Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Matrix-mania

2003 vil bli dominert av «The Matrix». Og er dette gresk for deg, kan du like godt sette deg inn i materien først som sist.

TIL DEG SOM ikke har den ringeste anelse hva dette dreier seg om, kort fortalt: «The Matrix» fra 1999 er et av etterkrigstidas største popkulturfenomener. Sjangermessig plasserer filmen seg mellom sci-fi og action, og handler om en ung datahacker (Keanu Reeves) som oppdager at verden rundt ham er 100 prosent kunstig, en virkelighet skapt i en uhyggelig avansert datasimulator. Han får valget: Å lukke øynene for realitetene og fortsette å leve i en for så vidt ganske behagelig «virkelighet», eller å ta opp kampen mot de onde maskinene som står bak bedrageriet. Høres søkt ut? Kanskje, men «The Matrix» ble øyeblikkelig et fenomen som siden bare har vokst og vokst.OPPFØLGERNE: «The Matrix: Reloaded» og «The Matrix: Revolutions» er allerede utropt til årets store begivenheter på underholdningsfronten. Og det før noen i det hele tatt har sett dem. «Reloaded» har verdenspremiere 15. mai (21. mai i Norge) og «Revolutions» 5. november. Men uansett hvor mye spektakulær action Keanu Reeves & co. klarer å oppvise på lerretet, vil det garantert blekne sammenliknet med all ståheien dyktige markedsførere har satt i stand utenfor. Samme hvordan filmene blir mottatt: Lanseringsmessig vil 2003 uten snev av tvil bli dominert av «The Matrix». Og det handler om mye mer enn bare et par filmer.IDEEN TIL DET HELE fikk Larry og Andy Wachowski, et brødrepar i slutten av 30-åra fra Chicago. Da de prøvde å selge prosjektet i Hollywood, fikk de samme beskjed overalt: Interessant, men en slik film vil bli dyr. Og ingen vil våge å satse så mye penger på to regidebutanter. Brødrene la «Matrix»-planene på hylla en kort tid for å lage kammerthrilleren «Bound», en film om to lesbiske kvinner, en stor sum penger og en gjeng hissige mafiamedlemmer. Det ble ikke den store kassasuksessen, men gjorde likevel susen for brødrene. Nå kunne de vise til den, og nå var investorene villige. Med et budsjett på 65 millioner dollar satte brødrene i gang. Da «The Matrix» var ferdig, var Warner Bros. imponert. Men de hadde likevel et problem {ndash} hvordan skulle de markedsføre den? Hvem var kjernepublikummet? De var redd historien var for komplisert for det typiske popkorn- og actionpublikummet, for actionpreget til å nå de litt eldre og mer intellektuelle. Dessuten fikk filmen merkelappen «R», den nest høyeste sensuren i USA.BRØDRENE HADDE SINE EGNE IDEER om hvordan selge filmen, og det ble snart klart at Warner hadde bekymret seg unødig. Filmen fikk gode kritikker og ble etter kort tid filmen «alle» snakket om, diskuterte, «chattet» om på nettet {ndash} og etterliknet. Moteskapere lot seg inspirere av Carrie-Anne Moss\' trange skinnklær og Keanu Reeves\' fotside frakker. Filmskapere fikk også ideer. Den nå så velbrukte «bullet time»-effekten, der tida stoppes og kamera beveger seg rundt en tilsynelatende stillestående figur, ble brukt i en rekke spille- og reklamefilmer. På verdensbasis spilte «The Matrix» inn 458 millioner dollar. Penger er makt, og nå var det brødrenes tur til å sette betingelsene.PÅ EN FLYTUR tilbake fra «Matrix»-lansering i Japan hadde de to skissert opp det som i ettertid er blitt kalt «Wachowski-manifestet for global popkulturdominas». To oppfølgere, ei nettside som skulle danke ut alle andre nettsider (whatisthematrix.com), en serie animerte kortfilmer kalt «The Animatrix» og et dataspill som skulle være nærmest sømløst knyttet sammen med film nummer to. Alt klart før verdenspremieren av toeren «Matrix: Reloaded». Og alt dette ser brødrene ut til å ha fått til. For de har nemlig ikke slått seg til ro med å skrive og regissere. Alt det andre, fra dataspill, animasjonsfilmer og nettsider til lanseringsdatoer og markedsføring, er enten forfattet, regissert eller kontrollert av brødrene. Hvorfor? Det får vi antakeligvis aldri vite. Larry og Andy har nemlig også fått til en annen, og kanskje vel så imponerende ting: I kontrakten har de en klausul som går på at de ikke kan tvinges til å stille opp i lanseringsintervjuer. Noen sier det rett og slett skyldes sjenanse, andre sier det skyldes en nesegrus beundring for Stanley Kubrick, filmkunstneren som også kontrollerte måten filmene hans ble lansert på og knapt ga et intervju i hele sin karriere. Warner var nok forbanna først, nå viser det seg at deres presseskyhet bare er med på å bygge opp under hemmelighetskremmeriet og hypen. Og maken til hype!DET SERIØSE og velrenommerte nyhetsmagasinet Newsweek meldte «2003 {ndash} Year of the Matrix» over hele førstesida av sitt nyttårsnummer. På ti sider forteller journalisten med stor innlevelse hvor fantastisk dette kommer til å bli. Siden den gangen har mange av de store internasjonale magasinene kjørt artikler om de kommende filmene. Og nå gjør Magasinet det. Det er interessant stoff, men er også samtidig med på å smøre det gigantiske reklamemaskineriet. Også her hjemme kommer markedsføringen til å merkes. Men den blir ikke av helt samme type som foran noen av de siste åras andre store filmhyper, der det ryktes at informasjonsbyråer var tungt inne og hjalp til både med bygging av landsbyer og tilveieskaffing av køliggere. {ndash}Nei. De køgreiene kan lett ta litt overhånd og lede oppmerksomheten bort fra det det virkelig handler om, nemlig filmen. Eller i dette tilfellet, filmene, sier Line Lønning Andresen, markedsjef hos distributøren Sandrew Metronome. Selskapet hadde også ansvaret for «Harry Potter»-filmene, så de vet en del om å lansere gigantiske Hollywood-prosjekter i lille Norge. {ndash}Vi har tenkt på planleggingen av lanseringen i omtrent to år nå. Det siste halvåret har det virkelig dratt på seg. Så snart vi var ferdige med «Harry Potter» i november, begynte vi å jobbe intensivt med «Matrix»-filmene, sier Lønning Andresen.I USA har Warner fått med seg gigantiske markedsføringspartnere som General Motors, Samsung, Heineken, Ducatti motorsykler og Coca-Cola. Her hjemme er det litt mer beskjedent, men flere store aktører, blant andre Coca-Cola, som lanserer sin energidrikk Powerade opp mot premieren i mai, er med. I USA venter man seg naturlig nok gigantisk billettsalg. Lønning Andresen vil ikke ut med noe konkret tall, men det er ingen hemmelighet at det også knytter seg store forventninger til salget her hjemme.{ndash}Den første filmen kom ut av intet og ble en stor suksess også her. Totalt så 388000 nordmenn filmen. For film nummer to venter vi oss naturlig nok mye mer. Og film nummer tre? Veldig mye avhenger jo av kvaliteten på nummer to, sier hun.HVA OPPFØLGERNE handler om? Det er ikke så lett å si, siden historien er strengt bevoktet og ingen ennå har sett de ferdige filmene. Men noe er lekket ut. «Matrix: Reloaded», film nr. to, fortsetter der den første sluttet. Helten Neo har nå avfunnet seg med sin skjebne, og vier nå sitt liv til kampen mot de onde maskinene. I en diger by, et sted ved jordas indre, lever det som er igjen av frie mennesker. Men maskinene har fått snusen i hvor de oppholder seg, og melder snart sin ankomst. Agent Smith, som var Neos erkefiende forrige gang, har i mellomtida lært å mangfoldiggjøre seg sjøl, og nå må vår helt ikke kjempe mot én treffsikker og farlig agent, men 100. Den slåsscenen alene skal etter sigende ha tatt 27 dager å filme. De to oppfølgerne var egentlig planlagt som én film, men filmselskapet mente det var bedre å dele dem i to. En enkel, men effektiv måte å doble potensielle billettinntekter på. De mystiske Wachowski-brødrene sa seg enig. Og for å være helt sikker på at veldig mange løser billett til film nummer tre, er et av de eldste fortellergrepene verden kjenner tatt i bruk. Toppunktet i film nummer to er en intens jakt i ymse kjøretøy på en motorvei, som ifølge hypen skal være filmhistoriens teknisk mest avanserte i sitt slag. Men jakten konkluderer ikke med «The End» lysende fra lerretet. I stedet slutter filmen med de tre klassiske ordene «To be continued...», etterfulgt av en trailer for neste film.Seks måneder etter, 5. november, har den siste i trilogien, «Matrix: Revolutions», premiere. Og regn med enda mer ståk da. For mens nummer to har offisiell premiere under årets Cannes-festival 15. mai (uka etter her hjemme), jobbes det nå på spreng med å få til en på-minuttet-simultan verdenspremiere for nummer tre i november. Klokka åtte er ei passende tid for Hollywood-fiffen, det betyr klokka 04.00 norsk tid. Om alt maset rundt filmen holdt vann? Om det virkelig var verd å bygge opp et eget spesialeffektstudio? Om man fra nå av vil snakke om Hollywood før og etter «Matrix»-trilogien? De som får fatt i billetter og holder seg våkne, er de første som får se.

Pene, men dødelige; Dataspill, kulissedesign og markedsføring - regibrødrene Larry og Andy Wachowski har en finger med i alle detaljer. Også hvilke klær hovedrolleinnehaverne Keanu Reeves og Carrie-Anne Moss har på seg.
Tegnet action:</B> I tillegg til to spillefilmer vil vi også få et tv-spill og åtte korte animasjonsfilmer under samletittelen «The Animatrix». Og alt henger i hverandre. Her fra kortfilmen «Final Fight of the Osiris».
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media