Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Makt til salgs i korridorene

En av tre profesjonelle lobbyister mener de har mer eller like mye makt som stortingsrepresentanter.

DET VAR EN VANLIG NOVEMBERDAG på Stortinget i fjor. Arbeiderpartiets sosialpolitiske talsmann Bjarne Håkon Hanssen satt på sitt kontor like innenfor Stortingets vestibyle da det banket på døra. Utenfor sto den tidligere profilerte Høyre-politikeren Annelise Høegh, nå profesjonell lobbyist i PR-firmaet Konsensus.{ndash}Hun sa hei, og spurte om jeg hadde fem minutter. Hun var på Stortinget i forbindelse med noe annet og ville bare stikke innom, sier Bjarne Håkon Hanssen. Som tidligere stortingsrepresentant har Høegh fri adgang på Løvebakken.{ndash}Hun lurte på om Ap ville gå inn for en mer liberal røykelov enn den regjeringen snart skulle legge fram for Stortinget. Så vidt jeg kan huske, sa hun at hun representerte Reiselivsbedriftenes Landsforening. Jeg bare dro på smilebåndet og ba henne snakke med sine gamle kolleger i regjeringen, sier Hanssen. I fjor besøkte 43886 personer Stortinget. Dette inkluderer ikke byråkrater, pressefolk, diplomater, skoleklasser på omvisning og besøkende på galleriet. Med andre ord: Hver dag kom det nesten 170 «utenifra» som ville si noe til noen på Stortinget. Hvem de var og hvem de skulle møte, vil ikke Stortinget si. ANNELISE HØEGH er en uvanlig lobbyist. Hun er nemlig kvinne. Men som ekspolitiker i lobbyistenes rekker er hun slett ikke uvanlig. Det viser en helt ny undersøkelse statsviter Tone Figenschou Sandvik (28) har foretatt blant 28 såkalte profesjonelle myndighetskontakter{ndash}på folkemunne kalt lobbyister. Tallene inngår i maktutredningens rapport om lobbyisme, som kommer seinere i vår.Ni av ti er menn.En av fire var i sin forrige jobb politiker på riksplan eller ansatt i et parti.Fire av ti har en gang hatt tillitsverv På nasjonalt plan i et politisk parti.En av ti jobbet i statsadministrasjonen eller et statlig foretak før de ble lobbyister. TRAPPEHALLEN PÅ FORNEBU 25. FEBRUAR 2002: De gamle veggmaleriene til Kai Fjell er vernet, men i hallen er billettskrankene og bagasjebåndene erstattet med lettvegger og datarom. Det lukter betongstøv, plast og nye tekstiler. Så langt har 250 mennesker sitt daglige virke i det nye kunnskapssenteret. Men de internasjonale forskerne og IT-bedriftene Stortinget så for seg skulle strømme til da de vedtok IT Fornebu 7. mars 2000, har uteblitt. Tre dager etter at Ap og Frp presset igjennom prosjektet, kom det internasjonale IT-krakket. DET KAN VÆRE MAKT i de innleide hender. Annelise Høegh greide ikke å overbevise verken SV, Ap eller Høyre i røykesaken, men i IT Fornebu-saken var Norsk Investorforum, en proff lobbyorganisasjon for noen av Norges aller rikeste mennesker, en viktig drivkraft. Selv om det planlagte kunnskapssenteret langt fra har blitt noen suksess, regnes selve lobbykampanjen som var med på å presse fram vedtaket, som meget vellykket. En undersøkelse blant norske stortingspolitikere gjennomført i slutten av år 2000, viste at 22 prosent hadde blitt kontaktet av en profesjonell lobbyist i en viktig og aktuell sak siden året før. Blant disse sa en av tre at lobbyistens innflytelse har vært nokså eller meget stor. {ndash}De profesjonelle lobbyistene har nok ikke så mye selvstendig makt, men er mer et verktøy som brukes av de som ønsker å kjøpe slik kompetanse, sier statsviter Anne Therese Gullberg. Hun står bak analysen av stortingsrepresentantenes forhold til de profesjonelle lobbyistene. Tallene inngår i maktutredningens kommende rapport om lobbyismen.Andelen tidligere politikere i de profesjonelle lobbyistenes rekker vil neppe avta. En spørreundersøkelse PR-firmaet Geelmuyden.Kiese gjennomførte på Stortinget i fjor, viste at 43 prosent av representantene som svarte godt kunne tenke seg å jobbe med PR- eller lobbyvirksomhet etter politikken.HØEGHS NAVN NEVNES OFTE når det snakkes om lobbyister på Stortinget, og den tidligere Høyre-politikeren er ofte å se i gangene. Tidligere i år havnet hun i hardt vær da det ble kjent at hun var leid inn av det statlige helseforetaket Helse Sør for å slåss med Helse Øst om pasienter til Rikshospitalet, der hun selv satt i styret. Til Magasinet sier Høegh at hun sjelden tar kontakt med politikere på vegne av kunden. Når hun er på Stortinget er det gjerne for å møte gamle kolleger og venner, eller for å trene i trimrommet.{ndash}Når jeg en sjelden gang har tatt kontakt med politikere på vegne av en kunde, så har det vært for å formidle kontakt, eller for å finne ut hvor et parti står i en sak, og i liten grad for å diskutere med dem eller for å få dem til å endre syn, sier Høegh til Magasinet.Stortingspresident Jørgen Kosmo synes det er problematisk at tidligere stortingsrepresentanter går rundt i gangene som oppdragslobbyister.{ndash}De bør tenke grundig gjennom hva de gjør og passe på at de ikke går over grensene. Det passer seg ikke at de går rundt og griper fatt i folk. De bør vise såpass ryddighet at de gjør avtaler på forhånd, slik at det ikke blir ubekvemt for stortingsrepresentantene, sier Kosmo til Magasinet. Han synes ikke virksomheten er noe stort problem, men har sagt ifra til enkelte han mener har gått for langt. Høegh selv synes det er uproblematisk at hun bruker sin frie adgang på Stortinget til å ta kontakt med politikere på vegne av sine kunder. {ndash}Jeg opplyser alltid hvem jeg har et oppdrag for, hvis jeg er der i profesjonell sammenheng.LOBBYISTENE ER ENIGE med stortingsrepresentantene som mener de har makt. I spørreundersøkelsen blant lobbyistene svarte en tredjedel at de mente de hadde like mye eller mer makt enn en stortingsrepresentant. {ndash}Jeg har mer makt enn mange stortingsrepresentanter, men det har også hvilken som helst politisk journalist. Samtidig er det andre stortingsrepresentanter og journalister som har betydelig mer makt enn meg, sier Tor Mikkel Wara, tidligere politiker, nå en av Norges mest kjente lobbyister. Han er partner i selskapet Madland & Wara som i vinter havnet i hardt vær da det ble kjent at de hadde prøvd å ansette journalisten som avslørte Finance Credit-saken. Det fallerte finansselskapet var samtidig storkunde hos Madland & Wara.Selv sier han at han i 99 prosent av tilfellene bare gir klientene råd, han jobber ikke aktivt overfor folkevalgte.{ndash}Jeg trenger ikke gjøre det til et spørsmål om prinsipper engang, det er rett og slett mer effektivt på den måten, sier Wara. Rådgivernes formuleringer går ofte rett inn i Stortingets vedtak. {ndash}Noen ganger er det rene bestillingsverk som vedtas, sier Venstres Gunnar Kvassheim, tidligere stortingsrepresentant, nå statssekretær ved Statsministerens kontor.{ndash}Om ikke setning for setning, så har jeg helt opplagt kjent meg igjen flere ganger, sier Wara. STORTINGETS KONFERANSESENTER 24. FEBRUAR 2003. Stortingets administrasjonskomité skal ha åpen høring om de åtte statlige tilsynene regjeringen vil flytte ut av Oslo. På resepsjonsdesken ligger det bunker med besøkskort. {ndash}I dag var det vanvittig mye folk her, jeg kan ikke huske at det har vært så mange, sier vakta. En av de besøkende på dagens høring er prosjektleder Hilde Wibe i IT-næringens bransjeorganisasjon IKT Norge. Hun kaller seg selv lobbyist, og regner med at hun bruker halve dagen på såkalt myndighetskontakt. Hennes organisasjon ønsker å stanse, eller i det minste utsette, flyttingen av Post- og teletilsynet til Lillesand. {ndash}Jeg er her for å observere og høre komiteen, føle på stemningen og hvordan de tenker. Det er viktig å legge merke til hvem av politikerne som noterer når, sier Wibe. Ikke alle jobber like åpent som Wibe. Blant tilhørerne på samme høring sitter det en profesjonell lobbyist med mange års erfaring fra det politiske liv. Vedkommende har samme mål som Wibe: å stanse flyttingen av et statlig tilsyn, men er leid inn for å jobbe i bakgrunnen. {ndash}Blir det en samlet kamp mellom distriktene mot Oslo, blir vi nedstemt. Vi må dele saken opp, og kjøre fram de faglige argumentene for å holde det enkelte tilsyn i Oslo, er hans vinneroppskrift. HADDE DETTE VÆRT I USA eller EU, kunne han ikke like lett jobbet i det skjulte. Der er lobbybransjen regulert, og offentligheten har innsyn i hvilke kunder lobbyistene har. {ndash}Jeg vil ha et register over hvem som kommer til Stortinget, hvem de skal kontakte, hvem de kommer på vegne av, og hvilken sak det dreier seg om, sier Venstres Gunnar Kvassheim. Han fremmet for halvannet år siden et lovforslag om å opprette et slikt register i Norge, Kristin Halvorsen gjorde det samme i 1996. Lobbybransjen har selv foreslått å innføre reguleringer som vil gi mer offentlighet, og i Gullbergs undersøkelse oppgir flertallet av stortingsrepresentantene at de er for mer synliggjøring av lobbyismen. Men Stortinget har sagt nei til begge lovforslagene. Det er lovteknisk vanskelig å regulere virksomheten, og det er ikke noe stort behov for å gjøre det heller, har vært blant argumentene. Stortingspresident Kosmo mener det ikke er noe behov for noe register. {ndash}Aktiviteten er ikke så stor at jeg ser at det er behov for noe register. Stortinget er veldig åpent, samfunnet er veldig åpent, og dette er ikke et så stort problem i Norge som i andre land. {ndash}Jeg synes vi i Norge har lite gjennomtenkte og velutviklede kjøreregler i forhold til EU og USA, men der er også behovet større. Det er ugreit at vi ikke har et regelverk som alle kan forholde seg til. Det bidrar til en skepsis til denne typen arbeid som kunne vært greit og fått bort, sier Sten Helland. Han har tidligere jobbet i NRK, vært rådgiver for daværende Ap-leder Thorbjørn Jagland, og vært statssekretær ved Statsministerens kontor. Nå er han styreleder i Helland & Partnere, og er en av Norges mest kjente lobbyister.Statsviter Leif Helland (ikke i slekt med Sten Helland) forsker på lobbyisme for maktutredningen. Han mener mangelen på åpenhet er problematisk. {ndash}Jeg tror at profesjonell lobbyisme kan være et tilskudd i et velfungerende demokrati hvis det er regulert slik at en kan se hvem som kjøper tjenestene i hvilke saker og til hvilket beløp. Det er det ikke i Norge i dag. Da kan profesjonell lobbyisme i beste fall være et sløseri av ressurser, i verste fall kan det være villedende, sier han til Magasinet.SV-leder Kristin Halvorsen mener det bør være synlig hvem det er som kjøper seg drahjelp. {ndash}La oss si at ei gruppe leier inn tidligere Ap-statsråd Kjell Opseth for en halv million før de kommer hit for å snakke med meg. Det er interessant i forhold til hvordan jeg vurderer den informasjonen jeg får, sier Halvorsen. «HAR DU BEHOV FOR BISTAND av en som virkelig kan åpne dører? Ring oss, så formidler vi kontakt med Kjell Opseth.» Dette var ordlyden i annonsen som ble brukt til å lansere Arbeiderparti-toppen som lobbyist i avisa Glåmdalen sommeren 2001.Aps tidligere samferdsels- og kommunalminister er virkelig en av tungvekterne i rekken av ekspolitikere med en vare å selge. Han er mot et eget register over han og hans lobbyistkolleger.{ndash}Stortinget er et åpen hus, og det skal vi være glade for, sier Opseth til Magasinet.Han avviser at han misbruker dører som står litt mer åpne for ham enn andre.{ndash}Jeg vet av egen erfaring at det er ikke mye poeng i å fortelle gamle kolleger hva de bør gjøre i en sak. Når jeg er på Stortinget, så er det i all hovedsak for å hilse på gamle kjente. Og her finner jeg jo den beste og billigste restauranten i byen, sier Opseth.REGJERINGSBYGGETS AUDITORIUM R4 torsdag 6. februar kl. 10.30. Skaugeutvalget skal legge fram sitt innstilling til nytt skattesystem. Skattebyrder for flere milliarder skal flyttes eller fjernes. Det lukter lobbyist. {ndash}Alt som heter særinteresser kommer nå til å sette inn kreftene på dette. Det er viktig at politikerne stålsetter seg, sier utvalgsleder Arne Skauge til Magasinet etterpå.Mange av lobbyistene er allerede godt i gang. Norsk Investorforum, kjent fra IT Fornebu, har allerede brukt over et årsverk på å forberede seg for kampen mot skattesatsene. {ndash}Å jobbe med skattekommisjonens innstilling vil være en viktig oppgave for oss framover, sier leder Per Morten Vigtel. Et viktig mål for ham og hans medlemmer er å gjøre det skattemessig mer attraktivt å være en såkalt aktiv eier, som mange av medlemmene i Investorforum er, f.eks. milliardær Stein Erik Hagen. Vigtel har flere av sine menn i salen i dag, blant annet Jarle Skjørestad, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet for Senterpartiet, og Ernst Ravnaas fra advokatfirmaet BA-HR. Ravnaas er en av landets ledende skatteeksperter og var en sentral rådgiver for Finance Credit før kollapsen. «Betalte leiesoldater,» sier et utvalgsmedlem til Dagbladet etterpå. DET KAN VÆRE LØNNSOMT å leie inn god hjelp. I 1996 leide Rederiforbundet inn den tidligere Frp-eren Tor Mikkel Wara, da ansatt i Geelmuyden.Kiese (GK) for å hjelpe dem å fjerne rederibeskatningen. Hans tidligere partikolleger i Frp som hadde gått over til Fridemokratene satt med de avgjørende stemmene i Stortinget. De var skeptiske, men stemte til slutt for nullskatt. Rederiforbundet var ifølge Waras daværende sjef Hans Geelmuyden så fornøyd med GKs jobb at de sendte en sjekk på 150000 kroner ut over honorarkravet på omtrent 25000 kroner. Wara vil ikke bekrefte at han var inne i saken, men svarer slik på et generelt spørsmål om han og hans kollegers innsats kan bety større politisk gjennomslagskraft for klienten:{ndash}Jeg tror myndighetskontakt er et område av PR-bransjen der næringslivet fortsatt får mye for pengene sine, sier Wara. SØNDAG 19. SEPTEMBER 1999. Det er høy puls i lokalene til PR-byrået Burson-Marsteller på Sjølyst plass. Dagbladet skal snart avsløre at svensk-finske Merita Nordbanken (nå Nordea) ønsker Kreditkassen. Den tidligere Ap-toppen Sten Helland er leid inn for å hjelpe med oppkjøpet. Merita har nemlig et stort problem:Et bredt flertall på Stortinget har nylig vedtatt at staten skal eie minst en tredjedel av «Kassa». {ndash}Noe av jobben min var å formidle norsk politisk og forretningsmessig kultur til klienten, og fortelle dem hva som sømmer seg og hva som absolutt ikke gjør det, sier Helland til Magasinet. Et argument flere stortingspolitikere trakk fram etter at oppkjøpsplanene ble kjent, var muligheten for et «bankenes SAS» {ndash} en sterk nordisk finansinstitusjon. Et år seinere var salget i boks. {ndash}Vi fortalte Merita Nordbanken at den nordiske tanken står sterkt i Norge, og at det ville være lettere å få gjennomslag for tanken om en nordisk finansinstitusjon enn for en svensk overtakelse, sier Helland. Han understreker at han uttaler seg om saken fordi hans rolle i den er offentlig kjent fra før. 1500 KRONER I TIMEN er minsteprisen til Helland. Noen betaler opptil 2200. Til gjengjeld får du innsikt i kunnskapen han har opparbeidet seg som statssekretær ved Statsministerens kontor, rådgiver for daværende Ap-leder Thorbjørn Jagland og journalist i NRK. {ndash}I sin alminnelighet er det et demokratisk problem i denne sammenhengen, akkurat som i mange andre sammenhenger, at tilgangen til ressurser er ulik. De som har mest ressurser til å kjøpe seg de beste rådgiverne har større sjanser for å nå sine mål. Som sosialdemokrat synes jeg det er synd at ulikhetene øker, sier Helland.15 prosent av alle norske toppledere har brukt en lobbyist, viser tall fra maktutredningens lederskapsundersøkelse. Fem prosent har brukt en profesjonell lobbyist i en viktig sak de siste to åra. {ndash}Hvis en blir avhengig av å ha en million for å nå fram, så har vi et demokratisk problem. Disse byråene forsterker makta til de som har mye ressurser fra før av, sier SV-leder Kristin Halvorsen.{ndash}OFTE KJØPER DE KATTA I SEKKEN. Halvorsen mener det selges mye lobbyisme uten effekt. Flere politikere, lobbyister og forskere har uttalt seg kritisk om hvor lite næringslivet vet om politikk, og nivået på tjenestene de kjøper i PR-bransjen. Statsviter Anne Therese Gullberg er enig. {ndash}I stor grad lærer de bort ungdomsskolepensum i samfunnsfag, og hvis næringslivet betaler for det, så får det bli deres sak, sier hun. Gullberg tviler på at byråene har så mye makt i seg selv, men ser mer på dem som et verktøy for kunden. Hun mener maktmyten i stor grad er medieskapt. {ndash}Her finner mediene akkurat det de har lyst på: elite, penger og makt. Jeg tror mediene hjelper lobbyistene å tjene penger. Med den mediedekningen de får i dag, får jo folk inntrykk av at de kan kjøpe seg makt, sier Gullberg. Og næringslivet kjøper. I 2001 omsatte PR-bransjen for ca. 560 millioner. Bransjeorganisasjonen NIR sier 80-90 millioner av dette var innen området «ledelse, strategi og rådgivning», og anslår at 35-40 millioner var såkalt myndighetskontakt. {ndash}Men ofte handler det jo vel så mye om å få oppmerksomhet om en sak i forhold til mange andre. Den mest effektive måten å få oppmerksomheten til en stortingsrepresentant på er jo å få en avis til å ringe, sier Kristin Halvorsen. bjorn.k.bore@dagbladet.no

Blå eminense: </B> Lobbyist Tor Mikkel Wara sier han holder seg unna Stortinget. - I 99 prosent av tilfellene jobber jeg bare som rådgiver, og i den grad jeg tar kontakt med politikere, er det i all hovedsak for å høre hvordan de tenker i en sak. Jeg trenger ikke gjøre det til et spørsmål om prinsipper engang, det er rett og slett mer effektivt på den måten.
Gir makt: De profesjonelle lobbyistene har kontakter, de kan åpne dører, de vet hvor den reelle makta sitter og kan timingen i det politiske spillet, sier SV-leder Kristin Halvorsen. Hun vil ha lover som synliggjør det skjulte påvirkningsarbeidet.
Lobbyist på jobb: Hilde Wibe i IKT Norge følger med under høringen om utflyttingen av Post- og teletilsynet.
Kommunikasjon: Før ga han råd til Thorbjørn Jagland. Nå gir han råd til dem som betaler. Det var ikke noe radikalt brudd for meg. Jeg har vært rådgiver og jobbet med kommunikasjon hele veien, sier Sten Helland.
Lobbyist: </B> I Stortingets annen etasje henger bildet av den tidligere Høyre-representanten Annelise Høegh. Selv om hun ikke lenger er folkevalgt, henger hun ofte rundt i gangen på Løvebakken. Ønsker du å leie henne, er det bare å ringe.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling