Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Marked for noe godt

Du må lære å prute.

PÅ VEI TIL MARKEDET stopper jeg på CUF-hjørnet noen meter lenger opp i Sokomohogo Street fra huset der jeg bor. Sokomohogo var egentlig det gamle kassavamarkedet, men nå for tida brukes den tidligere handelsplassen som hang-out for byens ikke ubetydelige ansamling misfornøyde islamister. Fra veggene lyser graffitien til støtte for opposisjonspartiet CUF, som gjennom nokså uelegant gjennomført valgfusk har blitt frarøvet seieren i de to siste parlamentsvalgene på Zanzibar, og muligens i presidentvalget også. De gamle gubbene i sine sirlig broderte kaftaner sitter og diskuterer samfunnets elendighet og drikker kaffe, mens noen av de yngre får åndelig føde fra en strengt utseende mann på en flimrende tv-skjerm.

I likhet med de fleste andre misfornøyde islamistene jeg har møtt, er mennene på CUF-hjørnet forbløffende hyggelige og imøtekommende. Så lenge man er høflig, mann og skikkelig kledd, holder de deg ikke personlig ansvarlig for vestlig imperialisme og tingenes begredelige tilstand.

MEN DET ER UANSETT ikke samtalen jeg har kommet for. Min swahili, som aldri var særlig god i utgangspunktet, har etter flere år uten trening forvitret til et ubehjelpelig «Hei på deg»- og «Hva koster det? Nei, det er altfor dyrt»-nivå. Det som trekker meg mot CUF-hjørnet, er kaffen. Selv om det dyrkes en hel del kaffe inne på fastlandet, er mesteparten av kaffen som serveres i Tanzania vond og vammel. Det er nesten umulig å få tak i annet enn den varmetørrede Africafe - en tanzaniansk oppfinnelse som får en til å lengte etter den rene og uforfalskede smaken av norsk pulverkaffe. Men på CUF-hjørnet er de heldigvis så reaksjonære i alle livets forhold at de aldri har forlatt den gamle zanzibarske måten å lage kaffe på. Kaffebønnene kvernes sammen med krydder og kokes over brennende kull, og de små koppene med brennsterk, finmalt kokekaffe tilsatt kardemommefrø, kanel og ingefær, er den beste koffeindrikken jeg vet om på denne siden av St. Hanshaugen.

NESTEN INGEN AV GATENE i Stone Town - gamlebyen i Zanzibars hovedstad - er rette, og kvartalene er aldri rektangulære eller kvadratiske, slik man kjenner det fra de fleste av verdens byer. I stedet buer og krøker gatene seg fra side til side, med plutselige og uventede sidegater og smug i pussige vinkler til høyre og venstre. Det tar tid å lære seg å manøvrere seg gjennom byen, og selv når man har begynt å mestre det, er det fortsatt rikelig med orienteringsutfordringer. Jeg klarer helt fint å finne veien fra huset i Sokomohogo og fram til markedet på andre siden av byen, og jeg klarer uten problemer å finne veien tilbake. Men jeg klarer aldri å finne den samme ruta på fram- og tilbakeveien. Jeg ender opp i en omtrent like lang, parallell bane, og hvis jeg forsøker å legge om kursen, for å komme inn på den andre ruta, går jeg meg vill, og kommer ikke ut av labyrinten før jeg er helt på den andre siden av gamlebyen, utenfor Cine Afrique ved havna, ved øyas eneste trafikklys på nordsida av steinbyen, eller ved TV-Corner på østsida av byen, der de - i motsetning til CUF-hjørnet - ikke har tv.

MARKEDET I STONE TOWN ligger rett overfor det gamle slavemarkedet. Det er dette som er byens hjerte - en kokende, sydende oppsamling av grønnsaker, fisk, kjøtt, plastdingser, såpe, piratkassetter og klær. Men hvis man ikke skal bruke hele dagen på markedet er det viktig å operere etter et slags system. Jeg har fra tidligere laget meg et handlemønster som jeg sjelden fraviker: først gå innom lepradamen og kjøpe krydder. De første gangene man møter lepradamen, kvepper man til, for nesa og de fleste av fingrene hennes har falt av. Men etter hvert venner man seg til hennes vennlige stemme og langsomme, men forbløffende sikre bevegelser. Og mens butikkene inni byen selger nydelig innpakkede gavepakker med krydder til «special price for you», har lepradamen spisskum, karri, gurkemeie, nellik, ingefær og pepper til latterlig lave priser, for alle. Og hva mer: Krydderne kommer i bitte små porsjonsposer som ikke rekker å bli ødelagt av den fuktige lufta eller oppdaget av insektene før de blir brukt opp.

I fiskemarkedet er det annerledes, hardere. Her er det om å gjøre å ha sterk mage og en viss kjennskap til elementære pruteteknikker. Det er ikke helt lett å manøvrere seg gjennom oppsamlingen av feit tunfisk, sleip blekksprut, blank sverdfisk, marlin, tjukke snappere og en sjelden gang temmelig store hai, som ingen riktig vet hva man skal gjøre med og som dermed blir liggende på steingulvet og snappe etter pusten. Det føles ganske frigjørende å måtte tråkke over en skummelt utseende tometers hai på veien over for å kjøpe en skive tunfisk til middag.

Etter å ha vært innom loffselgerne og grønnsakmennene, stopper jeg hos min favoritt, mangoselgeren, som holder til i utkanten av markedsområdet, under det store mangotreet. Foran seg har han en liten haug med mangoer - en pyramideformet varebeholdning som bare vokser utover dagen. Det tar ikke lang tid før man forstår forretningskonseptet hans: I mangosesongen ramler frukten ned fra treet med få minutters mellomrom. De som ikke blir altfor skadet i fallet, blir lagt i pyramiden, og har dermed, ved å bli flyttet mindre enn tre meter, gått over fra å være nedfallsfrukt til å bli en salgsvare. Det er ikke mangomannen under treet som har de beste mangoene, men jeg liker ham fordi han minner meg på hvor kort det er fra de tropiske fruktene jeg kjøper, til den tropiske virkeligheten som har produsert dem.

ZANZIBARKAFFE

Zanzibarkaffen er laget etter samme prinsipp som den gammeldagse norske kokekaffen som våre bestemødre og oldemødre lagde, og med de samme krydderne de hadde i krydderhyllene sine. Mange kjedelige kaffeslabberas og mye trist og sur kaffe kunne ha blitt reddet hvis de hadde tenkt på å kombinere de to.

Nok til 6 små kopper:

7 dl vann

3-4 kardemommefrø

1-2 cm av ei kanelstang

6 ss kokemalt kaffe

1 ts ingefærpulver

ev. 1 ts malt kardemomme

Kok opp vann sammen med kardemommefrø og kanelstang og la koke i ti minutter for å frigjøre smak. Ha i kaffen og la småkoke i fem minutter. Ta av varmen, ha i ingefær og eventuelt kardemommepulver, la gruten legge seg og hell over i kopper.

GRILLET SVERDFISK MED MANGOSALAT

Dette er en fin, enkel fiskerett som serveres av Salim Masoud som driver Archipelago restaurant i Stone Town, og som jeg har lagd min egen variant av. Du trenger ikke å bruke sverdfisk, tunfisk går like bra. Det gjør merkelig nok laks også.

Nok til 2:

2 skiver feit fisk som sverdfisk, tunfisk eller laks

1-2 ss malt koriander, spisskum, chili, pepper eller en indisk karriblanding

1-2 ss brunt sukker

salt

vegetabilsk olje

2 mangoer, skåret i terninger

1-2 røde chilier, frøene fjernet, finhakket ev. 1 fedd hvitløk, finhakket

1 sjalottløk, finhakket

finhakket koriander

1 lime, delt i 4

Bland mango, chili, hvitløk, løk og koriander og la stå mens du lager fisken.

Gni fisken inn med krydder, sukker og salt. Pensle fisken og ei grillpanne med olje. (Har du ikke grillpanne, bruk ei nonstickpanne.) Varm panna over høy varme og stek fisken i 7-8 minutter. Det kan bli mye røyk, men det gjør ikke noe.

Server med limeskiver.

MANGO MED PASJONSFRUKT OG ESTRAGON

Dette er en deilig mangorett som jeg har fått fra Eric Ripert ved restauranten Le Bernadin i New York, og som ikke ble noe dårligere under sørlige himmelstrøk. Jeg klarer aldri å bestemme meg for om det er en dessert eller en forrett, og det er kanskje det som gjør den så interessant. Hvis du ikke liker sånn ambivalens, kan du gjøre den til definitiv saltmat ved å tilsette salt med spisskum, og til en definitiv dessert ved å tilsette noe søtt, som noen dråper cointreau.

1 moden mango, skåret i terninger

3-4 pasjonsfrukt, du trenger bare den søtsyrlige frøblandingen inni

frøene fra 1 granateple

1 ss blader frisk estragon

ev. noen dråper pastis eller ouzo

Bland alle ingrediensene. La gjerne stå noen minutter før du serverer.

avi@dagbladet.no

Dessert eller forrett: Mango med pasjonsfrukt og estragon.
Fiskespesialitet fra Zanzibar: Grillet sverdfisk med mangosalat.
Marked for alt: På en rusletur i Stone Town får man både fundamentalt god kaffe, fisk etter knallhard pruting og forbløffende billig krydder.