Menn uønsket

Det dukker stadig opp områder der menn nektes adgang.

INNGANGSPORTALEN TIL strand nummer 134 i den italienske badebyen Riccione er drapert i hvitt. Fra den lille innsjekkingsskranken noen meter innenfor går en betongsti ned mot havet. Sollyset og sanden gjør at ikke alle legger merke til at gangstien er malt i rosa.

Etter å ha gått noen meter stopper likevel de fleste ved en tausperring og to forbudsskilt: «Misses area only. Gentlemen are not allowed» står det skrevet med rosa på svart bakgrunn. For den som ikke kan lese, er det satt opp et skilt med en lett karikert latino lover. En rosa strek tvers over skiltet etterlater ingen tvil: Her går grensa til Pink Beach.

Noen menn har klagd på diskriminering, andre menn har tilbudt strandsjef Eleonora Ravaglia opp til 100 euro for å få lov til å entre området. Hun har ikke latt seg bestikke. Hunder og strandgutten, men ingen andre hankjønn – verken barn eller voksne – har adgang til fasilitetene på den andre siden av det hvite tauet.

KVINNESTRANDA VED ADRIATERHAVET er ny av året, men rundt om i Europa og resten av verden er det de siste åra dukket opp en rekke soner forbeholdt kvinner. Du kan sjekke inn på mannefrie hoteller i Spania, Italia, Sveits og USA, plassere bilen i tyske parkeringshus uten å risikere å møte en mann og benytte taxiselskaper kun for damer i blant annet London og Moskva.

I Tyskland er en kvinnebank på vei. Så snart tilstrekkelig startkapital er stablet på beina, vil Frauenbank tilby banktjenester eksklusivt til kvinner.

Initiativtaker Astrid Hastreiter mener at stadig flere kvinner ønsker å ta ansvar for sine finansielle transaksjoner selv. De stoler ikke på at deres ektemenn eller mannlige bankansatte forstår kvinners spesielle behov når det kommer til sparing og investering. Siden 2004 har hun tilbudt finansiell rådgivning gjennom selskapet FrauenVermögen. Hittil har hun og hennes kvinnelige medarbeidere plassert mer enn 8.5 millioner euro for andre kvinner.

Motivasjonen for de stadig flere kjønnsekskluderende tilbudene er altså flere, men i mange av tilfellene er stikkordet trygghet. «Safety is our top priority» står det øverst på nettsida som omhandler kvinneparkeringen på flyplassen i München. I Japan er problemet med uønsket seksuell oppmerksomhet i rushtidstrafikken så stort at Tokyo og Osaka innførte egne T-banevogner for kvinner i slutten av 2000. Rio de Janeiro gjorde det samme i fjor. Også i Egypt, India og Taiwan kan kvinner reise uten selskap av menn i kupeen.

I Japan har reaksjonene på tilbudet vært blandet og til dels overraskende. Menn har uttalt at de er lettet og håper sjansene for å bli urettmessig anklaget for overgrep i de overfylte T-banevognene forhåpentligvis er minsket. Enkelte kvinner er redde for at de nå anses som fritt vilt for menn dersom de går inn i en vanlig T-banevogn.

Professor i psykologi, Bente Træen er ikke like negativ til de nyopprettede kvinnesonene.

– Dette handler om kjønnsroller og kvinners frigjøring fra menn. Vi kvinner har fått en mer selvstendig rolle og et sosialt klima som tillater oss å gjøre ting på egne premisser, uten menn. De tilbudene det her er snakk om er ganske tradisjonelle. Det dreier seg om velvære og rekreasjon og handler slik jeg ser det om å kjøpe seg lommer i en mannsdominert verden. Jeg synes dette er en god idé. Det handler om å få lov å være seg selv, om å slippe å forholde seg til den mannlige dimensjonen som tar stor nok plass i livene våre som de gjør.

– Kunne du selv tenke deg å dra på ferie til et rent kvinnehotell og tilbringe dagene på ei ren kvinnestrand?

– Nja, sier professor Træen nølende.

– Det måtte være hvis jeg var skikkelig forbanna på gubben.

– Hvordan ville du reagert hvis den nye trenden hadde dreid seg om at menn opprettet soner hvor kvinner ble nektet adgang?

– Da hadde jeg lurt på hvorfor de skulle ha enda mer av noe de allerede har.

– Stadig flere storbyer får egne T-banevogner og taxiselskaper for kvinner. Behøver vi virkelig å beskytte oss mot menn?

– Folk som bryter med samfunnsnormene opptrer både i kvinne- og mannskropp. Men hvis jeg befant meg i en by hvor det var høy forekomst av voldtekter, ville jeg utvilsomt sette pris på å kunne benytte meg av et slikt tilbud, sier Træen.

PÅ PINK BEACH er det ikke først og fremst sikkerheten som har vært motivasjonen. Ifølge Eleonora Ravaglia er behovet for egentid, fred og ro større. Menn – og særlig latinske – tar for mye plass.

– Hit kommer alle slags kvinner, men flest husmødre, kanskje. Her kan de få litt etterlengtet fri fra krevende ektemenn og sønner.

Den søndagen Magasinet tilbringer under de hvite og rosa treparasollene i innhegningen, glimrer riktignok husmødrene med sitt fravær. Bare en av kvinnene ser ut til å ha passert førti. Ellers er gjestene som dormer på de ekstra komfortable strandsengene unge yrkeskvinner.

– Vi går på diskotek og treffer gutter om kvelden, men på dagtid er det deilig å få være i fred her inne, sier Debora og Gloria, som har tatt ei ukes ferie fra barjobbene sine hjemme i Arezzo i Toscana. Begge er 20 år gamle. Ingen av dem vil ha etternavnet sitt i avisa. Om årsaken er at de har kjærester hjemme vil de ikke ut med.

– Jeg hørte om Pink Beach på tv og kom på grunn av den, sier Gloria.

– Kjærestene våre er kjempefornøyde, for så lenge vi ligger her tror de at de ikke har konkurranse.

Ifølge Eleonora Ravaglia er Gloria og Debora representative for mange Pink Beach-gjester:

– De er ute og fester og flørter om natta, men foretrekker å være for seg selv på dagtid. De ligger her og hviler ut mens de blir brune og vakre. Kanskje tar de ei treningsøkt på stranda ved siden av, kanskje ordner de håret hos vår egen frisør. Når happy hour begynner i baren ved sekstida er de klare for menn, da kommer de ut og blander seg med resten av gjestene.

Farmasistudenten Mari (28) er på helgetur sammen med venninnene Eva (27) og Federica (28). Single Federica skulle gjerne vært ute i mengden på fellesstranda, mens Mari som har kjæreste er fornøyd:

– Det er så mye roligere her inne, sier hun.

Det har hun rett i. Utenfor innhegningen står vanlige blå strandsenger tett i tett. Unger og ungdomsgjenger, eldre ektepar og storfamilier nyter ferien. Folk diskuterer og skravler, roper, leker og tuller. Flørting ser ut til å foregå på tradisjonelt vis med bomming av røyk, ulike former for blikk, ballkasting og vannspruting. Både unge tenåringsgutter og voksne menn avlegger gjerne et uanmeldt besøk på ei strandseng for å stifte nye bekjentskaper.

Utenfor tausperringen treffer vi flere jenter som forteller at de går på fellesstranda når de er sammen med kjæresten sin, men foretrekker jentestranda når de er alene. Sabina Ricci (24) er en av dem. I dag ligger hun side om side med kjæresten Nick, men resten av uka foretrekker hun den mannefrie sonen.

– Jeg liker ikke at folk stirrer på kroppen min når jeg er på stranda, forklarer hun sjenert.

– Inne på Pink Beach slipper jeg det.

DEN OM LAG 70 kvadratmeter firkanten med sand nord-øst i Italia har tiltrukket seg interesse fra hele verden siden familien Ravaglia lanserte sitt nye strandkonsept i juni i år. På Internett skriver provoserte bloggere om det enkelte av dem mener er et klønete og diskriminerende forsøk på å uttrykke feministisk styrke, andre et sleipt, men enkelt gjennomskuelig pr-framstøt.

Italienske medier var først uinteresserte, men da britiske The Times sendte en reporter til Riccione og tv-team både fra USA og Japan dukket opp, våknet de. Stort sett har italiensk presse bidratt med rosende omtale. De har til og med kalt stranda et forsøk på å styrke kvinnens posisjon.

Som norsk kan det være vanskelig å få øye på kvinnesaksaspektet fra den ekstra brede Rolls Roycen av ei sølvgrå strandseng under parasoll nummer 51 på Pink Beach. Kanskje skygger det søte rosa parasollbordet med matchende rosa livbøye for utsikten. Kanskje er det solsengas fastmonterte solskjerm med innebygd sunblock, som sperrer for utsikten, eller rett og slett bare det tynne tauet og de ynkelige små centimeterne med sand som skiller oss og mannfolka. For den som vil studere en kvinnekropp, ligger vi her på utstilling.

Eleonoras far, strandeier Fausto Ravaglia, fikk ideen om en egen jentestrand etter å ha arrangert årets Miss Muretto-konkurranse. For ikke å bli forstyrret av innpåslitne menn, fikk kandidatene et område for seg selv før og etter konkurransen. Herr Ravaglia er ikke så god i engelsk som sin datter, derfor er det Eleonora som svarer når vi spør om dette tiltaket virkelig er nødvendig, eller bare er et smart pr-påfunn?

– Dette er ikke et PR-triks, sier hun.

– Italienske menn er ikke som norske. Norske menn oppsøker deg bare når de har drukket, mens latinske gjør det hele tida og kan være svært pågående. Jeg har bodd i Norge i et år og kjenner begge kulturer. I Norge oppsøker kvinnen den mannen hun vil ha kontakt med, det gjør ikke vi. Her i Italia har vi ingen likestillingslov. Derfor liker jeg meg i Norge. Det eneste jeg ikke har så stor sans for er at menn du har hatt det hyggelig med en kveld, kan overse deg helt neste dag. Her i Italia er det bare kvinner som oppfører seg sånn.

Eleonora forteller at familien har fått spørsmål om stranda er spesielt tiltenkt lesbiske kvinner.

– Det er den ikke, men de er selvfølgelig velkomne. Årsakene til at kvinner kommer hit spenner fra at de rett og slett vil ha litt fred og ro, til bluferdighet og sjenanse. Ikke alle føler seg vel i bikini. Vi har fått noen telefoner fra muslimer også, men Pink Beach er ikke et tilbud til kvinner som av religiøse grunner ikke kan vise seg uten klær for menn. Da måtte vi hatt et område med hav hvor de kunne bade i fred. Det har vi ikke. 

I NORGE, DERIMOT, vil antakelig religion og bluferdighet i likhet med trygghet, være blant de svært få argumenter som kunne regne med gehør for tiltak av typen Pink Beach.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås mener forskjellsbehandling til fordel for kvinner i mange tilfeller kan være nødvendig.

– På grunn av likestillingsloven er øremerking av tilbud til kvinner sjeldent i Norge, men det er ikke utenkelig at noen slike tilbud ville kunne aksepteres her også. Våre kontrollspørsmål vil alltid være «Er formålet likestilling og er metoden hensiktsmessig?» Når begrunnelsen er saklig og målet er å oppnå balanse og likestilling, vil slike tilbud i mange tilfeller være positivt. Hvis bluferdighet eller religion utestenger kvinner fra tilbud som andre har tilgang på, for eksempel hindrer dem i å være fysisk aktive, kan det være et godt argument for å stenge en svømmehall for menn, mener hun.

Gangås er likevel grunnleggende skeptisk til trenden med å separere kvinner fra menn. Også når argumentasjonen går på behovet for trygghet.

– Når er man trygg nok? Når er man så utrygg at man må stenge mennene ute, eller gjemme seg for dem? Det er det vanskelig å svare på. Hvert enkelt tilfelle må vurderes opp mot loven. Hvis kvinner må stenges inne eller menn holdes ute fra områder, er det tegn på et alvorlig samfunnsproblem som bør løses på annen måte.

I Norge har kvinnetaxier vært oppe til diskusjon i drosjeselskapene flere ganger.

– I 2000 opplevde Oslo en voldtektsbølge hvor blant annet en taxisjåfør var involvert. Selv om denne sjåføren tilhørte et annet selskap, bestemte vi oss for å gjøre som svenskene og starte opp et tilbud kun for kvinner. Vi hadde biler og sjåfører klare og skulle til å lansere tilbudet da vi ble stoppet av likestillingsloven. Det viste seg at det var diskriminerende å forfordele drosjeløyver, forteller informasjonssjef Lars Dolva i Oslo Taxi.

Seinest i vår kom spørsmålet opp igjen da en ny voldtektsbølge rammet hovedstaden.

– Uavhengig av likestillingsloven, kom vi den gangen raskt fram til at jentetaxier var uaktuelt, både fordi etterspørselen fra publikum er unormalt liten og fordi drosjesjåførene våre har full tillit.

Ifølge Dolva er selskapet likevel ikke helt ferdige med ideen.

– Jeg kunne godt tenke meg å gå videre med saken for å få klarhet i hvordan likestillings- og diskrimineringsombudet stiller seg til dette nå. Behovet dukker jo opp av og til, og vi har nok kvinnelige sjåfører til å kunne gi et slik tilbud. Uten at vi går aktivt ut med det, så er det allerede mulig å ringe sentralen vår og be om kvinnelig sjåfør i spesielle tilfeller, for eksempel hvis man skal til voldtektsmottaket.

I Sverige ble Stockholms tjej-taxier avviklet da den nye diskrimineringslovgivningen ble innført 1. juli 2005.

Etter denne datoen var det ikke lenger lov å nekte en person å kjøpe en vare eller tjeneste på grunnlag av kjønn i Sverige. Her hjemme anser ikke Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås jentetaxier som utenkelig:

– Hvis begrunnelsen har et trygghetsperspektiv, så ser jeg ikke bort fra at vi ville godkjenne jentetaxier. Kvindernes Boligselskap AS selger leiligheter i sentrum av Oslo kun til kvinner. Selskapet ble stiftet i 1923 for å hjelpe enslige kvinner inn på boligmarkedet. I 2003 ble selskapet klaget inn til likestillingsombudet for diskriminering. Ombudet konkluderte med at vedtektene i selskapet nå var i strid med loven. Hun uttalte at enslige kvinner i dag ikke skiller seg vesentlig fra enslige menn, og at begge grupper er sammensatt hva gjelder økonomi.

Avgjørelsen ble klaget inn til Klagenemnda for likestilling, som under tvil kom fram til motsatt resultat. Verken styreleder eller noen andre i boligselskapet vil la seg intervjue av Magasinet. På direkte spørsmål om det er et ønske om trygghet som får enslige kvinner til å kjøpe leilighet i selskapet, svarer styrelederen benektende og legger til at hennes inntrykk er at begrunnelsen er økonomisk. I pris ligger leilighetene i gården på Bislet fortsatt noe under tilsvarende leiligheter på boligmarkedet i Oslo.

Til tross for at menn fortsatt tjener mer enn kvinner, finner Beate Gangås styrelederens argumentasjon for kvinneborettslaget lite overbevisende.

– Hvis pris er avgjørende, kan dette være ulovlig, sier hun. 

DET ER IKKE PRISEN som får gjestene til å slepe bagasjen opp 68 trappetrinn i sentrum av Firenze. De lyse, delikate rommene med utsikt til domen i Firenze koster det samme som i tilsvarende bed & breakfast-hoteller, men er fullbooket i flere måneder framover.

– Det er tryggheten. Her kan vi slappe av og være oss selv, sier engelske Julie og Julia, som tilbringer ei uke av ferien på det lille hotellet hvor alle sengene er forbeholdt kvinner. Gjestene er enslige, mødre med døtre, søstre, venninner og partnere. Julia og Julie tilhører sistnevnte kategori. De 52 år gamle lesbiske kvinnene forteller at de feiret fellesbursdag som femtiåringer på et tilsvarende hotell i Spania.

– Det er fantastisk for oss å kunne holde hverandre i hendene uten å være redd for at noen skal se oss. Hjemme er vi samboere, men Julie er lærer og det gjør at vi er svært forsiktige med å vise kjærligheten vår offentlig, sier Julia.

Paola Fazzini har drevet kvinnehotell siden 1997. I tillegg til rommene i Firenze, har hun også et kvinnehotell i Roma.

– I dag har kvinner penger og frihet til å reise alene eller med venner. De som har en ektemann har ingen problemer med å overlate omsorgen for barna til ham mens de selv er på reise, sier hun.

Men selv om likestillingen har gitt rom for egne kvinnetilbud, er det behov for en viss andel idealisme for å overleve, mener hun.

– Økonomisk sett kan det til tider være vanskelig. Selv om jeg bare har en gjest, kan jeg aldri ta imot blandede par.

I USA, Sveits og Spania finnes det flere rene kvinnehoteller. I Skandinavia har hotellkjeden First Hotels et light-produkt. Deres First Lady rom er utstyrt med myke badekåper, velværeprodukter, kikkhull i døra og ekstralås. Menn kan også bestille disse rommene, men blir ved bestilling som regel gjort oppmerksom på et av kjedens tilsvarende tilbud.

First Lady-gjestene er i praksis utelukkende kvinner. Første halvår i år økte bookingen av disse rommene med 35 prosent i forhold til første halvår i fjor, forteller prosjektleder Jeanette Stenseng i First Hotels.

– Vi foretok nylig en spørreundersøkelse blant gjestene våre, hvor vi spurte hvor aktuelt det var for den enkelte med egne kvinne- eller mannsrom. Blant kvinnene var det svært mange som ønsket et slikt tilbud. Blant mennene nesten ingen.

Til tross for suksessen har kjeden ikke vurdert egne kvinnehoteller, men fra høsten av «ruster de opp» tilbudet, forteller hun. Det betyr først og fremst at de plasserer flere skjønnhets- og velværeprodukter på kvinnerommene.

– Hva er viktigst, komfort eller sikkerhet?

– Begge deler. Kvinner liker å ha ekstra lås og kikkhull i døra, slik at de kan se hvem som banker på og sjekke hva som skjer hvis de hører lyder eller bråk i korridoren. Men komfort er også veldig viktig. Hovedtyngden av dem som benytter seg av First Lady er forretningskvinner. Etter en hektisk dag setter mange pris på å smyge inn i morgenkåpa eller legge seg i badekaret med deilige duftende produkter. De kan lage seg kaffe eller te på rommet og trenger med mindre de har lyst ikke å gå ut igjen når de er ferdig med arbeidsdagen.

I USA har hotellkjeden Marriots annonserte åpning av en egen etasje for kvinner i deres hotell i Michigan fått debatten til å koke.

«Hva blir det neste?» spurte diskrimineringsadvokaten Gloria Allred i en tv-debatt: «Får vi egne hotellfløyer for hvite Ku Klux Klan medlemmer som ikke vil være i nærheten av minoriteter?» Hun mener trenden vil få menn som ikke vil gjøre business med kvinner til å kreve egne områder, og bringe oss tilbake til femtitallets segregerte samfunn: «Stereotypene vil gjenoppstå: Menn som seksuelle overgripere, kvinner som skjøre vesener med behov for beskyttelse.»

LEDER AV REGJERINGENS mannspanel, stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap), synes det er trist hvis kvinner i økende grad føler behov for mannefrie soner.

– Utrolig trist. Samtidig har jeg forståelse for at de vil skjerme seg mot nedsettende bemerkninger og mot å bli beglodd. Dette viser jo bare at enkelte menn har mye å gå på i forhold til oppførsel overfor kvinner. Løsningen for kvinner er likevel ikke å gjemme seg, mener Stokkan-Grande.

– Nei, vi må heller skape en debatt om hvorfor dette skjer og hvordan vi skal unngå at kvinner ønsker seg bort fra menn. Hvis menn for øvrig ikke sier fra hva vi mener om at noen bruker vold eller kommer med negative kommentarer om kvinner, så blir det generelle kvinnesynet i samfunnet negativt.

– Hvilke konsekvenser kan denne trenden ha for forholdet mellom kjønnene?

– En utvikling med mer segregering er uheldig. Satt i et større perspektiv er det en av årsakene til at vi ønsker en offentlig skole, hvor alle uavhengig av kjønn og andre ting lærer å respektere hverandres forskjellighet, sier Stokkan-Grande, som frykter konsekvensene av kjønnsinndeling.

– På lang sikt kan denne trenden føre til at kristne og muslimer begynner å kreve soner hvor de slipper å treffe hverandre, eller at etniske grupper vil være for seg selv. I stedet for å dele opp samfunnet i egne soner, må vi skape flere fellesarenaer hvor menn kan være menn og kvinner være kvinner.

SOLNEDGANGEN LEGGER et lyseblått slør over den rosa stranda, men vi er nesten alene om å få med oss det vakre tablået. Gloria, Debra og de andre Pink Beach-gjestene har fått ordnet håret hos frisøren, spesialsolsengene er stablet i et hjørne og både kvinnelige og mannlige strandgjester er forsvunnet.

Ifølge strandsjef Eleonora er de på vei hjem for å sove, før de gjør seg i stand til å kaste seg ut i nattelivets intense flørting med det motsatte kjønn. Idet vi forlater området, hopper en høy, middelaldrende mann ut av en taxi. Han har røde briller, litt blåfarge i det tynne håret og ei t-skjorte med en invitasjon til en «openminded, sweet» mann og sitt eget telefonnummer godt synlig.

– Kommer dere fra Pink Beach?

Mannen viser seg å være Giuseppe Cirillo, sexolog, kondompromotør og selvutnevnt ekspert på menns kompliserte forhold til kvinner. Han har lest om Pink Beach i magasinet til et flyselskap og blitt bekymret. Nå er han på rekognosering. Planen er en motaksjon med en kondombuss parkert så tett opp til stranda som mulig.

– Vi lever i ei tid da folk gjør hva som helst for å få oppmerksomhet, men dette er spesielt provoserende: De straffer sjenerte menn ved å bygge opp under machomyten, eller Marcello Mastroianni-typen, som jeg kaller ham. Undersøkelser viser at de fleste av oss ikke er som skuespilleren fra La Dolce Vita. Italienske menn er egentlig sjenerte, sier Cirillo.

Han mener at strandpåfunnets konsekvenser kan bli meget uheldige.

– Vi trenger ikke flere arenaer som skaper konflikter mellom kjønnene. Vi trenger flere naturlige møteplasser, slik at vi finner gode måter å dele livet på.

Kanskje trenger han ikke bekymre seg for Pink Beach i denne sammenhengen. På spørsmål om stranda også neste år kommer til å være forbeholdt kvinner, svarer forretningsmannen Fausto Ravaglia:

– Vi får se på sluttregnskapet når sesongen er over.