Matglede i atriet

Midt i Clarion Hotel Royal Christiania ligger restaurant Atrium. Med et kjøkken som aspirerer til medaljer.

-  DETTE HOTELLET het Viking da det sto flott og ferdig til vinter-OL i Oslo i 1952. Vi er på hellig grunn, sukket

Robinson andektig og så seg storøyd omkring i den luftige restauranten i hjertet av det som nå heter Clarion Hotel Royal Christiania.

-  Hellig og hellig. «OL-historisk grunn» er kanskje mer passende? foreslo Fredag.

-  Uansett bærer restauranten navnet Atrium med all mulig rett, for her sitter vi virkelig i bunnen av en diger sjakt som går gjennom hele bygningen fra gulv til tak. Det er nesten som å være på et innvendig torg.

-  Usedvanlig stilig arkitektur, spør du meg, sa Robinson.

-  Har du bestemt deg? Jeg åpner med grillet polenta (kr 115) og fortsetter med Livèche kylling ...

-  Livèche? avbrøt Robinson.

-  Frittgående, ustressa og lykkelig kylling, sa Fredag, -  med tomat og parmesanpesto. Og hvitløkbakte finnskogpoteter (kr 245).

-  Da blir det italiensk speketallerken (kr 135) og indrefilet av okse (kr 260) på meg, repliserte Robinson.

-  Jeg håper tyren også var glad og ustressa, for både dyrets og min skyld.

ATRIUMS spisekart er ikke av de mest omfattende.

-  Men til gjengjeld er det så vidt

kresent og originalt sammensatt at jeg tolererer utbrudd av orddelingssjuke som «hvitløks stekte finnskogpoteter», «sopp saus» og «husmannkost inspirert» sa Fredag.

Like etter var forrettene på plass, lekkert anrettet på lange, rektangulære tallerkener, og kveldens første behagelige overraskelse var et faktum.

-  Ikke at jeg ventet dårlig mat, men dette var nesten overrumplende bra, både for øye og gane, utbrøt Robinson etter å ha mesket seg med løvtynne skiver parmaskinke og salami fra Napoli.

-  Og en akkurat passe stor forrett, supplerte Fredag.

-  Spinaten som kom med polentaen var i salteste laget, men ellers var det glimrende. Er du fornøyd med servitørens vinråd?

-  Så langt er det vellykket. Col-di-Sasso (Banfi, Toscana 2004) er langt fra en stor vin, men blandingen av Sangiovese og Cabernet Sauvignon gir iallfall en viss smak og en god del fruktighet, mente Robinson, som likevel syntes 430 kroner for ei flaske som koster 99.90 på Vinmonopolet var i drøyeste laget.

FREDAGS glade kylling(bryst) ble servert med en kraftig, kremet soppsaus og sprø squashskiver. Nok en gang viste det seg å være superlativutløsende kokkekunst som skjulte seg bak den delikate anretningen.

-  God, saftig kylling og perfekt squash, kom det, mens Robinson stirret henført på sitt høye og løfterikt utseende kjøttstykke og ikke minst den mørke sausen.

-  Servitøren beskrev den som en rødvinssaus smakt til med belgisk Valrhona-sjoklade, lød det nesten drømmende, og etter første bit sto lykken over innfridde forventninger å lese i Robinsons ansikt.

Så, nesten i kor fra begge:

-  Og for noen fantastisk gode poteter de lager på Finnskogen!

ROBINSON, oppildnet av Valrhonaen, avsluttet med en halvfrossen sjokolademousse på vaniljesaus og med syltet frukt som søtt tilbehør (kr 125). Fredag lot seg friste av zabaionepudding, som kom med en frisk bringebærsaus og sjokoladestang av hvit og mørk sjokolade (kr 110) og hadde ingen innsigelser ved synet av dessertene.

-  Dette var et spesielt godt måltid i et spesielt lokale, konkluderte Robinson da bare regningen gjensto.

-  Langt på vei enig, svarte Fredag.

-  Særlig likte jeg at porsjonene var passe store. Jeg slapp valget mellom enten å sette igjen mat, som må kastes, eller bli ubehagelig mett. Jo, vi må kunne si at arven fra OL i 1952 er godt forvaltet på fordums Viking.

robinson&fredag@dagbladet.no