Med fingeren på knappen

Hvis du tror faren for kjernefysisk krig er over tar du feil. India og Pakistan har atombomber nok til å drepe flere titalls millioner mennesker. I 1999 smalt det nesten, nå nærmer fingeren seg knappen på nytt. Krangelen om fjellstaten Kashmir kan utløse en hellig atomkrig mellom to av verdens mest folkerike land.

1947. Det britiske imperiet er under avvikling etter andre verdenskrig. På det indiske subkontinent blir alle lederne for de 565 prinsestatene i området bedt om å velge hvilket land de vil inn i: Det muslimske Pakistan eller det hindu-dominerte India. Maharaja Hari Singh, hersker over den nordlige delstaten Jammu og Kashmir, bestemmer seg for ikke å bestemme seg. Maharajaen er hindu, flertallet av folket hans er muslimer. Singh trodde kanskje han hadde funnet en salomonsk løsning. Han tok feil. Pashtunere fra det nordvestlige Pakistan går inn i delstaten, og maharajaen ber India om hjelp. Han undertegner en tilslutningsavtale til India, der landet får ansvar for Kasmirs utenrikspolitikk, forsvar og kommunikasjon. Så sender India tropper til Srinagar, delstatens hovedstad. Eller omvendt. Pakistan hevder at India sendte tropper først, og tvang maharajaen til å skrive under avtalen. Krigen bryter ut, og etter to år kontrollerer Pakistan en tredjedel av området, Krangelen om India presset maharajen til å gi fra seg makten eller ikke pågår fortsatt. Maharajen selv måtte forlate sitt hjemland i 1949, og døde i Bombay i 1962. HVORFOR IKKE LA FOLK SELV BESTEMME? Dette har FN gått inn for flere ganger, og India og Pakistan sa seg faktisk enig i dette i starten av konflikten. Men på 1950-tallet trakk India seg fra løftet. Begrunnelsen var delvis at det sto pakistanske styrker i området, og delvis at valg gjennomført i Kashmir ifølge India støttet tilslutningen. Pakistan har hele veien uttalt seg positivt om en folkeavstemning - bortsett fra at de ikke går med på en avstemning der full uavhengighet er ett av alternativene. Uansett er det usikkert om en folkeavstemning ville avsluttet konflikten og brakt fred til området. Muslimene er i flertall, men store grupper buddhister og hinduer ønsker fortsatt å være tilknyttet India. Og blant muslimene er det mange som støtter selvstendighet i stedet for tilslutning til Pakistan. En mulighet er å gjennomføre regionale avstemninger. Da kan den muslimske majoriteten i Kashmir-dalen velge Pakistan, og buddhistene i Ladakh og hinduene i Jammu kan velge India. Men da vil delingen av Kashmir bli endelig, og det motsetter de mange separatistene som ønsker et udelt og uavhengig Kashmir. Så langt er det utkjempet to regulære kriger om Kashmir. Først i 1947, så i 1965. Under krigen om Bangladesh i 1971 brøt det også ut harde kamper i delstaten, og siden 1989 har militante grupperinger gjort opprør mot Indias styre. I dag foregår det en nesten-krig med jevnlige artilleridueller over grensa. FOR TRE ÅR SIDEN HOLDT DET VIRKELIG PÅ Å GÅ GALT. I 1998 gjennomførte både India og Pakistan atomprøvesprengninger. Den såkalte dommedagsklokken, som settes av «Bulletin of the Atomic Scientists», ble skrudd fram fem minutter til ni minutter på midnatt. Året etter går pakistansk-støttede styrker over den såkalte «kontrollinja» i Kashmir, som begge landene ble enige om i 1971. Mens India forbereder seg på å slå tilbake fanger amerikansk etterretning opp signaler om at Pakistan gjør klar sine kortdistanseraketter med atomladninger. I hva Washington Post beskriver som «et anstrengt møte» den 4. juli 1999 tar president Clinton saken opp med Pakistans statsminister Nawaz Sharif. Sharif reagerer sterkt på påstandene. Tre måneder seinere blir han kastet av sin egen militærsjef, general Pervez Musharraf. Bruce O. Reidel, Clintons Asia-rådgiver og medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet, hevder verden aldri har vært nærmere atomkrig siden Cubakrisen i 1962. Pakistan antas å ha 30 til 45 atomladninger, India et sted mellom 50 og 100. Begge land har kortdistanseraketter. Atomvåpnene veier opp for Pakistans militære underlegenhet. India har over dobbelt så mange soldater og kampfly som Pakistan, og har også flere stridsvogner, kanoner og krigsskip. Pakistan er villig til å bruke atomvåpen først, og håper trusselen vil avskrekke India fra å angripe med sine overlegne hær. Indiske militærledere sier de ikke frykter erkefiendens atomarsenal. De pakistanske rakettene kan ikke nå hele India, og de tror at selv om Pakistan angriper i full bredde vil landet ha igjen nok raketter til å slå ut samtlige store byer i Pakistan. - Vi kan ta tåle et angrep, overleve, og så slå tilbake. Pakistan ville vært ferdig, sa Indias forsvarsminister nylig i et intervju med avisa Hindustan Times. VILJEN TIL UTRYDDELSE ER ABSOLUTT TIL STEDE. Under delingen i 1947 flyttet 17 millioner mennesker som havnet på «feil» side. En halv million mennesker mistet livet i stridighetene mellom de forskjellige religiøse gruppene. Men ikke alle flyktet. I dag bor det 120 millioner muslimer i India. De to siste måneden har over 900 mennesker, de fleste muslimer, mistet livet i hevnangrep etter at 59 hinduer ble brent levende i et tog i februar. Over 100 000 er jaget på flukt, og delstatsmyndighetene anklages for å nøre opp under opptøyene med etnisk rensning som mål. Delstaten ledes av det hindu-nasjonalistiske partiet BJP, som har hatt regjeringsmakten i India siden 1998. Partiet støttes av militante av militante organisasjoner som VHP - hinduenes verdensråd - og RSS, som samler og uniformerer og trener fundamentalistiske hinduer for kamp. IKKEVOLDSFORKJEMPEREN MAHATMA GANDHI greide ikke å stanse blodbadet i 1947. Heller ikke i dag er det ghandistiske ikkevoldsdemonstrasjoner som preger Ahmadabad, Gujarats største by. Bevæpnet med steiner, stokker, hjemmelagede bomber og lyspærer fylt med syre, patruljerer unge muslimer og hinduer for å vokte sine egne nabolag. Arbeidsledig ungdom settes til å lage bomber og skytevåpen, og politiet har til og med beslaglagt hjemmelagde kanoner. Hva skjer nå? Helt siden 1947 har India slitt med indre stridigheter på grunn av etniske og religøse forskjeller. Konstitusjonen slo fast at staten skulle være sekulær (ikke-religiøs). I dag ledes landet av hindu-nasjonalistister, 84 prosent av landet er hinduister, og mange setter spørsmålstegn ved framtiden til det sekulære styresettet. Men urolighetene og økonomiske innstraminger har svekket oppslutningen til BJP i de siste delstats- og lokalvalgene. KOMMER DET EN NY KRIG OM KASHMIR? Etter at separatister fra Kashmir gjennomførte et selvmordsangrep mot den indiske nasjonalforsamlingen i desember i fjor, har en million soldater blitt utplassert på begge side av grensa. Daglig flyr det granater over kontrollinja, og over 40 000 mennesker har flytet fra grenseområdene. - Denne krigen skal vi vinne. Vårt mål må være full seier. Vi må slåss for vår sak, og vi er klare og vel forberedt, sa Indias statsminister Vajpayee da han nylig besøkte indiske soldater ved fronten nord i delstaten Jammu og Kashmir. I Pakistan molbiseres det også. Kashmir er en sak som står den jevne pakistaner langt nærmere hjertet enn Taliban noensinne gjorde. Lederen for det ytterliggående partiet Jamaat-e-Islami øsnker hellig krig. - Vi ber om massemobilisering til støtte for hellig krig mot den indiske aggresjonen i Kashmir, sa partiets leder Qazi Hussain Ahmed nylig. FORHÅPENTLIGVIS VIL FORNUFTEN SEIRE. Selv om det har vært stridigheter i regionen før, har det ikke alltid ledet til full krig. Planer for et begrenset angrep, gjerne mot gerilja-baser på pakistansk side, legges nå i New Dehli. Disse vil garantert bli besvart med pakistanske angrep, men begge landene har mange skritt å gå før atomknappen trykkes inn. Pakistan ser på sine atomvåpen som en avskrekkelsesmulighet for å stanse en indisk invasjon som kan true nasjonens overlevelse. Men selv om stridighetene begrenses til Kashmir kan det hende at begge land kommer til å flytte på sine atomvåpen. Hvis de spres er det vanskeligere for motparten å slå dem ut gjennom et overrraskelsesangrep. Men spredningen er ikke risikofri. Isolerte og spredte atomvåpen øker faren for en ulykke, eller for ikke-autorisert bruk av masseutryddelsesvåpnene, skriver BBC\'s Owen Bennett-Jones. Da kan verdens første atomkrig, en hellig atomkrig, være i gang. Les også: Atommakter på randen av krig Konsekvensene av en atomkrig

<HLF>Daglige angrep:</HLF> Pushpa Devi kysser sin døde sønn Uttam Sharma (13). Gutten mistet livet etter en skuddveksling ved kontrollinjen i Kashmir 21. mai. Foto: Aman Sharma/AP/Scanpix
<HLF>Bruser med fjærene:</HLF> En indisk (t.h) og en pakistansk grensevakt møtes ved en grenseovergang i nærheten av Lahore. Behgge land har sendt store hærstyrker til grenseområdene. Foto: K.M.Chaudary/AP/Scanpix
<HLF>Ikke helt Gandhi:</HLF> En hellig hindu-mann med pistol under en anti-pakistansk demonstrasjon i Indias hovedstad New Dehli 18. mai. Foto: REUTERS/Pawel Kopczynski/Scanpix
<HLF>Hindu-bomben:</HLF> Med Agni II-rakatten kan India nå de fleste pakistanske byer med sine antatte 50-100 atomlandinger. Her prøvekjøres rakettvogna før en parade i hovedstaden New Dehli. Foto: Ajit Kumar/AP/Scanpix
<HLF>Talte til nasjonen:</HLF> Pakistans president Musharraf så opp fra manuskriptet og kikket rett inn i tv-kameraet. Generalen som tok makta i 1999 holdt sin kanskje viktigste tale på mandag. Landet står på kanten av stupet og kan havne i verdens første atomkrig. India - den store naboen og erkefienden i øst - har gitt klar beskjed om at nok er nok.