Med seg selv som våpen

EN FERSK HISTORIE FRA NABLUS: 20-årige Buraq Khilfeh sitter på mamma Hanahs fang. Han klemmer henne og sier at han er glad i henne.En helt vanlig dag, tenker mamma Hanah idet sønnen går til jobb. Tolv timer seinere ringer telefonen: {ndash}Din sønn er død. Han har sprengt seg sjøl og mange israelere i lufta.MAMMA HANAH er fremdeles i sjokk. Over en måned er gått siden sønnen og bestekompisen Samir al-Noori sprengte seg sjøl i lufta i ei tettpakket handlegate i Tel Aviv søndag 5. januar i år. 23 personer ble drept i den doble selvmordsaksjonen. Hundre personer ble skadd. {ndash}Jeg hørte om selvmordsaksjonen og ba til Gud om at de to palestinerne som begikk aksjonen, ikke kom fra Nablus, for da lager israelerne så mange problemer for oss, med arrestasjoner og portforbud. Da jeg fikk høre at det var Buraq som hadde sprengt seg, var det som om hele hodet mitt eksploderte, forteller storebroren Muhammad Rifa\'at Khilfeh (22).SØNDAG 5. JANUAR begynte som en helt vanlig dag for familien Khilfeh. Eller gjorde den det? I timer, dager og uker har Hanah grunnet på hva som skjedde denne fatale dagen. Klokka er fire om morgenen. Hanahs nest eldste sønn, Buraq, vekker henne ved bønnetid. De to ber stille sammen. Så går fembarnsmora Hanah og lager te til seg sjøl og Buraq. {ndash}Han var kanskje litt mer kjærlig enn vanlig den morgenen {ndash} uten at jeg tenkte noe mer over det. Buraq satt på fanget mitt og sa: Mamma, kjenn hvor myk huden min er i ansiktet. Jeg er mykere enn ei jente, forteller Hanah.Tårene renner stille over ansiktet hennes. Hennes 20-årige sønn er ikke mer.{ndash}Buraq spøkte og lo. For meg var det en vanlig dag. Men ikke for ham, hulker hun.BURAQ BER MOREN BLI MED på kjøkkenet sånn at han kan røyke. Han vekker de tre andre søsknene. Buraq holder rundt dem alle og forteller hvor glad han er i dem. Så synger han tradisjonelle palestinske sanger og tar søsknenes hender. De danser og synger.{ndash}Jeg kjeftet på dem fordi de bråket så tidlig på morgenen. Da de ikke stoppet, sa jeg at jeg ville legge meg igjen. Men Buraq ba meg bli. Så jeg ble, sier mora.Hun spør om Buraq vil bli med og besøke bestefaren. Han sier at han ikke kan, for han skal nemlig selge grønnsaker sammen med en venn.{ndash}Han gjorde seg klar til å gå. Jeg ba ham ta på seg jakke fordi det var så kaldt. Han gjorde som jeg sa. Så ba han meg fortelle ham at jeg elsker ham. At jeg synes han er en god sønn, sier mor.Hun strigråter. Klarer ikke å si noe på lenge. {ndash}Gang på gang spurte han om jeg elsker ham. Gang på gang ba han meg si at han er en god sønn, sier mamma Hanah mellom hikstene.Iført jeans, en blå collegegenser og jakke forlater Buraq huset klokka sju, som han pleier å gjøre hver morgen. Utenfor huset møter han sin favorittfetter, niårige Tahsin. {ndash}Han kysset meg masse og sa at han elsker meg. Så sa han at han skulle til sitt nye hus sammen med sin kone, forteller niåringen. Guttungen tenkte ikke noe mer over hva Buraq mente med å fortelle dette. Ikke før 12 timer etterpå. Da familien fikk beskjed om at Buraq og bestekompisen Samir hadde sprengt seg sjøl i lufta.NOEN HUNDRE METER borti gata fra Buraqs hus bor storfamilien al-Noori. Heller ikke al-Noori-familien merket at noe spesielt var på ferde denne søndagen. {ndash}Han sto opp som vanlig og gjorde ikke noe unormalt. Samir sa at han skulle mure et hus. Jeg spurte om de hadde arbeid for broren også, men Samir sa nei. Klokka sju forlot han oss, forteller mamma Fedda al-Noori.Hun er eitrende forbanna. Klarer fremdeles ikke å skjønne hva som fikk hennes 19-årige sønn til å drepe seg sjøl og sivile israelere.{ndash}Ingen mor vil sende sin egen sønn ut for å dø. Hvis jeg hadde visst hva han og Buraq planla, hadde jeg låst ham inne i skapet, raser Fedda.Hun har fundert mye på om Samir forsøkte å gi familien tegn på at han skulle gå frivillig inn i døden. {ndash}Den siste uka hørte han kanskje litt mer på religiøse sanger enn tidligere. Han ba også mer, uten at jeg syntes det var rart, forteller søstera Hanan (20).Mor Fedda overtar:{ndash}Kvelden før operasjonen kom Samir hjem klokka 21. Vi hadde en god middag og spøkte og lo. Plutselig sa Samir at han vil jobbe hardt for at jeg og mannen min skal få dra på pilegrimsreise til Mekka. Men jeg forsto ikke betydningen av det han sa, sier mora.Ifølge familien al-Noori gir Saudi-Arabia penger til selvmordsaksjonisters foreldre sånn at de kan reise til Mekka. Hittil har imidlertid ikke al-Noori mottatt noe penger som kompensasjon.{ndash}Fingeren til min sønn er bedre enn pengene. Hver eneste kveld ber jeg til Gud om at han må straffe personene som sendte Buraq og Samir. Jeg ønsker dem alt vondt. De har ødelagt livene våre, sier Fedda.SAMIR OG BURAQ var bestekamerater fra de var to år. Ifølge familiene deres oppførte de seg som tvillinger. De var alltid sammen. {ndash}De var snille og rolige gutter. Samir var en veldig bra type, og jeg er glad for at han var Buraqs beste venn, forteller mamma Hanah.Guttene var ikke politisk aktive. De hadde heller ikke noen sympati for Hamas eller andre ekstreme palestinske grupper, mener deres kjære. Som palestinere flest var Buraq og Samir ofte uten jobb. De hadde lite utdannelse. På grunn av al-Noori-familiens dårlige økonomi måtte Samir slutte på skolen som 14-åring. Siden den gangen har han gått fra strøjobb til strøjobb. Buraq avsluttet skolen allerede i sjette klasse. Han hatet skolen og kunne ikke lese.{ndash}Men for noen år siden lærte han å lese fordi han ville lære Koranen, forteller mor. Siden intifadaen startet i september 2000, forteller mødrene at de to kompisene ble mer innesluttede og nervøse. Portforbud og stadig hyppigere israelsk nærvær i byen gjorde dem arge.{ndash}For ti måneder siden ble Buraqs venn og fetter drept av israelerne. Det gjorde Buraq veldig sinna. Kanskje det er noe av årsaken, sier hans onkel Muhammad Khilfeh.SIDEN INTIFADAEN har mer enn 50 palestinere i alderen 16 til 50 år sprengt seg sjøl og uskyldige israelere til fillebiter. De aller fleste av dem er ungdommer i starten av 20-åra. Ungdommene skulle egentlig hatt framtida foran seg. Men et eller annet sted på veien har de unge palestinerne tatt et annet valg enn ungdommer andre steder i verden. De unge menneskene valgte å gjøre slutt på sitt eget liv med følgende formål: Å drepe så mange israelere som mulig. Hvordan er det mulig å drepe deg sjøl {ndash} og de menneskene du ser rundt deg {ndash} i så ung alder?Ariel Merari er en av Israels ledende terroreksperter. Han har laget en database over alle selvmordsaksjonistene for å finne årsaken til de levende bombene. I Frida Nomes bok «Martyrbrigadene» kommer Merari fram til følgende:De fleste aksjonistene var ikke suicidale.De aller fleste har opplevd at venner eller familie er drept av israelere.Aksjonistene kommer fra både rike og fattige familier.Utdannelsesnivået varierer. De fleste har fullført ungdomsskolen, og over 50 prosent har utdannelse ut over ungdomsskolenivå.For palestinske selvmordsbombere er det kjærligheten til deres fedreland, Palestina, og et voldsomt hat til Israel som står i høysetet. Aksjonistene har opplevd den voldelige konflikten mellom palestinerne og israelerne gjennom hele livet. {ndash}De har vokst opp med undertrykkelse og ufrihet. Blandingen av hat og kjærlighet og religiøse dimensjoner er det som driver dem. De dreper sivile israelere, men betrakter dem ikke som sivile, sier Nome.Hun har intervjuet ledere i Hamas og Islamsk jihad. Hun har også snakket med familiene til ungguttene som har sprengt seg sjøl i lufta, med det formålet å forstå hvorfor en ung gutt legger dynamittkubber rundt livet for å sprenge seg sjøl til døde.DE FLESTE AKSJONISTENE får en grundig opplæring for å bli selvmordsbombere, eller martyrer, som de kaller det sjøl. Kandidatene blir nøye valgt ut fra motivasjon og religiøs overbevisning, og blir opplært i at de kjemper en kamp for Gud. Ikke for seg selv. Et ønske om 72 jomfruer i paradis er ikke grunn god nok.{ndash}Motivet må være edelt, en handling for Gud. I gjerningsøyeblikket kan de ikke tenke på at de skal bli helter {ndash} eller få bilder i avisene. Gjør de det, er det selvmord. Og selvmord blir sett på som uislamsk, forklarer Nome.Den ekstreme organisasjonen Hamas har tatt ansvaret for flest selvmordsaksjoner i Israel. Hver eneste dag får Hamas henvendelser fra folk som ønsker å utføre en «shahada» (selvmordsaksjon). Men det er få som kommer gjennom nåløyet. Lederne må være sikre på at de utvalgte har psyke nok til å gjennomføre aksjonen. Mister den vordende selvmordsbomberen motet, kan de ansvarlige risikere å bli tatt. Familiene Khilfeh og al-Noori sier de ikke aner hvor lenge deres kjære sønner gikk i lære for å sprenge seg sjøl og uskyldige i lufta. {ndash}Jeg skjønner ikke noe. Jeg kan fremdeles ikke tro at det er sant, sier mor Hanah spakt.{ndash}Er du sint på Buraq i etterkant? Han og kameraten tok jo 23 uskyldige liv med seg i døden?{ndash}Nei. Jeg ber til Gud om at Buraqs sjel nå er i paradis. Men hadde jeg visst om planene, hadde jeg stoppet ham.UTENFOR KHILFEH-FAMILIENS HJEM sitter mamma Hanah og de 24 andre familiemedlemmene i Nablus\' vårsol. De er akkurat ferdige med å slakte en sau til ære for Buraq. Palestinsk tradisjon tilsier at de skal ofre en sau når et nytt barn blir født. Da Buraq ble født for 20 år siden, hadde ikke familien nok penger til å kjøpe en offersau. Dermed ble ofringen gjort etter hans død i stedet. Mor Hanah sitter og gråter.{ndash}Jeg spør meg stadig hvorfor Buraq gjorde dette. Vi palestinere lever jo under et ekstremt press om dagen, med død, skyting og portforbud. Presset kan vel få alle til å gjøre noe slikt. Vi har mistet håpet, sukker hun.Familiene Khilfeh og al-Nooris liv er endret drastisk etter Buraq og Samirs doble selvmordsaksjon. Hver eneste kveld kjører israelske soldater forbi husene deres. Ved flere anledninger har også soldater besøkt familienes hjem. Israelerne pleier å ødelegge husene til selvmordsaksjonistenes familier. For å forhindre at familiene mister husene sine, overnatter nå internasjonale aktivister fra organisasjonen International Solidarity Movement hos Khilfeh og al-Noori hver eneste natt. Det har de gjort siden 6. januar.{ndash}Hvis israelerne bestemmer seg for å ødelegge husene, kan vi ikke hindre dem. Men jeg tror at vårt nærvær kan få israelerne til å holde seg unna. Familien til Buraq visste jo ikke at han planla en operasjon, og bør ikke bli straffet kollektivt, forteller den svenske sykepleieren og aktivisten Margareta Lillmann-Stenström (50). Hun har bodd fire netter hos de 25 medlemmene i Khilfeh-familien. Tre av nettene var rolige. Den andre natta kom bevæpnede israelske soldater stormende inn i Khilfeh-familiens hus.{ndash}Åtte soldater kom inn med våpen som pekte mot oss. De løp rundt i huset og samlet alle i stua. Så tok de eldstesønnen Muhammad i trøya og sa at han skulle bli med dem. Jeg spurte hva han hadde gjort. De sa han var en terrorist. Så dunket en soldat geværpipa i brystet mitt og skubbet meg bort, forteller Lillmann-Stenström.Eldstesønnen Muhammad (22) ble ført bort. Til den syke moras store fortvilelse. For fire år siden døde mannen hennes, og Muhammad har vært familiens eneste sikre inntektskilde siden da, med fast jobb i de lokale myndighetenes bokhandel.En av soldatene ga en mobiltelefon til mor Hanah. Stemmen i røret sa følgende:{ndash}Hvis du er redd for barna dine, må du ikke oppdra dem til å bli selvmordsbombere.To dager etter ble Muhammad løslatt fra arresten. Ifølge Lillmann-Stenström ble han og en rekke andre arresterte palestinere plassert i en halvferdig bygning. Det regnet, og de var kalde og våte. Alle var bakbundet og hadde bind for øynene.{ndash}Hvis de hadde gode grunner til å arrestere Muhammad, hvorfor kunne de ikke komme i fullt dagslys? Deres jevnlige raid nattestid er psykisk terror, sier hun. RASERIET OVER KOMPISENES selvmordsaksjon er enda sterkere hos den fattige familien al-Noori. Deres allerede vanskelige liv er blitt markant verre den siste måneden. {ndash}Vi er veldig redde. Verken min mann eller mine gjenlevende sønner kan gå ut for å jobbe. Da blir de arrestert fordi de er i familie med en selvmordsaksjonist. Om natta får vi ikke sove. Vi har på oss alle klærne og venter bare på at israelerne skal ødelegge huset vårt, sier mamma Fedda.De få eiendelene de eier, er allerede pakket i poser, sånn at de kan flykte på kort varsel. Å vite at familien snart kan være uten både hjem og penger tynger de 11 gjenlevende familiemedlemmene.{ndash}Jeg er rasende på de folka som sendte Samir ut for å dø. Hver eneste dag ber jeg til Gud om at han må straffe dem. Guttenes operasjon har ødelagt livene våre, forteller Fedda igjen. Spesielt er hun sint på Al-Aqsa-brigaden, ei væpnet gruppe tilknyttet Yassir Arafats Fatah-gruppe. Like etter aksjonen påtok Al-Aqsa-brigaden seg ansvaret for selvmordsbomberne. Men etter internt press benektet de så å ha noe med aksjonen å gjøre. Derfor har ikke Buraq og Samir fått såkalte martyrplakater som blir hengt opp i selvmordsaksjonistenes hjembyer. Mor Fedda liker dårlig at Al-Aqsa-bakmennene fraskriver seg ansvaret for aksjonen og derfor unngår straff for å ha sendt to unge gutter i døden.{ndash}De som tok min sønn, er blodige forrædere, sier hun. I Irak frykter nå amerikanerne at Saddam Hussein vil sende selvmordsaksjonister for å sprenge seg og amerikanske soldater i fillebiter ved en mulig krig. Som en motvekt mot USAs militære overmakt. line.fransson@dagbladet.no

I sjokk: Mamma Fedda al-Noori mistet sin 20 år gamle sønn Samir al-Noori ( i svart genser nedenfor) da han sprengte seg selv og 23 israelere i lufta. Han deltok i aksjonen sammen med barndomskameraten Buraq (i stripete skjorte). Nå er hun redd for at israelske militære skal ta hevn.
Brevet: Al-Aqsa-brigaden tok først på seg ansvaret for aksjonen, men gikk tilbake på det dagen etter. Dette er fra brevet Al-Aqsa-brigaden sendte ut.
Æret med blod: Yndlingsfetter Tahsin har blod i ansiktet etter at han og Khilfeh-familien har slaktet en sau til ære for den døde Buraq. Han får trøst av sin onkel.
Siste møte: Ni år gamle Tahsin var den siste i familien som snakket med 20 år gamle Buraq Khilfeh søndag 5. januar i år.
Kaos: Noen timer seinere puttet den palestinske ung gutten og bestekameraten Samir al-Noori en rekke metallgjenstander i bomber, som de deretter festet til kroppene sine. De skal ha vært mellom 150 og 200 meter fra hverandre, i hver sin parallellgate i Tel Aviv, da bombene gikk av så å si samtidig. 23 personer ble drept og over 100 personer skadet. Politiet etterforsker fortsatt bombeattentatet.