Marg og bein

Jeg blander meg.

Det glatte lag: Hjemmelaget margarin er nydelig på sandwicher, passer også bra til grillet fisk eller skalldyr. Foto: Mette Randem.
Det glatte lag: Hjemmelaget margarin er nydelig på sandwicher, passer også bra til grillet fisk eller skalldyr. Foto: Mette Randem.Vis mer

||| Det er noe med ordet «margarin» som ikke sitter så godt i dannet lag. Sist jeg serverte margarin, i en ellers forseggjort middag med grillet sjøkreps og dyr vin, endte jeg opp med å måtte forklare tilstedeværelsen av slik en alminnelig og beskjeden ingrediens ved en så ubeskjeden anledning.

Den korte forklaringen er slik: Jeg hadde laget margarinen selv, smaksatt den med kokos, lime, gurkemeie, ingefær og litt chili. Etter min mening var det ingen tvil om at margarinen hørte hjemme på det omhyggelige dekkede middagsbordet. Hvis noe var den mer hjemmelagd, forseggjort og eksklusiv enn alt det andre.

Den lange forklaringen involverer litt historie og litt kjemi: Margarin er kanskje den første «vitenskapelige» maten. I 1869, da keiser Napoleon III utlyste til en konkurranse blant vitenskapsfolk for å finne «et produkt som kan erstatte smør for marinen og de mindre bemidlede klassene i samfunnet» fantes det ikke noe liknende på markedet. Konkurransen ble vunnet av den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès. Ikke fordi han hadde det morsomste navnet, men fordi han hadde funnet en måte å blande oksefett og skummetmelk til en jevn blanding som liknet på smør, holdt seg bra og både kunne brukes på brødskiva og til steking. En enkel emulsjon av fett og vann, men et stort skritt for menneskeheten. Margarinen som var folkefettet fra første verdenskrig og til vår egen tid.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Tilgang til hele papiravisa og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisbelønte reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag

6 MÅNEDER*

Påskekupp

60 kr

(0,33 kr per dag)

KJØP 6 MÅNEDER*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

6 MÅNEDER* 60 kr per 6 måneder. 0,33 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris (449,-/6mnd) når gratisperioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

UKE

55 kr

(7,86 kr per dag)

KJØP UKE

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

UKE 55 kr per uke. 7,86 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

3 MÅNEDER

249 kr

(2,77 kr per dag)

KJØP 3 MÅNEDER

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

3 MÅNEDER 249 kr per kvartal. 2,77 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

MÅNED

Prøveperiode*

1 kr

(0,03 kr per dag)

KJØP MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

MÅNED 1 kr per måned. 0,03 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris (99kr/mnd) når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

  • Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris.
  • * Fornyes til normalpris etter tilbudsperioden (449kr/6måneder) (99kr/mnd).
  • Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.