Mer enn fett nok

Selv den beste kan ha en dårlig dag. Synd, men sant.

- DET ER NOE HER som er riv ruskende galt, sa Fredag og klødde seg i hodet. - For går ikke Markveien Mat & Vinhus for å være noe av det aller beste på denne kanten av byen?

- Jo, det stemmer. Jeg skjønner heller ikke hva som har skjedd her, sa Robinson og sukket dypt.

ET PAR TIMER FØR:

- Dette gleder jeg meg til. Sist vi var her, var vi strålende fornøyd. Husker du? sa Robinson.

- Ja, Jeg synes det er litt skuffende at vi denne gangen - akkurat som sist - blir plassert innerst i hjørnet på et knøttlite tomannsbord like ved trappa til toalettet og åpningen til kjøkkenet, sa Fredag og tilkalte servitøren.

- Beklager, det er helt fullt i kveld, også alle røykebordene er opptatt, sa servitøren. Ettersom timene gikk skulle det vise seg ikke å stemme. Men først: Mat.

Robinson valgte harefilet som «stekes hurtig og legges lagvis med sprøtt bakverk» ifølge menyen, til forrett (125,-), og pattegris, «lyst og vanvittig mørt» (245,-) til hovedrett.

Fredag gikk for ristede kamskjell (115,-) til forrett, og stekt andebryst med «kraft kokt på andeskrog og rødvin sammen med krem som er smaksatt med moccabønner» (255,-) til hovedrett.

Fra den rikholdige og ofte bejublede vinkjelleren ble det hentet ei flaske Mara Cesari 2000 fra Veneto i Italia (390,-). Fredag fikk et glass hvitt og spansk (Cuatro Rayas 2001) til kamskjellene.

- Dette var slett ikke verst, sa Fredag. - Skjellene er store, saftige og smaker deilig av salt hav. Hvordan var haren?

- Et øyeblikk, jeg må bare tygge ferdig, sa Robinson.

- Det smaker vilt, som det skal. Og det er fritt for fett. Men må det være så fordømt tørt?

Harefileten var grå, men kom som lovet med store gule rosiner og sjy laget på eplebrennevin fra Normandie. Men det var så altfor lite av det. Det som ble referert til som «sprøtt bakverk» i menyen minnet om oblater, slike runde små papiraktige kjeks du får servert som Kristi legeme under nattverden. De gjorde ikke mye for å jazze opp harekjøttet.

- En litt fetere saus hadde gjort seg, sa Robinson.

Da hovedretten kom, ble Robinson til de grader bønnhørt.

- PATTEGRIS FÅR MEG TIL Å TENKE på uforglemmelige måltider på sørligere breddegrader. Mørt og saftig kjøtt som smelter på tunga. Men dette minner slettes ikke om det, sa Robinson.

Det som lå på tallerkenen, så ut som to små biter tynnribbe med svor som noen hadde stekt litt for høyt i ovnen. Mengden fett var som en bagatell å regne etter å ha smakt på den tilhørende risottoen. «Kremet risotto med vanilje og salvie,» sto det i menyen.

- Lunken smørkrem med riskorn er mer dekkende, sa Robinson syrlig.

Fredags andebryst var en hyggeligere opplevelse. Det var innbydende rosa å se på og hadde myk konsistens. Men sausen falt ikke i smak.

- Den er for salt, for kraftig, for tung. Det smaker nesten rent konsentrat. Kanskje det er mokkabønnene? Uansett, jeg har definitivt smakt bedre.

Vinen var det ikke noe å si på. Glasset med hvitt passet fint til kamskjellene, og flaska med rødt passet godt til Fredags andebryst. Og Robinsons pattegris?

- Jeg tror det vil være vanskelig å finne noe i det hele tatt som passer til det, bemerket Robinson tørt.

Måltidet ble rundet av med blåbærsuppe med yoghurtsorbet og fritert banan (105,-) og sjokolademousse (110,-). Igjen hadde Fredag flaks. Moussen var mørk, spennende og samtidig lett som mousse skal være. Blåbærsuppa var ganske tam på smak, men likevel måltidets desiderte høydepunkt for Robinson. Nå sier ikke det så mye her.

DET VAR KOMMET EN DEL flere gjester nå, men fremdeles var det flere ledige bord ute i restauranten.

Kokken, som tydeligvis ikke hadde dagen sin, opplevde nå at ventilasjonsanlegget sviktet. Det luktet i hvert fall slik da Robinson og Fredag ble innhyllet i en kvalm eim som minnet om makrell stekt i rikelig med smør på altfor høy varme.

- Neste gang kommer jeg til å insistere på et bord lenger unna kjøkkenet, sa Fredag.

- At så mye av maten var en skuffelse, velger jeg å tro beror på en rekke uheldige omstendigheter. Vi bør ta turen hit igjen ganske snart for å kontrollsjekke. Det er et løfte, sa Robinson. Fredag nikker stille.

- Ja. Eller en trussel.

<B>STJERNE FOR FALL?</B> Markveien Mat & Vinhus har alltid vært en av Robinson og Fredags favoritter. Nå er de ikke så sikre lenger.