JEG TAR AV TIL HØYRE. Er definitivt på rett spor. Hvis jeg bare holder retning venstre nå, så... Jeg virrer rundt i velkjent stil et kvarters tid. Jeg er på villspor. Igjen.{ndash}At det går an! fnyser typen. Og alle mine mannlige venner. De fatter det bare ikke. {ndash}Sola går opp i øst og ned i vest, forklarer de. Så finner de fram et kart og begynner å peke.{ndash}Nord og sør, venstre og høyre!JEG ER DAME. Jeg sliter med retningssansen. Og en gang i måneden er jeg drittsur. Ikke det at jeg er smørblid ellers, men det topper seg liksom rundt den femtende hver måned. Jeg blir sinna. Sårbar. Og utrolig ensom. Jeg er dønn alene i verden. Mine eneste venner er en liter iskrem, en stor pose potetgull og en femhundregrams peanøttcrisp. Og så TV-en, da. Jeg kjefter vakre værdamer huden full. Raser uhemmet mot Ally McBeinrangel Beal. Og lar tårene flyte fritt til «Akutten». George Clooney er jo så åpenbart utenfor rekkevidde. Buh-huu!{ndash}AT DU IKKE FINNER VEIEN kan ha med hormoner å gjøre, trøster Lars Mørkrid, overlege ved Klinisk-kjemisk laboratorium på Rikshospitalet. {ndash}Men ikke PMS (premenstruelt syndrom). Det finnes ingen dokumentasjon som viser noen sammenheng der. Vi vet i grunnen svært lite om hva PMS er, sier han.Androlog Ken Purvis har en annen teori:{ndash}Nivået på et av de kvinnelige hormonene (progesteron) faller før menstruasjon, og hjernen reagerer på abstinensen. Irritasjon, aggresjon, depresjon og fortvilelse er kjente symptomer, sier han. Overlege Johan Svartberg på Universitetssykehuset i Nord-Norge har en tredje forklaring:{ndash}For hundre år siden var kvinner gravide store deler av sitt liv. De fikk gjerne åtte barn, og var gravide femten ganger. Lite tyder på at man led av PMS på den tida, så irritasjonen kan skyldes at man som kvinne er sjeldnere gravid i dag. Og i henhold til biologien {ndash} for sjeldent gravid, sier han. {ndash}Det finnes altså lite forskning på hvordan de kvinnelige kjønnshormonene påvirker vår atferd. Hva det mannlige kjønnshormonet testosteron gjør med gutta, synes derimot soleklart: {ndash}Her ser vi ganske tydelige atferdsutslag. Økt aggresjon og større sexlyst blant annet, sier Mørkrid. Purvis supplerer: {ndash}Økt energinivå, bedre stresstakling, økt målbevissthet, større bestemthet og høyere motivasjon... Dessuten er menn bedre til å treffe blink, har bedre retningssans og er bedre i hoderegning. Det har også med testosteronet å gjøre, konstaterer han. Og legger til at testosteron også er viktig for damer. Testosteron? Jeg? Ikke tale om. Det er forbeholdt kvinnelige diskoskastere fra 70-tallet. De med svære muskler, hår i ansiktet, mord i blikket og østeuropeisk pass. {ndash}Slett ikke. Du produserer også testosteron. Hvis alt er som det skal har du cirka 10 prosent av en manns testosteronnivå, sier Purvis. KVINNERS TESTOSTERONNIVÅ øker med bortimot 30 prosent under eggløsning. Og vi produserer trolig 20{ndash}30 prosent mer testosteron om høsten enn ellers i året. {ndash}Testosteron øker blant annet sexlysten, og mye sex under eggløsning øker naturlig nok sjansen for å bli gravid. Når kvinners testosteronnivå er høyere om høsten, er det fordi mye sex seint på sommeren og tidlig på høsten tilsier graviditet. Og fødsel påfølgende vår. Biologisk sett er våren den beste årstida for at avkommet skal overleve, forklarer Cybele Kristo, lege og hormonspesialist ved Rikshospitalet. {ndash}For til sjuende og sist er det biologien som råder. Vi er her for å spise, sove og formere oss, bemerker hun. Og avliver for ordens skyld myten om at «fem karer på ekspedisjon i Antarktis bare må være proppfulle av testosteron»:{ndash}Studier viser at mennenes testosteronnivå synker dramatisk i slike ekstreme situasjoner. De gutta vi så lett omtaler som «fulle av testosteron» har sjelden høyere testosteronnivå enn det kvinner har. For igjen handler det om å spise, sove og formere seg. Sistnevnte er problematisk når man er på guttetur i Antarktis. Testosteronet synker følgelig til et minimum.NÅR CYBELE KRISTO IKKE ER på Rikshospitalet, holder hun blant annet foredrag. Om kvinner og testosteron. Fordi hun mener det er på sin plass å kvitte seg med fordommene rundt temaet. {ndash}Testosteron har en viktig funksjon hos kvinner. Det øker sexlysten, ja. For lave testosteronnivåer hos kvinner fører dessuten til redusert energinivå, trøtthet og slitenhet. Men testosteronet er den siste mannsbastionen. Menn flirer oppgitt når jeg snakker om dette. For nå har vi liksom tatt fra dem alt. «Men testosteronet vårt får dere aldri,» fleiper de. Men det ligger mye alvor bak fleipen, tror Kristo.FOR 20 ÅR SIDEN fikk kvinner med brystkreft testosteron. De ble kåte. Kvinner med en spesiell type eggstokksykdom har vist seg å produsere mer testosteron enn normalt. Resultat: Seksuallysten øker. Og hos Ken Purvis raser det inn utslitte, trippeltarbeidende kvinner i 30-åra for tida. Som har mistet den seksuelle appetitten oppi alt stress og mas. Hvor lenge må vi vente før testosteron blir kvinnenes Viagra? {ndash}Testosteronbehandling av kvinner, i medisinske «feminine» doser, er foreløpig ingen etablert behandling. Den brukes først og fremst for å erstatte tapte energinivåer, blant annet hos kvinner i overgangsalderen. Bivirkningene er foreløpig mange, og fordommene som sagt fortsatt sterke. Men det kommer, mener Kristo.Hadde det ikke vært enklere å endre livsstil {ndash} tatt det litt mer med ro {ndash} for å få overskudd til sex og samliv? {ndash}Sikkert. Men hvem er villig til det? undrer Kristo.Sant nok. For vi vil være suksesser på jobben. Vi vil ha 2,1 barn. Vi vil være gode samlivspartnere. Og et fyrverkeri av noen elskerinner. Det skaper problemer for oss. Og i vår verden er problemer til for å løses. GUTTA HAR FÅTT SIN VIAGRA. Så hvorfor skulle ikke vi? {ndash}Det er kommersielle interesser i dette, så bare vent, spår Kristo. Jeg gleder meg vilt. Til omsider å få retningssans, så klart. caroline.paulsberg@dagbladet.no
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger