- JEG HAR IKKE EGNE BARN. Det er vel derfor jeg er litt hønemor, sier Nita Kapoor og gir seg til å frakte glass med caffelatte og Farris til et ventende bord. 5. april overtar hun som hønemor for 250 NRK-ansatte i kulturavdelingen etter sin sedvanlige forgjenger Turid Birkeland.Du kan ikke ha unngått å høre navnet. Nita Kapoor har hatt en lang rekke framskutte stillinger og verv i det offentlige Norge, til tross for at hun ikke har søkt om noen av dem. Det toppet seg da hun ble politisk rådgiver for kulturminister Birkeland i 1996, men også som kommunikasjonsdirektør i NSB under Osmund Ueland fikk hun smake på ansvar og makt. Det synes hun flere kvinner burde gjøre. Likevel innrømmer hun at hun både gleder og gruer seg til å ta fatt på jobben som kultursjef i det hun kaller Norges fremste kulturorganisasjon. Hun mener lyttere og seere er best tjent med lisensmodell for statskanalen, og snakker alt om «vi» og «oss». Hun har lært leksa si:- Vår forpliktelse ligger til enhver tid hos publikum. NRK har 4 millioner eiere. Det betyr imidlertid ikke 4 millioner redaktører. Publikums følelser og engasjement er vår viktigste ressurs.MED UTNEVNELSEN sa Nita Kapoor samtidig fra seg fem styreverv: i Redd Barna, Fredskorpset, Høgskolen i Oslo, Sofie-stiftelsen og Kringkastingsrådet. Til manges store beklagelse.«Jeg er en kronisk singel.» - Hvorfor havner alle verv hos deg?- Kanskje fordi jeg sier ja. Det er mange andre som fortjener å bli spurt, som ikke blir det. Vi kvinner må øve oss i å avmystifisere makta og frigjøre oss fra det ytre blikket.- Er du blitt kvotert inn i slike stillinger?- Det er meget mulig. Jeg oppfyller jo to kvoter - både innvandrer og kvinne. Det som er viktig, er at jeg har en trygghet i min kompetanse, åpenhet og læringsvilje. Min bakgrunn er en tilleggskompetanse. Den som tror de fikk et gissel, må tro om igjen.KAPOOR KOM TIL NORGE for 35 år siden, sammen med foreldrene og en yngre bror, etter en nomadisk tilværelse i indisk utenrikstjeneste. Norge skulle bli siste stopp, men det falt henne ikke inn å sette en A foran navnet sitt for å gjøre det enklere for sine nye landsmenn.- Nita er et indisk navn, men både Nita og Anita kommer fra sanskrit, opplyser hun. Som 11-åring på Bolteløkka skole i Oslo lærte hun norsk i løpet av noen få uker.- Det var den gangen jeg snakket engelsk med far, hindi med mor og norsk med broren min, Parvez, ler hun. Hun smiler overbærende når folk roser norsken hennes. Hun har mellomfag i norsk, med bedre karakter enn de fleste. Hun lærte å gå på ski på St. Hanshaugen og elsker Bollywood-filmer.- Blir det Bollywood på TV nå, da?- Det har da NRK alt sendt. Jo, vi skulle gjerne ha det, men også mye annet. Det er en stor, rik verden der ute, og jeg vil gjerne at mange forskjellige kunstuttrykk skal få større plass i NRK. Min hybride sjel tiltrekkes av en sammenblanding av flere etniske sjangere og uttrykk, samtidig som vi dyrker det rene, som klassisk og folkemusikk.DET ER KOMMUNIKASJON som er Nita Kapoors fremste profesjon. Hun har vært innom forsikring og bank også, for å stelle med intern kommunikasjon, og har praksis fra nærradio og TV og videoproduksjon i liten skala, der alle bytter på oppgavene. Hun har et eget, lite kommunikasjonsbyrå, Accent, som skal få hvile nå.- Og så er du opptatt av musikk?- Ja, og jeg lover å holde en beskyttende hånd over Kringkastingsorkestret. Nietzsche sa en gang at uten musikk ville livet vært en misforståelse. Det var bra sagt. Jeg vil også gjerne skaffe flere lyttere til P2, som for en stor del skapes av kulturavdelingen.- Andre programerklæringer?- Det får vente, jeg vil nødig være arrogant. Jeg har stor respekt for den kompetanse NRK-folkene besitter, og gleder meg til å lære. Jeg er et prosessmenneske som satser på god informasjon og dialog og håper jeg kan være en ambassadør og katalysator. - Det er kanskje noen troll i det hvite huset også? Som skal temmes?- De kan vel lekes med? sier Nita og ler.DET STERKESTE ENGASJEMENTET har Nita Kapoor når det gjelder innvandrings- og likestillingspolitikk. Hun var tidlig med på å starte bladet Immigranten, som nå heter Samora, med tilhørende Radio Immigranten, nå Radio Tellus. Videre har hun vært engasjert i Mira-senteret for innvandrerkvinner og ledet Norsk Folkehjelps informasjonskampanje om vold mot kvinner. Under OL i 94 var hun informasjonsleder for Lillehammer Olympic Aid, og hun var en av tre programledere for TV-aksjonen i NRK i 1989. De siste to åra har hun ledet det regjeringsoppnevnte kvinnevoldsutvalget, som avla rapport før jul. - Du har stor kapasitet og styrke i deg?- Uten å dra en lang historie kan jeg si at sinnet mitt førte til en politisk bevisstgjøring som ga meg kampglede og en kollektiv begeistring. Det ble viktig for meg å vise engasjement, å sette foten innenfor døra, for å oppnå resultater.NORSK ELLER INDISK? Egentlig er hun ingen av delene. Nomadetilværelsen fra barndommen har gitt henne en kulturell fleksibilitet, understreker Nita.- Jeg er hjemme der jeg er , enten det er i Nicaragua eller på Torshov. Men jeg er ikke bare utadvendt og sosial, jeg har også en sterkt introvert side. Det er noe meditativt i det å låse seg inn i leiligheten og være alene. Jeg er en kronisk singel, sier Nita med et lite sukk. På det etiske området er hun nok muligens litt hinduistisk, tror hun. Hinduismen har en lite fordømmende og meget tolerant måte å forholde seg til folk på. Og hennes norske side?- Det norskeste jeg har gjort, er å kjøpe meg hytte! Etter 35 år i Norge er jeg endelig blitt hytteeier. Det fyller meg med stor glede. Jeg elsker å grave i jorda, nå skal jeg lære å felle trær. Kvistemaskin er allerede innkjøpt.- Hvor da?- I tjukke skauen i Østfold med utsikt til en liten elv. Stille og rolig, langt fra tog og buss, så jeg må ta sertifikat. Den er liten, nesten ei dokkestue. Det passer fint til meg, som rager bare halvannen meter over bakken, sier den påtroppende kultursjefen. Hytta har sju overnattingsplasser, men passer også godt for én.toril.grande@dagbladet.no