Manna på deling

I et strøk tidligere forbeholdt byens løsere faun a, har andre gleder rykket inn.

- Dette er et uortodokst konsept, både med tanke på innredning, meny og beliggenhet, sa Robinson og lot blikket panorere over restaurant Mannas dels galleriaktige, dels rustikke nestenminimalisme, før det vandret ut gjennom de store vinduene mot Nedre Vollgate og Tollbugata.

- Førsteinntrykket er iallfall positivt, svarte Fredag.

- Velkomsten var blid, og hvis rettene gir like god plass til de ulike smakene som det er avstand mellom bordene her, er Manna et godt sted for meg. Hva får du ut av menyen?

- At hver vår forrett og én hovedrett på deling holder, sa Robinson.

- Manna sverger til sharefood-filosofiens halvannenporsjoner, og jeg kan godt dele en Dagens kjøtt - lam med timian og rosmarin - med deg. Med all respekt for Dagens fisk, selvfølgelig, jeg er bare ikke i torskemodus i dag.

- Hmm, de opererer med breiflabb, bacalao og andebryst også, mumlet Fredag.

- Men greit, lammet vinner. Så får heller lettgrillet tunfisk som forrett ta seg av fiskealibiet.

- Mens jeg prøver spekematfatet - eller charcuterie, som det heter når det skal franskfjonges litt. Gris er det uansett, fastslo Robinson.

Mann av huse: Du skal lete lenge før du finner et større dessertbord enn hos Manna i Nedre Vollgata, mener Robinson og Fredag. Her serveres også «rettferdig» mat, men uten misjonering.
Mann av huse: Du skal lete lenge før du finner et større dessertbord enn hos Manna i Nedre Vollgata, mener Robinson og Fredag. Her serveres også «rettferdig» mat, men uten misjonering.
Vis mer

Manna legger vekt på å servere økologisk dyrket og «rettferdig produsert» mat og drikke, men uten å drive påtrengende misjonering. Snarere bar forrettene bud om at Manna først og fremst ønsker å oppvarte smaksløkene. Serranoskinka og choritzoen kom sammen med små saltagurker, nydelig rødvinskokt fiken, kalamataoliven og en god aioli, mens tunfisken hvilte på en seng av strimlede, litt syrlige grønnsaker, akkompagnert av lun mango.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- En symfoni av gode smaker, mente Fredag, og hadde bare så vidt kapasitet til å prøvesmake Robinsons utsøkte speketilbud. Men litt seinere, da lammet ble servert, ledsaget av gnocchi og en servitøranbefalt, sympatisk priset Langhe Rosso 06 (kr 345), var appetitten tilstrekkelig gjenopprettet til at det møre filetkjøttet og den mørke, kraftige sausen avstedkom nye, gode gledesgys.

- Etter min smak er dette et veldig bra måltid, utbrøt Robinson.

- Jeg vet at noen synes lokalet er for kaldt og har hatt en del å utsette på maten her, men jeg fornemmer en vilje til å gjøre restauranten spesiell uten å fravike grunnleggende kulinarisk fornuft. Sånt faller jeg for. Dessert?

Selvsagt måtte de ha dessert, og selvsagt måtte de falle så dypt i fristelse som mulig og lande i le Grand Dessert - noe som fortonte seg som en halv kvadratmeter anretning av sjokoladesorbet, makroner, fruktpureer, puddinger, kaker og andre delikatesser av typen søtmonsens våte drøm.

- Denne forsvarer navnet. Grandere dessert har jeg aldri utsatt meg for, stønnet omsider Fredag.

- Men i og med at jeg med sorg måtte velge vekk lun chèvre med druer og akasiehonning, sesamgrillet fruktspyd med limesorbet og nougatisparfait med tørkede frukter og rødvinbærcoulis, ser jeg meg nødt til forberede et nytt besøk i dette en gang så beryktede strøket av Oslo.

- Tror nok jeg blir med på det, samtykket Robinson.

- 1425 kroner for hele moroa, to glass utmerket hvit burgunder som aperitiff medregnet, gjør at Manna må befinne seg farlig nær «value-for-money»-toppen i Oslo. Om opplevelsen ikke var himmelsk, slik navnet antyder, tilhører den iallfall de mer utsøkte jordiske gleder, og sant å si mener jeg at de er å foretrekke. ■

robinson& fredag@dagbladet.no