Med rett til å gråte

For et halvt år siden gikk Ingolf Håkon Teigene (54) på en smell. Han var utslitt og ble sykemeldt. Nå er han tilbake med «Sommeråpent» på NRK.

Å, NEI. Nå begynner han igjen. {ndash}James Dean. «Øst for Eden». Den er bare så sterk...Ingolf Håkon Teigene har problemer med å få ut ordene. {ndash}Scenen der James Dean skal gi pengene han virkelig har jobbet og slitt for, til faren, og faren... ikke vil ha dem. Da får jeg klump i halsen og tårene spretter. Unnskyld, jeg er et følelsesmenneske. Selv nå, når jeg skal fortelle om det, begynner jeg...Øynene fylles, han kniper leppene sammen og svelger. Nyhetsankeret med det staute navnet, det flotte språket og den blonde guttesveisen er en mann som lar seg rive med, uansett om han sitter for åpent kamera eller i et intervju. DET DRYPPER LITT, nå fra himmelen over Aker Brygge. Uterestaurantene er likevel fulle. Når Teigene passerer, flytter noen av gjestene oppmerksomheten fra halvliterne et øyeblikk, og får et sånt tydelig «var ikke det der..?»-uttrykk i fjeset. Teigene bare smiler. {ndash}I annen etasje, der borte, skal jeg jobbe i store deler av sommeren, fem kvelder i uka, sier han og peker tvers over Bryggetorget, på glassfasaden til Fondbygget, der «Sommeråpent» i år igjen skal sendes direkte fra. Anne Grosvold åpner, og etter planen skulle Petter Nome tatt over midt i juli. Slik gikk det som kjent ikke. Så nå er det Teigene som står her og kjenner på hvordan det blir å ha sommerjobb i Underholdningsavdelingen. Etter å ha vært sykemeldt siden jul, er spenningen om mulig enda sterkere.{ndash}Det kribler allerede litt, selv om det er over en måned til det er min tur. Direktesendinger medfører alltid en solid dose skrekkblandet fryd. {ndash}Du har solid erfaring med direktesendinger etter mange debatter og flere år i Dagsrevyen. Hvordan forbereder du deg?{ndash}Jeg venter med å gå i studio til så seint som overhodet mulig. Og når jeg først er på plass, bruker vi den siste tida før sendestart til å gå gjennom overganger, vi småprater og spøker. Hvis jeg blir sittende stille for lenge og bare vente, risikerer jeg at det kan dukke opp tvangstanker. {ndash}Hva slags tvangstanker?{ndash}Som at alt kommer til å gå til helvete. At dette her er bare dritt. Alt kan i prinsippet gå galt. Småpraten og spøken mellom oss er en måte å ufarliggjøre situasjonen på. Og å fortelle meg sjøl om at jeg er en helt grei, alminnelig gutt som har en helt ordinær jobb. Noe det faktisk er, sier Teigene.{ndash}En helt alminnelig gutt med et snev av masochisme i seg. En ting er Dagsrevyen, men sjansene for at ting kan gå forferdelig galt, er mye større i et direkteprogram av typen «Sommeråpent»?{ndash}Jo, men spenningen og pirringen før og underveis er helt fantastisk. For ikke å snakke om følelsen etterpå. Man kan godt lykkes i å lage et utrolig godt program på bånd, men da opplever du aldri at hele gjengen jubler etterpå. Innsatsen og risikoen ved direktesendinger er stor, men belønningen er tilsvarende. VI HAR FLYTTET oss inn på restauranten Blue Fish, helt ytterst på brygga. Teigene vanker ikke i denne delen av Oslo til vanlig. «Stygt,» lyder hans kontante dom over Aker Brygge. Akkurat nå forteller han om hvordan det hele startet. Hvordan en 12 år gammel odelsgutt satt hjemme på Hareid på Sunnmøre og drømte om å bli journalist. Etter diverse sommerjobber, frilansing og vikariater i hjemtraktene, satte han kursen mot hovedstaden. Med pen stemme, korrekt nynorsk og dialekt fra langt mot nordvest, skulle han ifølge alle solemerker gått rett til NRK. I stedet ble det avis. Først SF-avisa Orientering, som snart ble til Ny Tid. Det var som journalist her Teigene skapte seg et navn. Stikkord: Listesaken.{ndash}Fullstendig panikk! Det tok helt av. Listesaken kort fortalt? Ok.Teigene tar sats. {ndash}Vi fikk overlevert et materiale som inneholdt lister over folk som jobbet for de hemmelige tjenestene etter krigen. Materialet inneholdt også interessante opplysninger.{ndash}Som hva da?{ndash}Ja, som at Norge hadde hjulpet til med spionasje på sovjetisk jord etter krigen. Vi publiserte noen artikler basert på dette materialet, og det ble full panikk i de hemmelige tjenestene. Dette var i 1977 og fremdeles kald krig. De må rett og slett ha trodd vi satt på mye mer informasjon enn vi faktisk gjorde. Jeg skulle gjerne møtt Arne Huuse, som var aktor og fikk meg dømt, til en samtale nå. Skulle gjerne visst hva de trodde den gangen.Sammen med Ivar Johansen, Trond Jensen og Jan Otto Hauge ble Teigene dømt etter «spionparagrafen». {ndash}Det føltes urettferdig, spioner var vi i hvert fall ikke. {ndash}Hvilke konsekvenser fikk dommen for deg?{ndash}Det har noen ganger vært litt kluss med innreisetillatelse til USA. Og jeg fikk yrkesforbud i NRK i mange år. Jeg søkte flere ganger, uten å få jobb. Derfor bestemte jeg meg for at hvis de ville ha meg, fikk de gi meg et tilbud. Og det gjorde de i 1992.Under rettssaken på slutten av 70-tallet skjedde også andre ting. Ting som var med på å bygge opp en annen myte om Teigene.{ndash}DET VAR TILFELDIG, men første dag av rettssaken fikk jeg besøk til lunsj av ei pen jente. Dagen etter kom hun tilbake med ei venninne. Advokat Alf Nordhus bemerket dette, og da gikk det en faen i meg. Godt hjulpet av venner, venninner og venninners venninner, ordnet jeg det slik at jeg fikk besøk av ei ny jente til lunsj hver eneste jævla dag i fire uker. Fra mandag til fredag. Nordhus ble lengre og lengre i ansiktet. Ha-ha. Mandag til fredag!Teigene banker hardt i bordet. Fem ganger, en gang for hver stavelse. {ndash}Det var da myten om skjørtejegeren Teigene oppsto?{ndash}Jeg vet ikke om jeg egentlig var noen skjørtejeger. Det verserer jo mange historier, og de fleste er altfor gode til at jeg vil avsanne dem, sier han og smiler, sånn litt på skrå{ndash}omtrent som en skolegutt som skammer seg litt og er dødsstolt på samme tid. {ndash}Det jeg kan si er at jeg aldri bevisst går inn for å flørte. Ikke før han har sagt det, kommer en innrømmelse som stiller spørsmål ved påstanden han nettopp kom med.{ndash}Det var en periode på 70-tallet jeg gikk med et sånt kvinnesaksmerke på jakkeslaget. Vet du hvorfor?{ndash}Nei.{ndash}Rent sjekketriks. For å komme litt fortere til målet.{ndash}Målet?{ndash}Ja. Jeg slapp å gå gjennom hele den innledende greia om at jeg var for likestilling og kvinnefrigjøring{ndash}noe jeg virkelig var. Og er. Men, jo da. Det sparte tid.{ndash}Hadde du så dårlig tid den gangen?{ndash}Av og til. Fredagene på Tostrupkjelleren, for eksempel. Nei, jeg flørter ikke bevisst, men jeg har lett for å bli engasjert. Lett for å la meg begeistre.{ndash}Hvilken type kvinner begeistrer deg?{ndash}De må være selvstendige. Og så bør vi ha et visst interessefellesskap. Hun må bry seg om samfunn og politikk. Og bøker. Ellers nytter det ikke.{ndash}Forelsker du deg lett?{ndash}Det skjer nok ikke så ofte som før. Og det tar lengre tid. Å bli forelsket er litt som å få kreft. {ndash}Ja vel?{ndash}Ja. Blir du syk som ung, sprer det seg veldig fort. Men får du kreft som godt voksen, tar det ofte lang tid før det begynner å spre seg. Jeg har passert femti, men merker fremdeles at det bruser i blodet. Spesielt på denne årstida. Teigene tenker seg om.{ndash}Hadde du vært fra et ukeblad, hadde neste spørsmål vært om jeg hadde kjæreste nå.{ndash}Siden du nevner det...{ndash}Svaret er nei. Ha-ha-ha. EN AV DEM Teigene forelsket seg i var Herborg Bryn, også kjent fra NRK. Forelskelsen resulterte i ekteskap og to barn. For fem år siden ble de skilt. {ndash}Nei, jeg tror ikke det finnes noe sånt som en lykkelig skilsmisse. Med mindre det for eksempel er snakk om konemishandling. I de aller fleste tilfeller oppleves skilsmisser som et stort nederlag. Når man lager en familie, lager to barn{ndash}og så ikke får det hele til å henge i hop...Teigene rister på hodet.{ndash}Det er klart det er en trist ting. Det oppstår sår som aldri gror. {ndash}Sjøl om man i ettertid treffer andre partnere?{ndash}Sjøl om man etterpå mener skilsmissen var en riktig beslutning, og kanskje til og med blir lykkeligere i et nytt forhold enn man var i ekteskapet.{ndash}Var skilsmissen med på å forsterke 50-årskrisen din?{ndash}50-årskrisen? Jeg hadde ikke noe sånt. Noe av det morsomste jeg har gjort i livet, var å fylle femti. Tretti var tøft, da følte jeg meg gammel, da. Men førti, og enda mer femti{ndash}helt fantastisk. Og det til tross for at jeg var ganske nyskilt. Da jeg rundet femti, gikk det for alvor opp for meg hvor heldig jeg hadde vært. Med foreldre, søsken og barn. Gode venner og mulighet til å dyrke mine interesser. Og spennende jobber som bare kom. JOBBER SOM BARE KOM. Og kom. Teigene har levd med deadline hengende over seg daglig i over tretti år. Det er blitt en livsstil, og han sier han elsker temperaturen, variasjonen og det uforutsette i yrket sitt så høyt at han ofte går slukkøret fra dagsrevystudio{ndash}bare fordi dagens sending er over. På dager som det skulle han ønske han jobbet hos CNN eller BBC World, hvor nyhetssendingene går døgnet rundt. Men presset har en pris. Rundt juletider ble Teigene sykemeldt.{ndash}Jobben er så morsom, så interessant, at man ikke kjenner noen ting før man plutselig møter veggen. Jeg skjønte nok ikke helt at det i det lange løp faktisk er en belastning å bli eksponert så kraftig. Jeg var utslitt og fikk rett og slett en smell. Teigene tenner en Prince Mild.{ndash}Jeg tror det var klokt å la meg sykemelde. Jeg var det noen måneder, og nå er energien på plass igjen.HANS NÆRMESTE VET DET. Venner og noen kolleger også. Samt en rekke banker og inkassoselskaper. Ingolf Håkon Teigene lider av «vinduskonvoluttfobi». {ndash}Det er nesten sjukt, en gammel mann som meg. Men, sier han og trekker på skuldrene, {ndash}sånn er det bare. Jeg er en katastrofe når det gjelder økonomi og har nærmest fobi mot regninger. Jeg klarer ikke åpne vinduskonvolutter. Og et råd til andre som lider av det samme: Det er ikke smart å kaste regninger uåpnet i søppelbøtta. Purringer går til slutt til inkasso{ndash}og da blir det virkelig dyrt. {ndash}Du tjente ganske mye penger på bøkene om Hanna Kvanmo og Gro. Investerte du pengene i noe fornuftig?{ndash}Nei da. Bare på boka om Gro tjente vi til sammen over en million. Det er ti år siden, så beløpet ville vært større i dag. Jo, jeg klarte nok å bruke dem opp på en eller annen måte. {ndash}Hvordan takler du problemet nå?{ndash}Jeg har fått litt bedre styr på det. En snill kollega insisterte på at jeg skulle legge inn de fleste regningene med fast trekk. Poenget er å aldri se de pengene man i realiteten ikke har. Det virker veldig bra.{ndash}Ganske sikkert at navnet ditt aldri blir å se sammen med Rimi-Hagen og Rema-Reitan øverst på inntekts- og formuetoppen?{ndash}Ganske sikkert, sier Teigene. Og blir stille. I sekundene som følger kommer nok et eksempel på følelsesmennesket Teigene. Men nå handler det om sinne. Pusten går litt fortere og huden, fra snippen til issen, blir noen nyanser dypere i fargen. {ndash}Jeg... eh, sier han oppgitt. Så begynner han, først stille og behersket.{ndash}Det norske samfunnet har de siste ti åra blitt veldig preget av en nesegrus beundring for nesten harryaktig rikdom. Mange av dagens unge har dette som mål. Volum og tempo har nå økt merkbart.{ndash}Store hytter. Store biler. Store båter. De rike blir guruer og iblant til og med sannhetsvitner for en rekke ting. Helt sjukt! Og når du møter noen av dem, viser det seg at de er så kunnskapsløse, så ubeleste og så trange i synsfeltet sitt at du blir helt satt ut. Ja, satt ut! Teigene banker i bordet igjen. Hardt. Monologen har nådd toppen, men siden han er så godt i gang, slenger han på et lite påheng:{ndash}Hvis man bruker hele livet sitt på å tjene mest mulig penger, har en ikke tid til å lese verken Hamsun eller Duun, eller gå på konsert i Konserthuset. Vi kan ikke tillate at den mentaliteten tar nakketak på landet vårt. Ja, det mener jeg virkelig. {ndash}Og det sier du, med din høyt utviklede sans både for pene og dyre ting?Forsøket på provokasjon preller av. Lufta er ute av ballongen. Teigene retter på brillene{ndash}merket Dolce & Gabbana{ndash}og smiler. Rødfargen er borte, pusten normal igjen. {ndash}Jeg liker pen design. Liker å gå i italienske dresser og er kanskje litt forfengelig i matveien. Jeg er et nytelsesmenneske. Men jeg er virkelig ingen materialist. Estetikk koster ofte, men det er ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng mellom vakre ting og prislapp, sier han. TEIGENE ER ET levende bevis på at dyr design og samfunnsengasjement lar seg kombinere. Som vaskeekte 68-er forfekter han stolt de riktige holdningene, meningene mange i dag avfeier som kjedelige, forutsigbare{ndash}og aller verst: politisk korrekte!{ndash}Hah. Det driter jeg tynt i. Å være «PK» blir brukt som et skjellsord. Og et våpen i debatten mot dem som har grunnleggende fornuftige holdninger. Men det våpenet skal ingen få bruke mot meg. Jeg har tvert imot tenkt å bli mer og mer «PK», sier han.Et eksempel på en sak Teigene ikke er redd for å ta et politisk korrekt standpunkt i er Den norske kirkens holdning til homofili. {ndash}Hjerterått! Måten den konservative delen av Kirken behandler homofile på er... det er hjerterått! Jeg lurer på hvor mange unge mennesker som må lide før Kirken velger å ta til fornuften. Hvor mange unge mennesker som velger å ta sitt eget liv før... Teigene svelger. Puster tungt og rister på hodet. {ndash}Jeg har ikke noen personlig grunn til at akkurat dette engasjerer meg så sterkt, det blir på et rent prinsipielt grunnlag. Men... Du må unnskylde, men jeg merker at jeg blir veldig beveget når jeg snakker om dette. Jeg kan ikke noe for det, som sagt, jeg er et følelsesmenneske, sier han. Og ganske riktig, nå fylles øynene igjen. eirik.alver@dagbladet.no

68-er og stolt: Ingolf Håkon Teigene som ung journalist i Ny Tid i 1977. Hans kvinnesaksmerke hjalp på damesjekkingen.
INGEN FEMTIÅRSKRISE: - Noe av det morsomste jeg har gjort i livet, var å fylle femti.