- Manglende nynorskopplæring hindrer integrering

FOR ET PAR uker siden kom doktoravhandlingen som viste at nordmenns drikkevaner hindrer integrering. Unge innvandrere som ikke drikker støtes ut i sosiale sammenhenger, ifølge doktorgradsstipendiat Jon-Håkon Schultz.

Den nye forskningen har allerede vært gjenstand for en del motforestillinger, blant annet fra skribenten Bruce Bawer.

I Aftenposten spør han om det egentlig er noen som tror at integreringen kan forbedres betydelig ved å fjerne alkohol fra menyen.


MENS NESTEN ALLE ER ENIGE
i at det står for dårlig til med integrering i Norge, er meningene om årsakene mange. Kontantstøtte hindrer integrering. Dessuten mener mange at også dette er med på å ødelegge: arbeidsløshet, uklar kommunikasjon på arbeidsplassen, debattprogrammer, stigmatisering, diskriminering, FrP, dårlige språkkunnskaper, ansiktsslør, henteekteskap, menn som isolerer kvinner, khatbruk, gettoer, det norske velferdssystemet, moskeene, norske medier, imamer, svart arbeid, manglende toleranse, dyrere sterilisering, trossamfunn, innvandrere, dataproblemer også videre.

Også var det nynorsken da. Den er nå på vei inn i integreringsdebatten. Eller er det språkdebatten?

HØGSKOLELEKTOR Hilde Osdal mener manglende nynorskopplæring av innvandrere hindrer integrering. Osdal underviser på studiet norsk for utenlandske studenter ved Høgskulen i Volda.

I artikkelen «Det norske språkmangfaldet - for alle?» i siste utgave av tidsskriftet Syn og Segn, skriver hun at opplæring i nynorsk for minoriteter er fornuftig fordi det gir innpass i en særegen, norsk kultur.

- Minoritetsspråklige har rett til nynorskopplæring. De utestenges fra noe som alle andre tar for gitt. Jeg mener det er en form for diskriminering, sier Osdal til Dagbladet.no. Hun viser til Kunnskapsløftet der det understrekes at alle elver skal lære begge språk.

Osdal mener det burde være selvsagt at alle minoritetsspråklige som bor i områder der det snakkes nynorsk, også får opplæring i det. Det handler om å kunne følge med i lokalavisa, hjelpe barna med leksene, ta jobb i det offentlige og følge med på informasjon fra kommunen og skolen.

- Å lære å snakke og skrive på bokmål når det er fjernt frå talespråket i området, vil auke framandgjeringa og hindre integreringa, skriver høgskolelektoren.

Hun refererer til fortellinger fra flyktninger og innvandrere som har lært seg bokmål, men som ansettes i nynorskommuner og får problemer. Og om flyktninger som kommer på jobb i nynorskkommuner der kollegene tror de må knote, altså legge om til bokmål, for at de skal forstå.

- Jeg kjenner til folk som gruer seg til å snakke med utlendinger som har fått bokmålsopplæring. Jeg er blitt vant til det når jeg snakker med mine studenter, men jeg kjenner på det selv, når jeg må slå om til et utvannet språk, det føles ikke godt. I det daglige skaper det unødvendig støy i kommunikasjonen, sier Osdal.

Det samme problemet mener Osdal innvandrerelever opplever når de kommer og «snakkar stivt bokmål til dei tøffe «bygdisane» på yrkesfag i Ørsta.»

Nynorskopplæring kan gjøre elever bedre i stand til å skjønne dialekter generelt, hevdes det.

- Men nynorsk er vel ikke det samme som dialekt?

- I de traktene jeg kjenner til er det lettere å ta utgangspunkt i nynorsk, sier Osdal.

- Er dette et innlegg i språkdebatten eller integreringdebatten?

- Det er begge deler. Her på Sunnmøre vil jeg si det er et spørsmål for alle minoritetsspråklige. De kan ikke velge mellom begge språkformene og har dermed ikke de samme rettighetene som oss majoritetsspråklige. Problemet er at det ikke blir bevilget penger til læremidler på nynorsk, sier Osdal.


DET ER FÅ INNVANDRERE
i de kommunene som kalles nynorskkommuner. Av de 2261 minoritetselevene som begynte på norskopplæring i de 115 nynorskkommunene i landet, fikk 280, 12 prosent, opplæring i nynorsk i 2005. Et av hovedproblemene er mangel på tilbud og læremidler.

Mange i gruppa flytter til byene. Det å lære bokmål i nynorskdistrikt mener Osdal kan bidra til flyttingen, siden man ikke kan kommunisere i lokalsamfunnet.

Blant argumentene mot nynorskopplæring oppgir lærerne at mediasituasjonen gjør det lettere å lære bokmål, at mange flytter til bokmålsområder. Noen stiller spørsmål om dialektene i området virkelig ligger nærmere nynorsk enn bokmål.

Osdal viser til myter om at nynorsk er vanskeligere å lære enn bokmål, men at dette er holdninger som finnes i befolkningen som minoritetsspråklige ikke har.

Blant minoritetselevene finnes det også en del motstand mot å lære nynorsk. Osdal refererer til elever som mener «bokmål er finere», frykt for å blande de to målformene og frykt for kommunikasjonsproblemer videre i studiene. Elevene argumenterer også med at nynorsk ikke er et språk som finnes igjen i dagliglivet, heller ikke i kjerneområdet for nynorsk. Lærerne opplever ofte at det ikke nytter å argumentere mot slik motstand:

- Argumenta våre om at dei slik får innpass nettopp i det kulturelle og språklege mangfaldet som to målformer og mange dialekter gir, slår ikke an, skriver hun.

Fra Holmlia skole i Oslo, der lektor Torill W. Tørjesen har drevet fram et nynorskprosjekt ved skolen siden 2004, er elevene mer positive. Halvpartene av dem er minoritetsspråklige. Gruppa er ifølge Tørjesen mer åpen overfor nynorsk, de har ikke med seg fordommer og myter hjemmefra. Mange ønsker å lære begge språk, viser prosjektet.

- Språkopplæring er viktig, en av de flere nøklene til integrering. Det er viktig at innvandrere som får arbeid i det offentlige, får tilbud om å lære nynorsk. Utover det synes jeg det viktigste er at folk lærer språk ordentlig og bra. Det er ikke alle nordmenn som lærer å snakke og skrive nynorsk heller. Jeg mener det språket som snakkes i Norge i dag, det som er ordentlig riksmål, det er jo bokmål, ikke nynorsk. Det er det språket som er norsk språk. Det er viktig for folk å lære det språket som de fleste nordmenn snakker, sier Fakhra Salimi ved Mira-senteret, til Dagbladet.no.

I store deler av Norge får minoritetsspråklige fritak fra sidemålsopplæring i skolen nærmest automatisk.

- Det er viktig at lærerne forteller elevene hvilke konsekvenser det har når de gis fritak. Når ungdommen får vite konsekvensene, så kommer de fleste til å velge nynorsk også, sier Salimi.

OGSÅ I ANDRE FORUM bekymrer man seg for at nynorsk skal hindre integrering, men da for strenge nynorskkrav.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås skrev i høst brev til Kulturdepartementet der hun uttrykte frykt for at nynorskkravet i staten gjør at minoriteter stenges ute fra jobber. Gangås mener kravet om at statsansatte må kunne nynorsk må lempes på.

Svaret fra Kulturdepartementet var avvisende. De advarte mot å sette integrering og målpolitikk opp mot hverandre. Nynorskkravet i Staten består, og det hevdes at det ikke medfører diskriminering.

Hilde Osdal mener denne konflikten har oppstått fordi minoriteter nærmest automatisk får fritak fra nynorskopplæring. Flere minoritetsspråklige ser nå at dette er en bjørnetjeneste, hevdes det, som stenger folk ute fra deler av arbeidslivet og den norske kulturen.

FORDOMMENE mot nynorsk kan antakelig måle seg med toppnivå av fremmedfrykt.

Dagens Næringsliv kjørte i sommer en fast spørrespalte der næringslivsledere og andre ble stilt ti kjappe spørsmål. Dette var dialogen med en av de spurte, administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen:

- I mange Oslo-skoler har mer enn 50 prosent av barna et annet morsmål enn norsk. Ville du sendt barna dine på en slik skole?

- Jeg ville ikke hatt noen betenkelighet med det. Men de fremmedspråklige bør få god norskopplæring for best mulig integrering. Jeg ville heller sendt barna mine på en slik skole enn på en skole der de bare snakker nynorsk.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

KAN NYNORSK ØKE INTEGRERINGEN? Språk er en viktig nøkkel for flyktninger og innvandrere som kommer til Norge.
NORSK FOR MINORITETER: De aller fleste som kommer til Norge lærer bokmål.
PROBLEMATISK MED INTEGRERING: Men hva som er de største hindrene for integrering er ekspertene uenige i.
NYNORSKENS FAR: Ivar Aasen hadde ikke de samme spørsmålene om integrering på bordet da han skapte landsmålet (nynorsk) på 1800-tallet.
SLIPPER UNNA NYNORSK: De fleste minoritetselevene får automatisk fritak fra nynorsk.
ØNSKER NYNORSKOPPLÆRING: Høgskolelektor Hilde Osdal ved Høgskulen i Volda.
HAR INGENTING MOT NYNORSK: Fakhra Salimi ved Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner mener likevel bokmål er viktigst.