Manet til middag?

Norsk forskningsprosjekt vil gjøre slimete sjødyr til delikatesse.

TRONDHEIM (Dagbladet.no): KINARESTAURANTER FINNES på små og store steder i hele Norge, fra Harstad til Halden.

Og snart kan du kanskje velge bort chop suey og fritert banan til fordel for en deilig manetsalat.

Forskningsprosjektet Norwegian Jellyfish Industrialization utreder for tida muligheten for å drive fangst og foredling av maneter, for eksempel på kronemaneten Periphylla Periphylla.

Også vanligere maneter som glassmanet og brennmanet vil bli undersøkt i matøyemed.

Markedet er både asiatiske restauranter i Norge og eksport til blant annet Kina og Japan, hvor manet blir sett på som eksklusiv festmat i visse kretser.

- I KINA SKAL DU være ganske rik for å kunne unne deg manet, sier en lystig seniorrådgiver Terje Bakken i SINTEF Teknologi og samfunn.

Han ser på muligheten for å foredle monstermaneter fra norske fjorder til asiatisk delikatessemat sammen med den kinesiske NTNU-professoren Kesheng Wang.

- Vi samarbeider med firmaet Su San Norway på Frøya, som delvis eies av nudelkongen Mr. Lee, og som spesialiserer seg i å utvikle eksotiske matvarer som kongesnegler og sjøpølse, forteller Bakken.

Manet til middag?

For øyeblikket er kollega Wang i Kina for å sjekke markedet for denne manettypen.

Wangs kone er utdannet lege og akupunktør, og mener manetene kan ha en helseeffekt for nordmenn. Periphylla Periphylla har et høyt innhold av proteiner og mineraler som kalsium, jern og jod – i tillegg til at den skal ha god effekt på hud og blodomløp, ifølge kinesisk tradisjon.

FOR Å GÅ FRA slimete klump med brenntråder til å bli delikat menneskemat, må kronemaneten først renses for fangarmer.

Deretter vaskes den så den nærmest ligner en glassmanet, bare mye mer fast i fasongen. Det tilsettes alun for å fjerne giftstoffer, og salt for å trekke ut vann og gjøre råstoffet fastere.

- Til slutt vaskes saltet av, og maneten vakuumpakkes. I utgangspunktet trenger den ingen steking eller koking. Den passer for eksempel godt strimlet i salater, forteller Bakken.

- Har du smakt maneten selv?

- Hehe, nei. Dessverre har jeg ikke det. Men det er nettopp derfor Kesheng Wang er i Kina nå, for å undersøke om smaken er slik kineserne vil ha den.

I VERRABOTN, LANGT INNE i Trondheimsfjorden, la forskerne ut på tokt for å undersøke forekomstene av maneten. Et forskningsprosjekt ledet av NTNU-professor Jarle Mork, skal blant annet anslå hvor stor bestanden av Periphylla Periphylla er i Norge og finne ut hvordan man kan beskytte det norske havmiljøet mot maneter.

- På ett kast med trålen fikk man flere tonn kronemaneter. Alt tyder på at det er ganske store mengder der ute, forteller Terje Bakken.

Maneten er også observert blant annet i Vefsnfjorden i Nordland, i tillegg til at den i stor grad har ødelagt fisket i Lurefjorden i Hordaland.

- Dette er egentlig en atlantisk dyphavsmanet som på en eller annen merkelig måte har kommet seg inn i norske fjorder, sier Bakken.

Periphylla Periphylla tåler ikke lys, og lever normalt på mellom 300 og 7000 meters havdyp. Den spiser fiskeegg og –yngel, og fangst på maneten kan være med på å øke torskebestanden.

LIKEVEL VIL IKKE MANETSALAT bli vanlig på norske menyer helt ennå.

- Først og fremst må vi sjekke markedet, for ikke å snakke om å få tillatelse til å drive fangst. Det er mye bifangst som blir med trålen opp, og det er mulig det må utvikles en ny tråleteknologi for å skille ut manetene, sier Bakken.

Han jobber til vanlig med kompetansemegling mellom forskere og kommersielle bedrifter, og har tro på at samarbeidet mellom Kesheng Wang og Su San kan bære fram en ny eksportnisje for Norge.

- Denne typen manet finnes ikke i Asia, men det drives regulær fangst på mange andre manettyper i land som Thailand og Kina. Det er større etterspørsel enn tilbud på det asiatiske manetmarkedet, mener Bakken.

Også i Indonesia, Japan, Malaysia og Filippinene fiskes det maneter til mat. Ifølge Kesheng Wangs prosjektbeskrivelse er markedet for halvtørket manet i Asia på mange millioner dollar.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

LITE SKÅNSOMT: Før kommersiell fangst på manet kan bli en realitet i Norge, må det først tillates regulær fangst. Dagens tråleteknikk byr på problemer med tanke på at det blir mye bifangst i tillegg til selve manetene
STORE MENGDER: På ett eneste kast med trålen i Trondheimsfjorden fikk forskerne flere tonn manet. I Lurefjorden i Hordaland har kronemaneten spist opp yngel og egg og ødelagt torskefisket.
MONSTER: En av forskerne viser fram et eksemplar av kronemaneten Periphylla Periphylla.
NAM NAM? Det norske forskningsprosjektet Norwegian Jellyfish Industrialization utreder for tida muligheten for å drive fangst og foredling av maneter, for eksempel kronemaneten Periphylla Periphylla, til restauranter og eksport mot Asia.
HÅPEFULLE: Kesheng Wang fra NTNU og Terje Bakken fra SINTEF ønsker å gjøre norske maneter til festmat.
NYKOMLING: Kronemaneten har inntatt noen få norske fjorder, blant annet Lurefjorden i Hordaland, Vefsnfjorden i Nordland og Trondheimsfjorden