Mer katolsk enn paven

Mel Gibson mener paven er for liberal. Nå har han gitt seg hen til troen og spiller inn film om Jesu korfestelse med dialog på to utdødde språk.

EN KRISTEN TØFFING, det er den Mel Gibson vi kjenner. På film er han hjertesmelter, sexobjekt, råkjører, muskelmann, flink til å kline og god til både å drikke og slåss. Enkelte av disse tingene holder han seg antakeligvis unna hjemme, han drikker i alle fall ikke. Gibson tilhører en konservativ, katolsk menighet som mener paven er for liberal, som ikke spiser kjøtt på fredager, der kvinnene bærer hodeplagg under gudstjeneste og der det meste går på latin. - Jeg går til gudstjeneste som er formet etter mønster før Vatikan II-møtet, alt er på latin, sa Gibson til USA Today i et intervju i 2001. Det betyr at Gibson og hans gruppe har liturgien fra 1500-tallet som sitt forbilde, i motsetning til flertallet av katolikker i verden. - Det var mye snakk, spesielt på 60-tallet, om at vi måtte tilpasse oss den nye tida. Men skaperen opprettet noe helt spesielt, og vi kan ikke bare drive og forandre på det. Til den italienske avisa Il Giornale sa Gibson nylig at Vatikanet er en ulv i fåreklær. - Jeg har alltid trodd på Gud, og jeg ble oppdratt til å tro på en spesiell måte. Han snakker åpent om sin kristentro, men han har holdt den atskilt fra arbeidet sitt. Smart, vil nok de fleste si, med John Travoltas scientologi-utgytelse i kalkunfilmen Battlefield Earth friskt i minnet. Men det var før. Nå går han lenger enn å omgi seg med vakre damer og raske biler på film. I fjor spilte han en tidligere prest som gjenoppdager religion i «Signs». I krigsdramet «We Were Soldiers» spiller han en katolsk oberstløytnant. Det var bare småtteri, nå er det skikkelig alvor, og Hollywood rister på hodet. FILMEN OM JESUS er på trappene. Gibson jobber med prosjektet «The Passion». Han er en av manusforfatterne, og nå er han i Roma for å regissere filmen. Den handler om de siste 12 timene i Jesu liv. Filmen er basert på evangeliene og nedtegningene til to nonner. Gibson sitter i registolen for første gang siden «Braveheart» i 1995, men denne gangen har han ingen rolle i filmen. Det er i det hele tatt ingen store stjerner med i denne merkverdige produksjonen. All dialog skal gå på latinsk eller arameisk, to språk som ingen snakker lenger. Og enda mer oppsiktvekkende: den skal ikke tekstes! Gibson forklarer at han håper tekstene ikke trengs. Han vil skildre Jesu korsfestelse ved å bruke «filmatisk historiefortelling», som han mener gjør det unødvendig å forstå dialogen. Han vil gjøre det så realistisk som mulig. - Caravaggios malerier hadde ikke undertekster, men folk tok budskapet. Nøtteknekkeren hadde heller ikke tekster, jeg tror folk overkommer den språklige barrieren, sier Gibson optimistisk. Dette er kongstanken hans. Ideen har han hatt i over ti år, og nå settes den til livs uten et stort studio eller en distributør i ryggen. - Åpenbart ville ingen ta i noe som filmes på to døde språk. De tror jeg er gal. Kanskje jeg er det, eller kanskje er jeg genial? MELS TROSFELLER GNIR SEG I HENDENE, de håper den nye filmen endelig kan bringe deres teologi ut til folket. Mange av dem har vært skeptiske til flere av Gibsons karrierevalg. De likte ikke at han viste rumpa si på lerretet. Men de fleste er villige til å se gjennom fingrene med hans «ville påfunn». Han er jo en viktig bidragsyter. Og nå er de fornøyde: - Jeg er glad for at han har blitt mer involvert, sier biskop Daniel Dolan. - Å bruke hele sin tyngde som Hollywood-stjerne for å få sannheten fram er utmerket. Det vil vise at hele den moderne kirka er råtten inn til kjernen. Gary Giffuffre, trosfelle og venn av Gibson-familien har diskutert filmen med Mel selv. - Den vil portrettere de intense lidelsene til Jesus, kanskje sterkere enn noen sinne før. Og viktigst av alt, den plasserer skylda for hans død der den hører hjemme, sier Giffuffre. Han mener hos jødene, som ikke alle tradisjonalistene ser ut til å være like begeistret for. Rapportene tyder på at det blir dyrt. Det er Gibsons eget produksjonsselskap som skal punge ut. Kostnadene skal være oppe i 25 millioner dollar, 180 millioner kroner. Når filmen kommer er foreløpig usikkert. MEL BEGYNNER Å BLI LEI, spørsmålene om den sære formen for katolisisme han praktiserer har haglet i det siste. Filmen har ført til at media har begynt å grave også. New York Times avslørte nylig at det er Gibson er bidragsyteren til et ambisiøst kirkebygg i en åsside utenfor Los Angels. Det er menigheten Holy Family på 70 personer som har bygget sitt 850 kvadratmeter store kirkekompleks på en 65 mål stor tomt. Det er vanskelig å komme i kontakt med menigheten. Ingen av medlemmene vil bli identifisert i mediene. Om noen bortsett fra lederen og Gibson selv skulle slumpe til å snakke med en journalist er de uønsket i Holy Family. Kirka styres av en ideell stiftelse. Gibson er daglig leder og den eneste bidragsyteren. I løpet av de siste tre åra har han gitt mer enn 2,8 millioner dollar, 20 millioner norske kroner. Selv vil ikke Gibson si mer. I et intervju med Fox News i januar i år klaget han over alle spørsmålene omkring sin tro. Han mente det ikke var usannsynlig at enhver reporter som spurte om dette kunne være del av et komplott for å undergrave hans budskap om frelse. - Jeg tror han har blitt sendt. Når man går inn på dette området, har man mange fiender. DE VILLE HELST LEVD PÅ 1600-TALLET, da var det deres form for katolisisme som regjerte. Retningen kalles den katolske tradisjonalismen. De følger fortsatt det opplegget for gudstjenesten som ble utformet etter kirkemøtet i Trent på slutten av 1500-tallet. Blant de mest synlige forskjellene er at presten står med ryggen til, alle er vendt mot alteret. Og alt går på latin. Tekstene som brukes er også forskjellige. - Denne liturgien ble utarbeidet på slutten av 1500-tallet, i barokken. Da brukte de mer blomstrende formuleringer og det var mer utbrodert, med mer røkelse og så videre, nå er messen enklere, forklarer informasjonssekretær Heidi Øyma i Oslo katolske bisedømme til Magasinet på nett. Etter det andre Vatikankonsilet i 1962 til 1965 ble det nedsatt en kommisjon som fjernet mange av disse tradisjonene og utformet den liturgien som brukes i den katolske kirka i dag. - Mange i den katolske kirka syntes det var forferdelig. De måtte begynne å be på en ny måte, og mange syntes kirkene ble stygge, fordi statuer og knelebenker ble fjernet. Misnøyen førte til at noen grupperte seg i Pius den tiendes samfunn. De ville beholde den katolske tro slik den ble tolket i gamle dager. Disse ble marginalisert internt i kirka. På slutten av 1980-tallet brøt noen av disse med pave Johannes Paul. Han har jobbet hardt for å la disse gruppene fortsette under Vatikanet, og derfor praktiserer mange fortsatt den gamle messen under pavens velsignelse. De som har brutt med Vatikanet er i tillegg misfornøyd med Vatikanets syn på dialogen med representanter fra andre religioner. - Utgangspunktet er at man ønsker at alle var katolikker, man skal drive misjon, samtidig skal man føre en interreligiøs dialog, respektere andre troendes ståsted og finne ting å samarveide om, som arbeid og bønn for fred. Paven har satset mye på dette, for eksempel i forbindelse med krisa i Irak. Det kan være en vanskelig balansegang. Tradisjonalistene ønsker at Vatikanet skal være tydeligere på at alle bør bli katolikker. - De mener paven går for langt når han besøker moskeer og synagoger. I Assisi har paven provosert dem med interreligiøse bønnemøter. En Buddahstatue plassert på et katolsk alter der skapte bråk for ti år siden. Det kunne ligne religonsblanding. Ifølge New York Times teller denne bevegelsen omkring 100 000 personer i USA, men de er så langt fra enige innad. I sin korte historie har tradisjonalistene delt seg opp i mange underbevegelser. I dag har de omkring 600 kirker i USA, og disse representerer en rekke ulike teologiske retninger. Gibsons kirkesamfunn må være en av de mest tilgodesette pengemessig, men er ellers ganske typisk. Menigheten samles til gudstjenester som holdes av en prest blant deres egne. Kirken deres i San Gabriel Valley ble tatt over av samfunnet av St. Pius X. Da brøt en gruppe ut i protest, inkludert Gibsons familie. De fikk Los Angeles godkjennelse til å bygge sin egen kirke tidlig i fjor. GIBSONS FAR ER SENTRAL blant tradisjonalistene. Hutton Gibson er kjent en forfatter og aktivist som har drevet krig mot Vatikanet de siste 30 åra. Blant hans bøker om temaet finnes «Is The Pope Catholic?» og «The Enemy Is Here». (Mer presist hvor vil du finne på bokas omslag, et kart tegnet av et av hans 49 barnebarn over Italia). Gibson gir også ut et månedlig nyhetsbrev som inkluderer alle nye verbale angrep på paven. Det har navnet «The War is Now». Hutton Gibson er 84, og holder seg bra fordi han ikke drikker, holder seg langt unna leger og tar vitaminer. - Mel ble ikke oppdratt i den nye kirka, og han har det samme synet på den som meg. Jeg har hele min familie med meg, alle 10 av dem, sier Hutton. Konspirasjoner er Huttons greie. Han mener blant annet at alle pavene siden John XXIII på 50-tallet har vært innsatt urettmessig, han kaller dem anti-paver. Han mener den konservative kardinalen Giuseppe Siri skulle blitt pave i 1958. Siri ble rettmessig valgt, mener han, men deretter tvunget til å trå tilbake av fiender i og utenfor kirka til fordel for en mer reformvennlig kandidat. Disse fiendene kunne ha truet med å atom-bombe Vatikanet, mener Hutton, men sier ikke mer om hvem de kan være. Han sysler også med tanker om at det forhatte andre Vatikankonsilet var et frimurerisk plot støttet av jødene. I det store og hele har 84-åringen et noe merkverdig syn på verden. Han tror ikke al-Qaida-kaprere hadde noe med 9/11 å gjøre. Flyene ble krasjet i tvillingtårnene via fjernkontroll. JØDENE er ikke blant favorittene til tradisjonalistene, bortsett fra Jesus da. Noen av dem mener jødene er skyld i Jesu død, fordi de ledet rettsaken mot ham, og fordi de overga ham til romerne som korsfestet ham. Hutton Gibson er en av dem som mener Holocaust ikke har funnet sted. - Spør en som jobber i et krematorium hva som skal til for å kvitte seg med et lik. Det trengs en liter bensin og 20 minutter. Så, seks millioner?! Det var flere jøder i Europa etter krigen enn før. Hutton mener hele katastrofen ble fabrikkert som en del av en avtale mellom Hitler og «finanskilder» for å flytte jødene ut av Tyskland. Hitler måtte gjøre det tøft for dem slik at de ville emigrere til Israel. Der trengtes de for å kjempe mot araberene. Om sønnen Mel har det samme synet vet vi ikke. En av de eldre i Holy Church sier at de to har samme grunnlaget i sin tro, men at sønnen er uenig med faren på mange punkt. Jødiske grupper har reagert på den nye filmen. Rabbi Marvin Hier ba i helga Gibson forsikre om at den nye filmen ikke gjør jødene kollektivt ansvarlig for Jesu korsfestelse. På intervjuet på Fox News ble Gibson spurt om han trodde hans nye film kan opprøre jøder. - Det kan den, men det er ikke meningen. Jeg tror bare tanken er at sannheten skal komme fram. Jeg vil være så sannferdig som mulig. Jesus døde for hele menneskeheten. Alle må se på sin egen skyld i det. Kilder: News Max New York Times Intervju Fox News The Straits Times astrid.meland@dagbladet.no

THE PASSION:</B> Den nye filmen til Mel Gibson handler om Jesu korsfestelse. Bildet er fra filmen.
<B> HAR REGIEN:</B> Her poserer Mel Gibson med skuespilleren Rosalinda Celentano i Roma. De jobber nå med å få ferdig filmen om Jesu siste 12 timer i Roma.
FOR LIBERAL:</B> - Tradisjonalistene mener paven er for utydelig på at alle bør være katolikker, og at han er for åpen overfor andre trosretninger, forklarer Heidi Øyma i den katolske kirke til Magasinet på nett. Mel Gibson bekjenner seg til denne konservative retningen av katolisismen.
STERKE SCENER:</B> I «The Passion» spares det ikke på blod og vold. Mel Gibson har villet lage en mest mulig realistisk skildring av Jesu lidelser. Derfor har han også bestemt at det skal brukes to språk som ingen forstår.
<B>I REGISSØRSTOLEN:</B> Fra innspillingene i Roma.
SLET MED SCENESKREKK:</B> Her ser du Gibson på scenen sammen med den australske skuespilleren Geoffrey Rush i stykket «Waiting for Gidot» i 1979.
<B>KVINNEBEDÅRER:</B> Som mannssjåvinisten som må lære seg «What Woman Want» fra 2000.
BRAVEHEART:</B> Mel Gibson er først og fremst kjent som en actionskuespiller. Her i filmen fra 1995.