Mat med andakt

Himmelstigen går fra Det 11. bud.

- SJU RETTER? Skitt au, sa Fredag. -  Jeg er sulten. Og 550 kroner for lekkeriene som tilbys, er slett ikke dyrt.

Og straks kom første rett på bordet, røkt andebryst med chevre og en liten salat.

-  Ikke verst, det lover godt, fortsatte Fredag oppstemt.

Og etter hvert som rettene ble servert av en oppegående, blid og kunnskapsrik kelner, kom Robinson og Fredag i en andaktsfylt stemning.

Som det sømmer seg i dette sakrale rom like ved Stortorget i Oslo.

INNGANGSPARTIET er klosterrent i sin utforming, og innendørs er det ikke bare navnet, «Det 11. Bud», som får restaurantens gjester til å tenke på et hellig rom.

Langt og smalt med vakker mosaikk på gulvet. Høye lysestaker ved hvert bord, røffe murvegger og kunst som kan minne om moderne «glassmalerier».

-  Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, men herregud, dette er godt, messet Robinson.

Rett nummer to var blåskjell-safransuppe med friterte blåskjell.

-  Knallbra, var Fredags kommentar som ventet spent på tredje rett; foie gras med søtpotetmos og persillerot.

-  Smakfullt, men mangler litt styrke, og søtpotetmosen er langt fra så god som mors kålrabistappe, sa Robinson.

-  Ja, du skal jo hedre din far og din mor, ertet Fredag som syntes søtpotetene ble litt for søte sammen med søt vin; Jurancon La Quintessence. 80 kroner pr. glass.

De holdt seg til vin i glass denne kvelden og seks rause glass med Lurton sauvignon 2004 til totalt 480 kroner, er vel heller ingen upris.

Vinen var god den og passet godt, både som glass før maten og til andebrystet, blåskjellsuppa og grillet scampi med udonnudler og mango. Vinen kledde også slettvaren med ingefærbeurre.

-  Skulle nok ønske de hadde kostet på seg piggvar i stedet for slettvar, men kanskje jeg er for kresen. Tilbehøret har uansett stjernestatus, sa Fredag.

LANGT MÅLTID, mye vin, staselige omgivelser. Det var ikke vanskelig å nyte kvelden i Det 11. bud.

Når man tar tida til hjelp er også sju retter overkommelig, selv om det for noen kanskje blir litt i overkant.

Nest siste rett på menyen, kylling-saltimbocca med jordskokk og morkelsky, var heller ikke å forakte.

Pepret oksefilet med bønnecassoulet og rødløk ble kveldens lille nedtur.

Var det sløv kniv eller kjøtt på grensen til å være seigt?

Det siste var dessverre faktum. Men vår høflige lille klage ble tatt på strak arm.

-  Slik skal det ikke være, sa kelneren.

-  Kan huset i stedet få lov til å spandere desserten?

Det kunne de vel, og en slik gest hever restaurantens servicenivå, som det ellers var lite å si på.

DESSERTEN SKULLE ha kostet 90 kroner pr. snute: Sjokolade-earlgreymousse og bringebærsorbet til Robinson og yoghurtpannacotta med lime-mandarinsorbet til Fredag. Nydelig avslutning. Barbera-vinen som fulgte kjøttet, lot seg også drikke til desserten.

-  Du skal ikke begjære noe som hører din neste til, men det er lov å spørre om å få smake, sa Robinson som stakk skjeen i Fredags dessert før tillatelse var gitt.

-  Skal jeg ordne en prekestol for deg? Du har visst hengitt deg til den hellige tekst. Er du på vei inn i statskirken også? Fredag kunne ikke dy seg.

-  Vi lever nå tross alt stort sett etter de 10 bud da, repliserte Robinson.

Og Det 11. bud fortjener å bli føyet til: Nyt livet og maten og vinen.

-  Vi vitner jo heller ikke falskt når vi forteller at dette var en storartet måltid, avsluttet Fredag.

-  Men, føyde Robinson til. De skal ikke hvile seg for lenge i laurbærkransen, selv om vi heier dem inn til en liten plass i himmelen.

En messe verdt: Restaurantens navn, Det 11. Bud, kler interiøret som med fine nyanser hensetter tanken til et hellig rom.