barn som er flinke på tross av, og ikke på grunn av. Hamre tok med seg kona, Sissel Saue, som er sanger og pedagog, til en skole der størsteparten av elevene er minoritetsspråklige og fikk servert irakisk kvarttonesang, somaliske vuggeviser og strupeperkusjon fra Liberia.. Om en gruppe tilfeldige ungdommer bar på så mye talent og fremmede kulturskatter, hva fantes ikke da i resten av Bergen?. De var aldri ute etter å starte et sosialt hjelpeprosjekt som automatisk innebærer spørsmålet: «Hva mangler du?» De spurte heller: «Hva har du?» .. «Fargespill» er først og fremst et kunstprosjekt, ingen er hentet til scenen for at noen skal hjelpe dem. De står alle på scenen fordi de trengs.. Det er ikke svaret på all form for integrering, det sier ikke noe om av alle grenser skal åpnes. Men «Fargespill» viser at det i alle motsetninger finnes en felles plattform, og kanskje mer enn noen gang trenger vi musikk som berører, som gir håp, som vokser seg større enn seg selv og kan fortelle noe om verden akkurat nå.. Eller som Bergens Tidende skrev på lederplass: «Fargespill er stedet der ironien drar for å dø. Du skal ha et nokså forsteinet hjerte og grelt humør dersom du ikke lar deg berøre av den eksplosive livsgleden».. - Fy f..., dette var bra. Fantastisk på så mange måter, sa den skeptiske etter konserten.. Mai leverte musikalsk. Først ga Eurovision Song Contest oss troen på at det også i den konkurransen finnes rom for god musikk. Vinneren, Salvador Sobral fra Portugal, er en hjertesyk vokalist som brøt med pyroeffekter, glitter, fjas og komposisjoner på autopilot.. Så kom altså «Fargespill» og ga oss tilbake troen på verden. Intet mindre.. Musikk gir håp, eller er det naivt å si?. Sikkert.. Men flere burde prøve. I det minste høre på..

Mai leverte musikalsk. Først kom Eurovision, så kom «Fargespill» og ga oss tilbake troen på verden

Musikk gir håp, eller er det naivt å si?

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.

dagbladet er en del av Aller Media

Hvorfor ser du denne annonsen

Les mer om innstillinger

Om Aller Media og annonsering

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern

Kan fjerneabortrett

Mistet faren

Grovbrød: Denviktige detaljen

Halvpartenav deltagernecoronasmittet

Plutseliggjør hun dette

- Haterdet ordet

Solgt tilNetflix

Ellevill fysikksjokkerer

Oslo-byrådbekymra forhyttesmitte

Innsidelivet: Norskefotballagentersarbeidsmetoder

Byttet karriere- lager porno

Edru i 16år: Sprakk

Mistet detfullstendig

Kokain: Brukte100 000 i måneden

Dette har aldriskjedd før

PRØV PLUSS FOR 1 KRONEPluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.

Vi bryr oss om ditt personvern

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.