Melding hjem

Glem rundskriv og løse huskelapper. Nå kan mor og far kontakte skolen for informasjon døgnet rundt.

FORELDRE - og ikke minst elever og lærere {ndash} er på full fart inn i en ny skolehverdag der læringsplattformen er intranett, en intern kommunikasjonskanal på Internett. Dermed får man en skole som er åpen 24 timer i døgnet, og der elever som av forskjellige grunner enten må holdes hjemme eller befinner seg på reise, likevel kan delta i klassens arbeid via en PC med kobling til Internett. Et begrenset skolebibliotek er delvis erstattet av lenker til leksikalske fakta og elektronisk arkiv som lærerne har lagt ut lenker til.{ndash}Fleksibilitet og personlig tilpasset undervisning for alle, og frigjøring av lærerens tid til å virke mer som veileder, det er viktige gevinster av det nye systemet med e-læring, forklarer IKT-ansvarlig lærer ved Flesberg ungdomsskole, Geir Kristiansen. Den lille bygdekommunen i Numedal, tre mil nord for Kongsberg, er en av foregangskommunene når det gjelder å ta ny IKT-teknologi i bruk. Foreløpig er det 8., 9. og 10.-klassene som er koblet til intranettet i egne virtuelle klasserom, lærerrom og foreldrerom. Neste skoleår er målet å få med de øverste klassene i barneskolen og knytte dem sammen med de to andre barneskolene i kommunen.ELEVENE SIER SEG SELVSAGT svært fornøyde med det nye verktøyet de har fått ta i bruk, og lærerne har registrert økt aktivitet når det gjelder å delta i diskusjoner på nettet, svare på oppgaver og gjerne be om flere. Særlig spørsmålssett med flere svaralternativer, som programmet retter automatisk, virker ansporende på elevene, som gjerne tar testen om og om igjen for å forbedre egne resultater, forteller Kristiansen, som har merket seg at særlig jentene har økt sin aktivitet på PC. Det nye systemet gjør at det er lettere å gi elevene ansvar for egen læring. Og en ting til: Hærverk på utstyret forekommer omtrent ikke lenger.Læreren er ikke overrasket over at elevene kaster seg over det nye mediet. {ndash}De fleste er godt vant med data fra før, men mest som spillearena. Derfor har de ingen sperrer. Verre er det nok med lærerne, men her på skolen er det blitt satset stort både på utstyr og kursing av lærere, slik at vi har fått en pangstart. Nylig innkalte vi også foreldrene til en kurskveld på skolen, men det var ytterst få som kom.{ndash}Ikke fordi de ikke er interessert, men fordi det er vanskelig å komme på skolemøte i en grisgrendt bygd {ndash} etter en alminnelig travel hverdag, mener Kristiansen.DEN ETTERLYSTE kontakten mellom skole og hjem har mulighet for en sterk forbedring nå. I alle år hittil har forsøkene på å etablere en god og varig kontakt mellom hjem og skole strandet på tidsklemma. Travle foreldre som ikke rekker eller orker å gå på foreldremøter og konferansetimer. Utilgjengelige lærere som har tjue minutters treffetid midt på dagen, forutsatt at telefonen er ledig. Meldinger og innkallinger som forsvinner fra kjøkkenbordet eller oppslagshylla, eller som stikker seg vekk mellom aviser og reklame. {ndash}E-post til skolen og et dataprogram med egne «rom» for klassens foreldre og lærere kommer til å bringe skole{ndash}hjem-samarbeidet inn i en helt ny fase, som vi hilser velkommen, sier Lill Ann Junker Gundersen, som er daglig leder for Aktive Foreldre. Hun oppfordrer skolene til å gi elevene som prosjekt å lære opp foreldrene til å bruke intranettet. {ndash}Vi registrerer med glede at flere foreldre allerede har tatt «foreldrerommet» i bruk. De etterlyser ukeplaner, som vi skal legge ut regelmessig. Og for ei tid siden var det noen som tipset oss om et mulig mobbeproblem, som vi fikk tatt opp i tide, forteller Geir Kristiansen på Flesberg skole. {ndash}Meningen er at dette skal være et forum foreldrene imellom og mellom foreldrene og læreren i hver klasse, med personlig brukerkode for de som har adgang til «rommet».{ndash}Det forutsetter at alle har slikt utstyr hjemme?{ndash}Det viser seg at de fleste har PC med internett-adgang enten hjemme eller på jobb. Men vi har ikke droppet skriftlige meldinger ennå. De går fremdeles også som ranselpost. Vi har ikke mottatt klage fra noen om at de er tvunget til å kjøpe PC for elevenes skyld. Det er de ikke heller, for meningen er at elevene skal gjøre planarbeid på PC i skoletida. Hos oss er de fleste avhengig av skoleskyss, så vi gir dem ikke anledning til å arbeide på skolen etter skoletid.En av foreldrene i Flesberg, Bjørn Laupsa-Borge, ser fram til å gjennomføre konferansetimer for sin 8. klassing på nett. {ndash}Det blir mye lettere for foreldre å følge med i skolearbeidet når vi har denne kommunikasjonen, sier han. {ndash}Alle planer, oppgaver og frister ligger ute, og foreldre og lærer kan drøfte ting i tida i et skjermet rom akkurat når det passer oss. DETTE ER EN REVOLUSJON i skolen!Det er lærere og foreldre enige om, mens elevene selv tar nyvinningen med stor selvfølge. {ndash}Ja visst er det en revolusjon, et paradigmeskifte, påstår daglig leder for Fronter, Roger Larsen. Fronter er den norske programvareleverandøren som nå er i ferd med å legge under seg hele Skole-Norge, ikke minst universiteter og høyskoler, hvor allerede halvparten av studentene er med. Pluss gjerne resten av verden, håper Larsen ubeskjedent. Fronter er et lite stykke norsk programvareeventyr som har vunnet innpass på læresteder herfra til Kina. 14. februar ble det kjent at norske Fronter ble valgt som aktør i en monopolløsning for samtlige grunnskoler i den nederlandske byen den Haag. Roger Larsen (29) og hans unge Oslo-firma (3 år) med 15 ansatte fant grunn til å sprette champagnekorken for selskapets internasjonale gjennombrudd.{ndash}Dette innebærer at 240 nederlandske skoler med 5000 lærere og 100000 elever og kanskje dobbelt så mange foreldre er knyttet opp til vårt program iHaag, sier Roger Larsen, som med dette scoopet har etablert et «fyrtårn i Europa», en anbefaling som vil bli lagt merke til når andre skoler, byer og land henger seg på revolusjonsbølgen, håper han. Han er også godt fornøyd med statusen i Norge:I dag har 31 av 36 offentlige norske høyskoler og universiteter, med 80000 studenter, tatt Fronter i bruk, og ca 200 videregående skoler med 150000 elever, pluss stadig flere grunnskoler. En av Fronters fremste konkurrenter er programmet First Class, som er kanadisk, og som er innkjøpt av enkelte norske kommuner. {ndash}Konkurranse er bra, det gjør at vi skjerper oss, sier Larsen seierssikkert. Men han undrer seg over at skolemyndighetene så lett gir private firmaer innpass i skolen uten å sette flere betingelser. Slik det nå er, er det aktører som Fronter som setter standard og pris for sine tjenester. Til gjengjeld er prisen på Classfronter moderat. 3000 KRONER PER SKOLE er den årlige avgiften til Fronter, for grunnskolenes tilgang til programmet, som også kalles en samarbeidsplattform. For videregående skoler er satsen 9000 kroner. {ndash}Vi kan være rimelige fordi all produksjon og distribusjon skjer over Internett. Om vi lager ett program eller en million, koster det det samme, forklarer Roger Larsen, som i vinter var med i næringslivsdelegasjonen da Bondevik gjestet Kina. Verdens største skolemarked er neste utfordring for Fronter.{ndash}Vi har øyne og ører ute i Kina og slår til når tidsvinduet er åpent. Den kinesiske regjeringen har sagt at om sju år skal 660000 skoler ha IKT-tilknytning, og der er vi alt i front med en rammeavtale med Beijing Normal University, som er verdens største lærerhøyskole. Målet er å nå 25000 kinesiske skoler i løpet av tre år, forteller Larsen. Kineserne starter i den rette enden, mener han, nemlig med å utdanne lærerne først. I motsetning til norske skolemyndigheter.{ndash}Når Kristin Clemet snakker om datasatsing i skolen, virker det som om antall PC-er er det viktigste. Det er slett ikke nødvendig, datautstyret kan fint deles på flere. Maskinene behøver dessuten ikke være av nyeste modell; med et Internett-basert intranett er også utrangerte PC-er fra næringslivet fullt brukbare. Det som trengs er bredbånd til alle skoler og et kraftig etterutdanningsløft for lærerne.BAKGRUNNEN for suksessen er ikke de smarte IT-hoders ideer om rask og stor fortjeneste. {ndash}Vår styrke er at programmet først og fremst er pedagogisk. Det er utviklet et samarbeid mellom folk fra flere høyskoler og universiteter, som har spesifisert kravene til vårt program. Dette er vår referansegruppe som møtes jevnlig for å spesifisere hva vi skal levere. De er våre kunder, men samtidig vårt besluttende organ. Deri ligger nøkkelen til Fronters suksess, understreker Roger Larsen. toril.grande@dagbladet.no

<HLF>E-læring:</HLF> Elevene i 9. klasse på Flesberg ungdomsskole synes skoledagen er blitt morsommere. Fra v. Ole Fredrik Garaas, Bjørnar Wingestad, Thomas Smeland, Marte Garaas og Trine Nordby.
<HLF>Pioner:</HLF> Flesberg skole er en pioner når det gjelder å ta i bruk intranett til skole-hjem-samarbeid. Lærer Geir Kristiansen og 10-klassingene Solveig Günther og Elin Huslende.