Medias verste fiender

Eritrea, Nord-Korea og Turkmenistan er dårligst i verden på pressefrihet.

PARIS (Dagbladet.no): I disse landene blir man fengslet, torturert og drept for å formidle nyheter eller bloggposter. Sensurerende myndigheter har sluttet å skille mellom bloggere og journalister.

Organisasjonen Reporters Without Borders (Reportere uten grenser) la i dag frem sin årlige Indeks for pressefrihet (Press Freedom Index). Den viser at Kina har fått hard konkurranse om bunnplasseringen. Kina ligger i år på 163. plass, av totalt 169 land. I den andre ytterkanten finner vi Island, Norge, Estland, Slovakia, Belgia, Finland og Sverige - elitedivisjonen for pressefrihet.

- Eritrea er for første gang på sisteplass, men det er ingen overraskelse. Flere journalister har dødd i fengsel, og det finnes ennå ikke privateid media i Eritrea, sier Jean-Frangois Julliard, nyhetsredaktør i Reporter Without Borders, til Dagbladet.no.

HAN HAR SÅ VIDT fått plass til skrivepulten og datamaskinen sin innimellom kasser merket med Burma, Cuba, Sveits og Australia, proppfulle av tall og rapporter. De ansatte jobber i heten en varm høstdag i Paris. RWB er på flyttefot, og før det nye kontoret er klart, må de grenseløse journalistene jobbe i kaoset. Men det er selvfølgelig på langt nær så kaotisk som det deres kollegaer rundt om i verden må forholde seg til.

I løpet av de siste ti årene har organisasjonen vært vitne til at sensuren på internett er blitt farligere og mer omfattende sammenlignet med midten av 1990-tallet, da de færreste myndigheter brydde seg.

Den gang var det så få brukere på nettet at myndighetene ikke bekymret seg. Slik er situasjonen ennå i mange utviklingsland i Afrika, hvor myndighetene heller konsentrerer seg om å sensurere skriftlig media.

- Men de kommer til å begynne å sensurere om noen få år, stol på meg, sier Julliard. Han forteller at det er en konstant konkurranse mellom sensurorganene og brukerne.

- De som sensurerer forsøker hele tiden nye måter å sensurere internett på, og brukerne forsøker å unngå sensuren. Men vi er fremdeles optimistiske, internettbrukerne leder ennå løpet, sier han og smiler.

Medias verste fiender

SÅ LANGT I ÅR HAR 77 journalister og 11 media-assistenter blitt drept, og 128 journalister og 64 cyberdissidenter sitter i fengsel.

Av de 15 landene som ligger på toppen av pressefrihetsindeksen, er alle europeiske, med unntak av New Zealand. Nytt i år er at flere høyt utviklede land som Frankrike, Japan, USA og Italia tar noen steg opp på rankingen. Bedre beskyttelse av journalistenes kilder er en av grunnene til forbedringen, foklarer Julliard.

Men han ser med bekymring på utvikling i Bulgaria og Polen, de eneste EU-medlemmene som ikke er blant de 50 øverste.

- I Bulgaria har journalister blitt fysisk angrepet for å utøve yrket sitt, mens i Polen kan man bli puttet i fengsel for en artikkel. De nekter å innføre full ytringsfrihet, og journalistene er utsatt for stort press, sier Julliard.

BURMA som har vært på alles lepper siden munkene innledet den første store folkelige opposisjonen mot militærjuntane siden 1988.

Nå har det blitt urovekkende stille fra Rangoon, Burmas største by. RWB er engstelige for situasjonen. Lite informasjon lekker ut, og primært gjennom burmesere i eksil. Og det lille som lekker ut, er nedslående, som for eksempel nyheten om at en aktivist døde av tortur i et burmesiske fengsel i forrige uke.

Burmesiske myndigheter er enda verre internett-verstinger enn sine kinesiske og vietnamesiske naboer.

Militærjuntaen filtrerer opposisjonens nettsider, og følger nøye med på internettkafeer. For å overvåke nettsurferne, blir skjermbildet automatiske lagret hvert femte minutt. Googles beskjedtjeneste Gtalk er også blokkert, fordi juntaen ikke tillater kommunikasjonsformer som er vanskelige å overvåke. Midt under opprøret nå i oktober, ble internett svart for burmesere. Juntaen innså at internett hadde blitt deres største fiende, og stengte Burmas to internettleverandører.

Mange SMSer, MMSer og e-poster klarte likevel å plassere landegrensen, og denne MMSen av Aung San Suu Kyi mens hun hilser munkene foran huset hvor hun blir holdt i husarrest, har allerede blitt historisk. Kort tid etter at bildet ble tatt dukket den opp på forsiden av aviser og på nettsider over hele verden.

HVITERUSSLAND, Cuba, Egypt, Iran, Nord-Korea, Saudi-Arabia, Syria, Turkmenistan, Tunisia og Usbekistan er andre internettverstinger. Kinesiske myndigheter er likevel i en divisjon for seg selv, med mer sofistikert sensurverktøyen enn de fleste andre.

Ikke bare kjøper de vestlige sensurprogrammer, de får også vestlige informasjon- og kommunikasjonsselskap som Yahoo!, Microsoft og Google til å tilrettelegge for kinesisk sensur.

I følge rapport Undermining Freedom of Expression in China av Amnesty International i 2006, har Google lansert en sensurert versjon av sin søkemotor i Kina. Microsoft har innrømmet å ha stengt en blogg etter myndighetenes ordre, og Yahoo! har gitt kinesiske myndigheter personlig og konfidensiell informasjon som senere ble brukt til å fengsle to journalister.

TIL SITT FORSVAR sier selskapene at sensurert informasjon er bedre enn ingen informasjon i det hele tatt.

- Det er mulig å gjøre handel med et land uten å måtte kompromisse på ytringsfriheten, sier Julliard.

- Akkurat nå jobber vi, Amnesty Internasjonal og Human Right Watch sammen med Microsoft, Google, Yahoo! og andre informasjonsselskap for å utvikle ett sett med råd for hvordan man skal forholde seg til sensurerende myndigheter som Kina. Vi har laget et utkast, og hensikten er at alle som har forretningsforbindelser med Kina og andre undertrykkende myndigheter skal kunne følge og bruke disse anbefalingene. Vi i RWB ønsker at teksten skal legge større vekt på menneskerettigheter, men selskapene vil ikke ha for strenge regler, sier Julliard.

SELV OM KINA bryr seg lite om hva RWB og andre menneskerettighetsorganiasjoner sier om om dem, så bryr de seg desto mer om hva som blir sagt om de olympiske lekene. Julliard kommer derfor med en advarsel før kineserne lader startpistolen.

- Kinesiske myndigheter må tenke seg godt om før de sender cyberdissidenter i fengsel, for verden følger med.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

TURKMENISTAN:</B> Havner nederst på indeksen for pressefrihet. Turkmenistan grenser mot Kaspihavet, og den sørligste av de tidligere sovjetrepublikkene.
REPORTERE UTEN GRENSER: Her demonstrerer organisasjonen mot fengsling og drap av journalister verden over.
NORD-KOREA:</B> Ligger på jumboplass i pressefrihetsindeksen. Bildet viser en sikkerhetsvakt fra Nord-Korea som forsøker å hindre et TV-team i å lage reportasje ved inngangen til landets ambassade i Geneve. Opptrinnet skjedde under samtalene som ble ført mellom Sør- og Nord-Korea i september.
<B>VANSKELIGE ARBEIDSFORHOLD:</B> En kinesisk journalist i arbeid. I kikkerten ser han på Den kinesiske mur. Kinesiske journalister er blant dem som har verst arbeidsforhold i verden.
MMS-BILDE:</B> Burmesiske myndigheter har gjort det svært vanskelig å rapportere fra landet. Denne mms-bildet viser Aung San Suu Kyi utenfor portene til hjemmet sitt i Yangon 22. september i år. Tårene rant da demokratiforkjemperen hilste til munkene som protesterte.