Maktbalansen

Hva er likestilling for deg? Fem par snakker for seg. Er norske kvinner likestilte?

Else-Merete Fadler (39) og Audun Opedal (39). Gift i ett år. De har en sønn hver fra tidligere forhold, og en datter sammen: OM SIN SITUASJON: Else-Merete: - Vi jobber begge hundre prosent i samme firma, som ingeniører. Det er et mannsdominert yrke, og noen ganger er det ensomt å være eneste kvinne blant mange menn. Kvinner reagerer på en annen måte, og du føler deg annerledes. Det er viktig å kunne svare for seg, og være kamerat. Audun: - Hos oss foregår det slik at sønnen min bor ei uke her og ei uke hos sin mor, mens sønnen til Else-Merete bytter på annenhver dag. Faren hans er nemlig vår nærmeste nabo. Dette var mange forskrekket over i begynnelsen, men jeg synes det fungerer fint. Han og jeg har faktisk dratt på hyttetur sammen med barna.OM LIKESTILLING SEG IMELLOM: Else-Merete: - Vi har individuelle lønnskontoer, men deler på felles utgifter. Arbeidsoppgaver i hjemmet som ingen vil gjøre, deler vi på. Jeg tror vi forstår hverandre bedre fordi vi jobber i samme bransje. Audun: - Merete reiser mye i sin jobb, og da gjelder det å koordinere. Konflikten oppstår ofte når hun kommer hjem og vil være sammen med meg, mens jeg da må jobbe. Da datteren vår ble født, tok Else-Merete 100 prosent permisjon de første seks månedene, og så delte vi de siste ved hjelp av tidskonto. Det var flott gjort.OM LIKESTILLING I SAMFUNNET: Else-Merete: - Kjønnskvotering er jeg ikke enig i. Og noen ganger synes jeg nesten menn burde flagge likestilling. De har for eksempel ingen rettigheter i forhold til omsorgen for barna ved skilsmisse. Jeg synes det er barnets rett å få være like mye sammen med begge foreldrene. Audun: - I enkelte yrker synes jeg det er greit med kjønnskvotering. I min bransje ville det helt klart vært positivt hvis det kom til flere kvinner.OM FEMINISME OG KVINNEDAGEN: Else-Merete: - Kontantstøtten er en stor miss. Den trekker jo kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Jeg har aldri stått på barrikadene selv, men uten kvinnekampen hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag. Audun: - Det er viktig å gå i tog, fordi det er fortsatt kvinner i verden som er undertrykte. Skulle jeg gått i år, ville jeg gått under parolen: Kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl. Håndhev loven! Hege Bakke (43) og Øystein Bakke (44) Gift i 14 år. Hun er hjemmeværende med 8 barn, han heltidsarbeidende tannlege: OM DERES SITUASJON: Hege: - Det blir mye oppmerksomhet rundt at vi har så mange barn, og før syntes jeg det kunne være ubehagelig. Spesielt når folk spurte på en måte som gjorde at jeg måtte forsvare og forklare. Vi er jo ikke medlem av noen sekt. I dag ser jeg på morsrollen som en jobb. Og trives godt. Jeg kunne ikke tenke meg å være i arbeidslivet. Øystein: - Hver helg drar jeg til fjells med alle barna, slik at Hege får pusterom. Jeg kunne godt vært hjemmeværende istedenfor Hege, men da ville det blitt dårlig system i heimen, og økonomisk er det best at jeg jobber.OM LIKESTILLING PÅ HJEMMEBANE: Hege: - Selv om det er jeg som har ansvaret for barna og huset, er det Øystein som lager mat og foretar innkjøp. Han tar alltid i et tak, sånn sett er jeg heldig. Øystein: - Jeg kjører bilen og sørger for det økonomiske. Men ingen av oss er sjefen i forholdet. Den rollen bytter vi på.OM LIKESTILLING I SAMFUNNET: Hege: - Noen ganger tror jeg kvinner kunne tenke seg å være hjemme lenger med barna. Jeg har møtt flere som faller inn i depresjoner når de må tilbake i jobb etter et år. For meg er det et privilegium å kunne være til stede og se barna vokse opp. Øystein: - Jeg tenker ikke på det med likestilling, men ser jo at det er markante forskjeller mellom kjønnene hos barna våre. Du får ikke en liten gutt til å leke med dokker om du så prøver, og det virker som jenter er bedre omsorgspersoner. Sånn er det bare. Vi kan aldri bli helt like.OM FEMINISME OG KVINNEDAGEN: Hege: - Jeg er helt klart for kontantstøtten, og synes det blir ille når feminister henger ut hjemmeværende kvinner. De snakker om at kvinner blir dratt tilbake til kjøkkenbenken, men det er jo faktisk en arbeidsplass det rg. Feminister har en tendens til å opptre med piggene ute. Og det gagner ikke saken deres. Øystein: - Jeg skjønner at det er nødvendig med ekstreme grupper som Ottar, men jeg hadde ikke gjort meg på fest med dem, for å si det sånn. Problemet med feminister er at de tillegger alle menn meninger som jeg ikke har. Jeg tror parolene skremmer en del kvinner fra å delta på kvinnedagen. Det blir for militant, og jeg blir nesten engasjert. Men ikke i positiv retning. Eldbjørg Kjærnli (76) og Ivar Kjærnli (72) Gift i 46 år, 1 datter: OM SIN SITUASJON: Eldbjørg: - Jeg vokste opp på landet, men bestemte meg tidlig for å gjøre noe mer med livet mitt enn bare å gifte meg. Da jeg kom inn på Statens kvinnelige industriskole, bar det til Oslo. Det fantes ikke likestilling før i tida, men jeg tok meg til rette. Ivar: - Tidligere jobbet jeg som lastebilsjåfør. Da Eva, datteren vår, kom til verden, var jeg sykemeldt i to år og gikk hjemme mens Eldbjørg jobbet. Det gikk fint, det. I dag har jeg og Eldbjørg mye selskap i hverandre, og lever et aktivt liv.OM LIKESTILLING SEG IMELLOM: Eldbjørg: - Jeg har aldri pusset et vindu, jeg! Og han er flinkere til å lage mat enn meg, enda jeg har gått husmorskolen. Siden jeg reiste mye i jobben min måtte han bare lære, enda det på den tida var uvanlig at en mann i det hele tatt tok i en vaskeklut. Ivar: - Vi har alltid levd etter regelen om at du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. OM LIKESTILLING I SAMFUNNET: Eldbjørg: - Jeg kan ikke skjønne at kvinner ikke slipper til i styrer. De kan jo tilføre bedrifter noe helt annet, fordi de er mykere og tenker annerledes. Se på Gro Harlem Brundtland, hun var jo alle tiders! Ivar: - Før i tida var det om å gjøre for kvinner å gifte seg. Hvis du ventet til du var over tretti, var du peppermø. Det er bra at kvinner tør å si ifra i dagens samfunn, men jeg tror det går for langt når de blir mer og mer like menn.OM FEMINISME OG KVINNEDAGEN: Eldbjørg: - Det er viktig å markere kvinnedagen. Mens datteren vår vokste opp, begynte kvinnekampen. Hun var veldig bevisst og litt rødstrømpe. Vi syntes det var ålreit at hun sloss for sine rettigheter, dessuten lærte hun oss om hvor viktig det var. Ivar: - At de høytlønte i kommune og stat kan øke sin lønn med 60000- 70000 hvert år, mens en sykepleier, som har en så ansvarsfull jobb, knapt får 250000 i året, er uforståelig. Parolen, Forsvar kvinnens nei til EU, skjønner jeg ikke - er det forskjell på menn og kvinner der, da? Mona Nesje (36) og Audhild Jerdal (37)Samboere og har vært sammen i fem år. Mona jobber for RadioNova, mens Audhild er journalist i NRK. De har begge vært med på å starte RadiatoRadio, for homofile: OM SIN SITUASJON: Mona: - Heterofiles spørsmål til homofile kan brukes som en målestokk på hvor langt likestillingen har kommet. Jeg mener: Hvor mange spør et heterofilt par om hvem som er mannen i forholdet? Audhild: - Den største gevinsten med å være lesbisk er at jeg vet at det er vanlig å være uvanlig.OM LIKESTILLING SEG IMELLOM: Mona: - Vi reiser og gjennomfører mange prosjekter sammen. Nå har vi akkurat vært i Uganda og holdt radiokurs for kvinner der nede. Å respektere hverandre er essensielt. Audhild: - Vi er begge opptatt av selvrealisering, og backer hverandre opp. Mona er flinkest til å lage mat, mens jeg er mest huslig. Vi utfyller hverandre. Det er jeg stolt av.OM LIKESTILLING I SAMFUNNET: Mona: - For oss handler likestilling om at små grupper i samfunnet må få komme til og definere sin egen virkelighet. Dette dreier seg ikke bare om kvinner. Likestilling for etnisiteter, homofile og funksjonshemmede i et samfunn må også være et mål. Audhild: - I Norge har vi en tendens til å tro at vi er best i likestilling, miljøvern og menneskerettigheter, men vi er faktisk ikke verdensmestere. OM FEMINISME OG KVINNEDAGEN: Mona: - Vi går alltid i tog 8. mars. Det er nesten som et ritual for vår generasjon, og vi møter mange gamle kjente. Mange av parolene i år handler mer om sosialisme enn feminisme. Det er dumt og støter nok bort en del. Audhild: - Vi er praktiske feminister fordi vi prøver å være bevisst dette med likestilling i enhver situasjon. Men lesbiske er ikke mer opptatt av kvinnekamp. I mange tilfeller har vi jo mindre problemer med menn enn heterofile kvinner. Thambipillai Rajadurai (53) og Rasathurai Devi (49)Gift i 24 år, en sønn. Fra Sri Lanka, bosatt i Norge siden 1987: OM SIN SITUASJON: Rajadurai: - Jeg kom hit to år før min kone og sønn, på grunn av opprøret på Sri Lanka. For tida jobber jeg som kjøkkenassistent på Tanum asylmottak, og er leder for Norges Hindu Kultur Senter. I Østen er det vanlig at mannen skal styre, mens kvinnen er hjemme og passer barna. Det er slik vi vil ha det. Devi: - Før jeg kom hit, jobbet jeg på et kontor på Sri Lanka i 15 år. Det var der jeg traff mannen min. I Norge har jeg valgt å ikke jobbe, fordi det passer meg bedre. Siden jeg var såpass voksen da jeg kom hit, fant jeg ut at det ble for mye stress å lære seg norsk.OM LIKESTILLING SEG IMELLOM: Rajadurai: - I tamilsk kultur er det vanlig at kvinnen jobber mens barna er små. Så fort barna vokser til, er det de som skal ta seg av moren. Det er mye mer respekt for de eldre i vår kultur enn det er i Norge. Devi: - Jeg foretrekker at mannen har kontroll, og liker å gå hjemme. Likestilling er ikke så viktig for meg. Ifølge hinduismen skal ikke kvinnen trosse mannen, men jeg føler meg ikke undertrykt. Jeg synger i kor, og er mye sammen med venninner.OM LIKESTILLING I SAMFUNNET: Rajadurai: - Norge er et fritt land å bo i. Det er like muligheter for alle, og man trenger ikke være redd for å si det man mener. Jeg føler at nordmenn respekterer oss for måten vi lever på. Jeg har ikke noe problem med at norske kvinner vil realisere seg. Devi: - Hvis sønnen vår skulle ville gifte seg med ei norsk jente, ville det nok bli litt oppstandelse først. Men hvis hun var den han virkelig ville ha, hadde vi godtatt det.OM FEMINISME OG KVINNEDAGEN: Rajadurai: - På Sri Lanka har vi kvinnelig president. Men hun er like ille som Margaret Thatcher, og jeg er ikke enig i det hun mener. Problemet er først og fremst politisk, siden hun er singaleser og vi tamiler. På den annen side synes jeg ikke noe særlig om kvinnelige politikere. Devi: - Parolen om et fritt Palestina er verdt å gå i tog for. De andre er jeg ikke så sikker på. Jeg synes det kan bli litt vel mye feminisme noen ganger. Flere unge kvinnelige tamiler som kommer hit, velger å jobbe og kle seg vestlig. Det er helt akseptert, men å gå i noe annet enn sari er unaturlig for meg. Hva er det største hinderet for likestilling i Norge i dag??