Matpakketid

Det er mye glede i mat du ikke spiser selv.

BARE TENK PÅ DET: Den første presangen noensinne, den mest universelle gaven, er mat. Hvis vi mennesker ikke hadde hatt en tradisjon for å gi bort eller dele mat, ville vi ikke vært noen ting. Vi kunne ikke overlevd som art. Vi ville ikke en gang vært dyr – dyrene deler jo med sine barn og medlemmer av flokken – vi ville vært fisk. Det er ikke bare en nødvendighet å dele mat. Der også et ritual som markerer samhold og nærhet.

Som den amerikanske forfatteren MFK Fisher skrev: «Det er en sammensmeltning av mer enn våre kropper når brød brytes og vin drikkes.» Derfor er det vanlig i mange kulturer at man sender maten rundt bordet, at man tar med noe spiselig når man kommer på besøk. Det er symbolet på at vi ikke er dyr (eller fisker), at vi ikke kjemper mot våre artsfeller. På samme måte som vi smiler for å vise at vi ikke har hoggtenner, deler vi mat for å vise at vi er på samme lag, at vi har gode intensjoner.

OG EN GANG I ÅRET HAR VI – like mye av rituelle og sosiale grunner som av religiøse – gavefest. Det er lett å glemme det, men den rituelle gavegivingen er en del av den samme urgamle og urmenneskelige kommunikasjonen, men denne gangen på individnivå. I julas gavebytte gir vi bort noe, samtidig som vi får noe tilbake. Og gevinsten ligger i det som er sagt – det skjulte, men ikke så hemmelige budskapet: – Jeg liker deg. (Eller i det minste: «Jeg bryr meg om deg/regner deg som en av flokken.»

Men så er det butikkene, da. Spiselige presanger er en fin måte å komme seg unna høytidens kjøpepress, og erstatte en hel del stress med en hel del arbeid i stedet. Alle vet at en presang bare skal være et symbol, et tegn på at man bryr seg, at det er tanken som teller, men når dette symbolet er kjøpt i en butikk og har eller har hatt en prislapp, er det vanskelig å ikke legge merke til forskjellen på billige og dyre presanger. Jeg kan umulig være den eneste som har stått i bokhandelen med to utgaver av samme bok og stilt meg selv det vemmelige spørsmålet: «Er vi pocketbokvenner eller innbundne?»

Men en boks hjemmelaget sjokolade, eller paté, det skjønner alle er en ektefølt presang. Den er fra deg, ikke rett fra butikken. (I pateens tilfelle rett fra levra,) Du gir bort noe av deg selv, av din egen tid.

MEN DET BESTE med spiselige presanger er ikke bare at de kan glede andre. Spiselige presanger er tross alt ikke så forskjellige fra andre presanger. På samme måte som skjerf, skjorter, bøker og slips er det ikke alle som liker alt spiselig. Jeg tror en sjokolade har større sjanse for å bli spist enn en CD vil ha for å bli hørt på, eller et puslespill bli lagt, men helt uavhengig av dette oppnår du noe selv også.

Girbortmaten er nesten uten unntak mat som er litt tungvint å sette i gang å tilberede. Du lager ikke åtte deilige sjokoladetrøfler bare fordi du og kjæresten skal ha noe å bite i etter lørdagsmiddagen. Fastavgiften i forhold til tid, oppvask av boller og kjøkkenmaskiner er altfor høy. Men mens det er temmelig tungvint å lage lite, er det ikke noe mer tungvint å lage mye – så det blir mer glede, og samme mengde oppvask.

Etter mange år med eksperimentering har jeg falt ned på noen klassikere – mat det er relativt lett om ikke lettvint å lage, og som det er enkelt å lage variasjoner over. Med paté ligger utfordringa i å få til en passe balanse mellom søtt og salt, og i kyllingleverpateens tilfelle å få en fløyelsmyk konsistens. Hvordan man gjør dette er et åpent lerret.

Når jeg først har smeltet sjokolade og satt av tid til å lage mine egne sjokoladetrøfler er det ingenting i veien for å lage fem eller ti ulike typer sjokolade, enten ved å tilsette smaken utenpå, eller inni, eller begge deler.

Hjemmelagde sjokoladetrøfler Det finnes utrolig mange måter å lage dine egne sjokoladetrøfler på. Dette er kanskje den enkleste, og jeg er ikke sikker på at det ikke er den beste. Oppskriften går simpelthen ut på å smelte mørk sjokolade sammen med smør og lage små baller av blandingen. Forskjellen mellom de ulike ballene bestemmes av hva du ruller dem i. Den tunge sjokoladetrøffelen ruller du i kakao for å få en ekstra intens sjokoladesmak, en annen kan du rulle i kokos, i pulverkaffe (det er faktisk nydelig), sesamfrø, tandooripulver (ikke mist pusten), eller wasabipulver.

Hvis du vil være hakket mer avansert kan du dele den smeltede sjokoladen opp i flere porsjoner og tilsette smak til selve sjokoblandingen før du tilsetter smak på utsiden. I så fall er espresso, konjakk, appelsinbrennevin eller appelsinmarmelade, salt, revet ingefær, kokos, sprøstekt bacon (det går an!) eller pepper (det gir et deilig smell til sjokoladen) gode forslag. Jeg har også smakt med trøffel, og det gir jo betegnelsen «sjokoladetrøfler» en ekstra betydning, selv om jeg ikke synes det lukter mer av en gimmick enn av verdens mest eksklusive sopp.

I forhold til de mer spesielle smakstilsetningene kan det være lurt å smake deg fram med en liten porsjon – så kan du selv avgjøre om du synes det er passe frekt eller litt for mye.

Variasjonsmulighetene er mange så jeg gir bare en framgangsmåte for selve sjokoladetrøflene, resten går ut på å tilsette smaker du tror vil være gode.

Jeg bruker en sjokolade med omtrent 65 prosent kakao for det gir en skikkelig intens sjokoladesmak. Hvis du vil at sjokoladetrøflene skal holde seg lenger kan du bruke kokosfett i stedet for smør. Nok til 30-40 sjokoladetrøfler

250 gram mørk sjokolade

50-100 gram smør eller kokosfett Kok opp vann i en gryte. Brekk sjokoladen i mindre biter og ha den i en metallbolle. Sett bollen over det varme vannet, ha over smør og la sjokoladen smelte. Bland godt. Jeg bruker dette som basis for å lage flere typer sjokoladetrøfler. Hvis du skal smaksette selve sjokoladerøren, fordel sjokoladen på flere boller og tilsett smakstilsetningene.

La blandingen kjølne til litt over romtemperatur. Imens, ha bakepapir i en eller flere langpanner eller stekebrett. Når sjokoladeblandingen begynner å bli skikkelig tyktflytende, nesten fast, ta en ikke helt full spiseskje av blandingen ut på bakepapiret. Hvis den ikke renner av gårde, fortsett med resten av blandingen, så du har et sted mellom 30 og 40 sjokoladeklumper. Sett i kjøleskapet i 10 minutters tid. Meningen er at sjokoladen skal være myk nok til å rulle, men ikke så myk at den stikker av.

Snik bakepapiret av langpanna og over på kjøkkenbenken. Ha nytt bakepapir i langpanna. Rull den nesten faste sjokoladen i smakstilsetningen du har valgt, sett de resulterende sjokoladetrøflene på langpanna og deretter i kjøleskapet til de er faste.

Kyllingpaté med portvin, pepper og bacon Du får kjøpt glass med portvingele på supermarkeder, det er billig og funker bra i denne sammenhengen. Du kan også bruke ripsgele. Har du et glass med noe annet søtt (når får du brukt den kreklinggeleen du kjøpte da du var på ferie i Finnmark?) kan den også brukes, så lenge smaken er god.

En mer avansert utgave kan inneholde nøtter eller mandler, eller rypebryst eller halve druer eller rosiner dynket i brandy eller portvin.

Jeg forsøker å få tak i små glass med springlokk, for jo mindre porsjoner, jo flere får man gitt til og jo større er sjansen for at de faktisk blir spist. Kyllinglever finnes i frysedisken, sjelden fersk. Noen steder må det bestilles.

Nok til om lag 20 30-ml glass, eller 15 50-ml glass.

250 gram kyllinglever
120 gram smør, ved romtemperatur, pluss mer til forsegling

1 løk, finhakket

2-4 ss portvinsgele

1 ss svart pepper, grovmalt

Salt

Flere skiver bacon

Forvarm ovnen til 175 grader. Stek løk i litt smør til den er blank og myk. Ha i lever og stek i 3-4 minutter på sterk varme. Dette er ikke for å gjennomsteke dem, men for å gi den deilige stekesmaken. Ta av varmen.

Løft ut leveren og kjør dette i en kjøkkenmaskin eller blender sammen med resten av smøret og portvingeleen. Hvis du vil ha en fin paté, press blandingen gjennom en metallsikt. Dette er den minst hyggelige delen av prosessen – du kan hoppe over den.

Bland inn den stekte løken. Krydre med pepper og salt. Smør mange små glass med smør. De bør ha lokk og være omtrent samme størrelse.

Ha leverblandingen i glass, omtrent 2/3 fulle. Legg et lite stykke bacon øverst.

KOK OPP VANN. Sett glassene med kyllinglever i en ildfast form eller langpanne. La det være litt plass mellom hvert glass. Fyll langpanna med kokende vann – det kan være lurt å gjøre dette mens det står i ovnen for å unngå farlig vannsøl. La steke-koke i vannbad i omtrent 15 minutter. Nøyaktig tid avhenger av ovnen din og hvor store glass du bruker.

Den enkleste måten å sjekke om pateen er ferdig er å fiske ut et av glassene som står innerst og bruke en skje på å sjekke hvordan blandingen ser ut inni. Fargen skal være mer grå enn rosa. Løft ut glassene ved hjelp av en pølseklype og et kjøkkenhåndkle. Er du redd for å brenne deg eller usikker på om pateen er nok stekt kan du bare skru av ovnen og la det stå til ovnen er kjølig – det vil gi dem mye mer varme enn de trenger, men da er du i det minste på den sikre siden.

Når pateen har romtemperatur, hell over smeltende smør, sett på lokk og sett i kjøleskapet. Holder seg i to ukers tid.

ENKEL GLEDE: Hjemmelagde sjokoladetrøfler er en glitrende eksempel på den opprinnelige presangen: Mat.
GODT PÅ GLASS: Et Norgesglass kan fylles med søte fristelser som nedlagte pærer - eller med Viestads lekre kyllingpaté. Og deretter gis bort.