TIDLIG OM SOMMEREN i 2002 pakket Ludmilla Balbinova fra Tiraspol i Moldova kofferten for å reise til Israel. Venninnen Victoria jobbet som servitør der, og forsikret henne om at hun ville stortrives.
En annen venninne hjalp henne med reisen og papirene. Denne venninnen var en verver, og som de fleste traffickingofre fra Transnistria og Moldova ble Ludmilla rekruttert og lært opp av en annen kvinne.
Hun ble satt på toget til Odessa og videre til Moskva. Fra hun kom dit ble hun fulgt av to menn overalt. Reisen gikk videre til Kairo, og derfra ble hun smuglet av beduiner inn i Tel Aviv.
«Da hun ankom Tel Aviv hadde hun vært i hendene på moldovere, ukrainere, russere, egyptere, beduiner, russiske jøder og innfødte israelere, og halvparten av dem hadde utsatt henne for vold», skriver Misha Glenny om Ludmilla.
Om tilværelsen som ventet forteller hun selv: «Jeg jobbet sju dager i uka og måtte betjene tjue kunder per skift».
I DAG LANSERES britiske Misha Glennys bok «McMafia. Kriminalitet uten grenser» på norsk. Glenny som er journalist, historiker og Balkan-ekspert, har reist over hele verden for å avdekke hvordan den globale organiserte kriminaliteten har økt i omfang de siste 20 årene.
Han har intervjuet nigeriasvindlere, narkosmuglere, traffickingofre, våpenhandlere og cyberkriminelle.
Boken har toppet bestselgerlistene i flere land der den tidligere er utgitt, blant annet i England, USA, Canada og Spania.
Micha Glenny svarer på dine spørsmål om internasjonal mafia klokken 14.00 i dag! Send inn spørsmål nederst i saken.
KONSEKVENSEN AV Sovjetunionens sammenbrudd var en voldsom økning, brutalisering og internasjonalisering av den organiserte kriminaliteten, hevder Genny i sin bok.
«Jeg la for første gang merke til det da jeg dekket krigen i det tidligere Jugoslavia som BBCs korrespondent i Sentral-Europa. De krigsbyttene som paramilitære grupper tok med seg hjem etter å ha rasert byer og landsbyer i Kroatia og Bosnia, ble brukt som startkapital for store forbryterimperier. Lederne av disse syndikatene ble veldig fort rike», skriver han.
Det utviklet seg et tykt belte av ustabilitet som begynte på Balkan og strakte seg hele veien til Kaukasus, gjennom de såkalte «stan-landene» og over til vestsiden av Kina og Pakistans nordvestlige grense. Glenny kaller dette «den nye silkeveien», en «flerfelts kriminell motorvei» som forbandt dette beltet med andre urolige områder som for eksempel Afghanistan.
Ifølge Glenny er Bulgaria det sentrale europeiske transittlandet for smugling, og forbryternettverkene er blitt like kosmopolitiske som Nike og McDonalds.
DEN «SKYGGEØKONOMIEN» som utgjøres av mafiaen og de internasjonale kriminelle nettverkene er nå mellom 15 og 20 prosent av all omsetning i verden, hevder Glenny i boken. Han henviser til IMF, opplysninger fra Verdensbanken og forskningsinstitusjoner i USA og Europa. Det har ikke lykkes Dagbladet.no å finne kildene for disse tallene.
Tallene innebærer et mangfold av forseelser, for eksempel skatteundragelse, innrømmer Glenny i boken.
Han advarer om at sammenhengen mellom den illegale økonomien og legal bankvirksomhet og varehandel er mye sterkere enn vi liker å tro.
I DE DEREGULERTE finansmarkedene i dag klarer ikke engang lovlige institusjoner å gjøre rede for forretningene sine. Disse markedene må reguleres for å hindre hvitvasking av penger og unndragelse i skatteparadiser, mener Glenny.
Han tar også til orde for en styrking av politimyndigheter, men fremfor alt mener han det trengs politisk bevissthet om at det er global urettferdighet som skaper grobunn for organisert kriminalitet.
Glenny mener at legalisering av narkotika vil få bukt med noen av problemene og dessuten at mer liberale regler for arbeidsinnvandring vil kunne gjøre menneskesmugling og trafficking vanskeligere.
«SOM FORBRUKERE ER vi alle - ofte uforvarende - involvert i den lysky verdenen av transnasjonal organisert kriminalitet», skriver Glenny til slutt i sin bok.
Han viser til at illegale innvandrere og traffickingofre som arbeider i landbruket har drevet prisene på matvarer ned.
«Unge velutdannede europeiske menn i dag har ingen problemer med å fly til Estland eller lignende østeuropeiske steder på heisaturer der prostituerte står for en del av moroa. Fortjenesten fra disse aktivitetene skriver seg fra visse personers villighet til å bryte loven eller sosiale tabuer for å tilfredsstille egne lyster», sier Glenny.