Mat for Monsen

Idet homsene trodde kampen var vunnet, er Nina Karin Monsen (65) tilbake.

De feiret med bryllupskake på Stortinget da den nye ekteskapsloven ble vedtatt. De spratt sjampanjekorker og skålte.

Filosof Nina Karin Monsen skålte ikke. Hun ser ingen grunn til å rope hurra for at fruktbare lesbiske får rett til assistert befruktning. At markedet for kjøp og salg av kjønnsceller dermed utvides. Hun snakker om donorbarn som ikke kjenner sin far, bare sin mor og medmor. Loven er vedtatt, men Monsen ser det som å tape et slag. Og hun vil vinne.

- Dette vil bare fortsette og fortsette. Det er så mange som nå, litt seint, er begynt å bevege på seg.

- Hvem er de?

- Kristne forsamlinger, lærere, de fleste ektepar, barnevernsfolk og homofile som tenker annerledes. De er jo heller ikke spurt. Loven bygger ikke på et ønske fra folk, men et ønske fra regjeringen.

- Landsforeningen for lesbiske og homofile har også et sterkt ønske?

- De har bare 2000 medlemmer. Siden partnerskapsloven ble innført i 1993, har bare 3500 mennesker valgt å bli partnere. Dette er en lov for de få. Både Frp og KrF har lovet at dette blir en valgkampsak i 2009.

- Så du er håpefull?

Frykter det sanne kaos: Filosof og statsstipendiat Nina Karin Monsen tror det vil oppstå kaos i kjølvannet av den nye ekteskapsloven. - Nå kan blant annet kvinner gjøre som
menn og skaffe seg thailandske koner fordi de er flinke i huset.
Frykter det sanne kaos: Filosof og statsstipendiat Nina Karin Monsen tror det vil oppstå kaos i kjølvannet av den nye ekteskapsloven. - Nå kan blant annet kvinner gjøre som menn og skaffe seg thailandske koner fordi de er flinke i huset. Vis mer

- Jeg er sikker på at kampen fortsetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nina Karin Monsen er som tran. Hun kan være tung å svelge. Mens samfunnet menger seg med begreper som «selvrealisering» og «nytelse», har filosofen viet karrieren til begreper som «kjærlighet», «skyld» og «skam». Hun sier alt du ikke vil høre. Som at likhetstanken i ekteskapsloven bare er et tynt ferniss rundt hva den egentlig representerer: et intellektuelt sammenbrudd.

- Ekteskapsloven er ikke lenger knyttet til den biologiske familie, mann, kvinne og biologiske barn. Det som er igjen er faktisk bare ordet: Ekteskap.

- Verdien av ekteskapet er vel den samme, når to mennesker lover å være sammen?

- Det er partnerskap. Ekteskapsløftet bygger på familien og felles barn.

- Hvorfor frykter heterofile at homofile skal gifte seg?

- Fordi anerkjennelsen av den biologiske familien ikke lenger finnes i norsk lovgivning. Barn skal også undervises i barnehager og skoler at det er like bra å ha en kvinne i stedet for far, og en mann i stedet for mor.

- «Mor, far, barn»-modellen har vært i oppløsning lenge?

- Ja. Og det er en av grunnene til at dette overhodet lar seg gjøre, at ekteskapet står så svakt.

Det er den drepende enigheten hun ikke utstår. Akkurat da de holdt hender og kjente på fellesskapet i Kvinnebevegelsen, sa Monsen seg uenig i at menn var onde dyr. Innen akademia er det fremdeles folk som får rykninger i øyemuskulaturen når navnet hennes nevnes. Nå er det staten som betaler hennes stipendiat. Og nå ligger ekteskapsloven som et smørpapir av politisk korrekthet. Man kan ikke være uenig uten å bli stemplet som mørkemann. Men Monsen er klar. Hun tar saken.

- Jeg blir skremt når vi har politikere som går inn for å tilsløre grunnleggende sannheter.

- Kanskje de ikke mener det er en grunnleggende sannhet?

- Mor-far-barn er en grunnleggende sannhet så lenge mennesker lever på jorda. Men flere av politikerne kommer fra dysfunksjonelle familier. Jens Stoltenberg, for eksempel. Han har en søster som er narkoman, og foreldre som har tatt ham med over hele verden sammen med masse tjenere og barnepiker. Det er ikke sikkert politikerne representerer den biologiske familien best.

- Stoltenberg har vel klart seg bra?

- Ja. Men han virker veldig uklar. Flat. En mann uten visjoner og engasjement. Han er ikke sterk i blikket.

- Viser det at kjernefamilien ikke garanterer for noe?

- Har du en veldig dårlig far, har du i det minste muligheten til å kritisere ham. Du har et ansikt, minner og bilder. Disse donorbarnas farsforestillinger vil være tomme. Eller erstattet av fremmede.

- Spår du den monogame kjærlighetens død?

- Mange vil fortsatt elske bare én livet igjennom. Med denne loven oppstår kaos. Du må ikke være seksuelt tiltrukket av den du gifter deg med. Kanskje kvinner kan begynne å gjøre som menn? Skaffe seg thailandske koner fordi de er flinke i huset. Nå kan alle gifte seg med en av samme kjønn.

- Kanskje vi skal gifte oss? Har ikke du et veldig fint hus i Bergen?

- Jo. Og du er flink til husarbeid, ikke sant?

- Kan man velge en ny og bedre familie? Eller står den fast, som en bauta av DNA og historie?

- Jeg tror ikke man kan få samme intime tilhørighet med folk man ikke deler biologiske trekk med. Blod er tykkere enn vann.

- Mange utstår ikke trynet på dem de er i familie med?

- Selvfølgelig. Det er mye som går galt der også. Men det er det naturlige utgangspunkt. Alle har en mor og far.

- Er det den beste løsningen, bare fordi det er den tradisjonelle?

- Det er den eneste mulige. Du trenger ikke se dine foreldre som helter, men må ha rett til å vite hvem de er. Nå kan barnet få vite donorens identitet ved fylte atten år. Det gir langt færre sædgivere. Vi kan spørre om disse mennene er sinnsforstyrret.

- Hvorfor det?

- Å bli far på den måten? Kan de være narsissister? De vil spre genene sine utover, men ikke se barnet sitt.

- Kanskje de tenker at de kan hjelpe noen?

- De er veldig godt sjekket opp, disse donorene. Ingen kortvokste eller folk med rare ører kommer med. Det er en form for rasehygiene.

- Du mener det går en linje fra ekteskapsloven til Nazi-Tyskland?

- Jeg synes den linjen er veldig tydelig. Hitler hadde likt bioteknologiloven godt. Også han drømte om å få fram det perfekte mennesket. Nå er det foreldrenes følelsesmessige behov for et barn som er det viktige. Vi bør lære å avfinne oss med realiteter.

- Som for eksempel?

- Kan du ikke få barn, så kan du ikke det.

- Er du imot adopsjon?

- Nei, for barn som trenger foreldre, er adopsjon en fantastisk ting.

- Men ikke hvis de er lesbiske?

- Det går i nødsfall.

- Koster det deg mye å stå for det du gjør?

- Nei. Det faller naturlig for meg. Jeg begynte tidlig å si sannheten.

- Men du får mye aggresjon igjen?

- Jeg får mange godord tilbake. Folk flest støtter ikke ekteskapsloven. Men regjeringen tror dette er siste stopp på likestillingstoget, og vil vise handlekraft ved å likestille homofile og heterofile. Men kvinnelønningene har de ikke hevet. Lederne tjener like grovt som før. Hva med skolen? Alle de som faller utenfor? Vi snakker om en rød-grønn regjeringskatastrofe. De har ikke klart noe.

Ok. Så får hun ikke julekort fra Stoltenberg i år. Det spiller ingen rolle. Monsen vil ikke bli elsket av alle.

- Hvor lenge har du vært gift?

- Tjue år. Jeg er gift for andre gang.

- Hva? Er du gift to ganger med samme mann?

- Nei, vi var samboere i seksten år før vi giftet oss. Vi har begge vært gift før.

- Men som kjernefamiliens forkjemper kan du ikke …

- Jeg vet hva jeg har valgt og hvorfor.

- Sa du ikke at samboerskap devaluerer ekteskapet?

- Nei, nei. Det er samboernes valg. Denne loven er regjeringens valg.

- Men at du skilte deg? Snakker ikke du om å velge plikten framfor lysten?

- Jeg skilte meg ikke fordi jeg hadde fått andre lyster.

- Hvis du hadde barn, hadde du blitt da?

- Den gangen? Nei, jeg hadde sikkert skilt meg. Vi så lett på ekteskapet da. Du må ikke framstille meg som en typisk kristenkonservativ. Jeg har aldri vært kjernefamiliens forkjemper eller sett ned på samboerskap. At jeg har engasjert meg nå, skyldes at jeg ikke liker politikere som er udemokratiske, og som i lovs form lyver om menneskelige realiteter. De lager kaos i menneskers privatliv.

- Må plikten vike hvis man mistrives i ekteskapet?

- Ikke hvis han eller hun mishandler eller slår deg. Alle har rett til å redde livet sitt. Eller sin psyke.

- Hva hvis det bare er traurig?

- Jeg er ikke imot skilsmisse. Men jeg er imot at man gifter seg på en lettvint måte.

iwt@dagbladet.no