Mediefolk om kjendisbruk

Redaktørene i Magasinet, KK og A-Magasinet svarer.

1. Har dere sendt reportasjeteam på turer der kjendiser har vært med og frontet hjelpearbeid?

2. Hvor avhengige er dere av kjendiselementet for at dere skal omtale et hjelpeprosjekt?

3. Hvor avhengige er deres lesere av en kjendis for å fatte interesse for en humanitær sak?

Kjersti Løken Stavrum, redaktør i Aftenpostens A-magasinet:

1 . -  Jeg kan ikke erindre noen slike turer utover en sak der vi fulgte kronprinsparet. Vi er ikke opptatt av slike koblinger, og tror heller ikke leserne våre er det.

2. -  Det er vi ikke avhengige av i det hele tatt. Det er ikke mer attraktivt for oss at en kjendis fronter saken, av og til er det heller tvert om. For oss er det viktig at den type kobling mellom navn og sak i så fall er troverdig og logisk. En kjendis som låner bort navnet og ansiktet sitt bør følge opp med et stort engasjement. Ellers blir det bare et klamt stunt.

3. -  Jeg tror heller ikke leserne våre er så veldig avhengige av de kjente fjesene. Det blir veldig fort slitasje på en sånn sammenstilling av rik og hvit satt opp mot svart og fattig. Vi har ingen indikasjoner på at slike saker med kjendiser i front blir mer lest enn saker som bare tar for seg situasjonen i for eksempel et u-land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bente Engesland, redaktør i KK:

1. -  Vi har i høst samarbeidet med UNICEF for å fokusere på hiv- og aidsrammede barn og ungdom. Vår journalist og fotograf var nylig to uker i Mosambik og laget fem reportasjer, tre om hiv-aids-problematikken. På turen, som vi betalte selv, møtte vi også UNICEF-ambassadør Sissel Kyrkjebø. En reportasje handler om hennes møte med barn.

2. -  Vi er ikke avhengig av kjendiser for å lage utenriksreportasjer. På 99,9 prosent av våre reiser er det ikke en kjent person i sikte. Vi er først og fremst opptatt av å lage samfunnsaktuelle reportasjer fra de landene vi reiser til. Vi har flere ganger fått tilbud om bistandsreiser og reportasjer med kjendiser som vi har takket nei til. Vi setter selv dagsorden.

3. -  Våre lesere er ikke avhengige av kjendiser for å fatte interesse for en humanitær sak. De er derimot opptatt av hva som skjer i verden og her hjemme, og har en sterk sosial profil. Slik er vel også Dagbladets lesere. Det er vel derfor avisen i fjor ble med Chess-gründer Idar Vollvik til Kenya for å skildre hans møte med foreldreløse barn som trengte en PLAN-fadder.

Jane Throndsen, redaktør i Dagbladet Magasinet:

1. -  Ja

2. -  Dagbladet har lange tradisjoner for journalistikk om nød og bistand. Magasinet har sendt egne reportere for å dekke et bredt spekter av reportasjer fra nødrammede land. En sjelden gang har kjente mennesker spilt en rolle i disse reportasjene. Silje Nergaard, Minette Walters og Herborg Kråkevik skrev selv om sine inntrykk. Deres personlige opplevelser bidro naturlig nok til å gi leseren en større nærhet til dette stoffet.

3. -  Mange av våre lesere har et sterkt globalt engasjement. De trenger ingen kjendis for å la seg berøre. Likevel er nødhjelpstrettheten en utfordring for bistandsarbeidere, politikere og journalister. Hvis bistandspuritanistene vil lage kjendisfri sone innenfor bistandsarbeid, er det jo synd for saken. Målet må jo være å bruke et bredt spekter av virkemidler for å få folk til å hjelpe. Med og uten kjente folk.