Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Messias med maskingevær

Torsdag ble filmen «Matrix Reloaded», oppfølgeren til «The Matrix» (1999), første gang vist offentlig, under filmfestivalen i Cannes. Fenomenet «Matrix» har eksplodert. Fins det noe budskap bak all mediestøyen?

NÅR GUD tilsynelatende forsvinner ut av syne, har menneskene en tendens til å forsøke å lokke ham fram igjen. Behovet for å tro at det fins en styring hinsides vår forstand, fornekter seg ikke. Troen på at det fins en mening i en uoversiktlig tilværelse, gir seg de merkeligste utslag. Akkurat nå er stikkordet «The Matrix». Enhver tid får de myter den fortjener. De mest høylytte ropene etter Gud i vår tid, buldrer fra det formidable lydanlegget på Colosseum kino. Der dukker de opp i tur og orden: «Star Wars», «Harry Potter», «Ringenes Herre», «The Matrix» - hyperkommersielle produkter som i kapittel etter kapittel forteller oss at jakten på det onde ikke er over, at det gode fins - selv om det er godt skjult. DEN SOM KANSKJE HAR bidratt sterkest til å definere gode og onde krefter i vår tid, er president George Bush, med sitt begrep «evildoers», mennesker som - i motsetning til ham selv, får vi tro - utfører onde gjerninger. Altså en slags djevelens agenter. Men Bush er for mange et tvilsomt sannhetsvitne. Dessuten opptrer han i den virkelige verden. Eller gjør han det? For hva er egentlig den virkelige verden? I «The Matrix» opplever hovedpersonen Thomas Anderson alias Neo at det fins alternative virkeligheter. Han blir revet ut av hverdagen av den vakre Trinity og innhentet til et framtidig univers. Der har onde roboter redusert mennesket til en slags energikilde for sine egne onde aktiviteter. Den siste rest av frie mennesker er en liten gjeng som er samlet på den futuristisk designede farkosten «Nebuchadnezzar» (med navn etter den bibelske kongen av Babylon), med den karismatiske Morpheus som kaptein. De er forsvarere av Zion, riket som representerer den siste rest av håp for menneskene. Thomas/Neo får vite at han trolig er The One (bokstavene er de samme som i Neo), den som et orakel har spådd skal komme og frelse verden. Hørt det før? Den kristne læren er en av mange inspirasjonskilder bak «The Matrix», som altså er navnet på ondskapens univers. Tankegangen er såkalt messiansk. Man venter på en utvalgt skikkelse som skal være i stand til å frelse verden. Neo (den nye) er blitt grundig utropt av Morpheus, en slags blanding av døperen Johannes, kaptein Nemo og den kristne, faderlige Gud. Gjengen om bord blir en form for disipler (med en Judas iblant seg), og Trinity (treenighet) en slags Maria Magdalena. Eller kanskje er Morpheus, Neo og Trinity som trio betraktet en moderne utgave av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd? Sammen forsvarer de Zion (den hellige byen, Jerusalem). En slik tolkning er blant dem som er foreslått i de utallige analyser og fortolkninger av «The Matrix» som foreligger på nettet. Interessen hos menigheten er upåklagelig. Blant de likhetene som er påvist mellom Jesus og Neo, er for eksempel følgende: Begge blir til ved jomfrufødsel, navnet Anderson kan bety «menneskesønnen» (av gresk, andros, menneske), Neo oppstår fra de døde etter tre minutter (en parallell til påskeevangeliets tre dager). Hver av filmene har dessuten et tidsforløp på tre dager. Neo blir levende ved kjærlighet, vakt til live av Trinitys kyss, ikke ulikt en viss Snøhvit. Etter oppstandelsen blir Neo uovervinnelig; han stiger deretter bokstavelig talt opp i himmelen på slutten av første film. BRØDRENE ANDY OG LARRY Wachowski, som har skrevet manus og regissert «The Matrix», har forsikret at det meste av tegn, henvisninger og symboler er lagt inn med overlegg. De er postmoderne kunstnere, påvirket av alt fra John Woos hypervoldelige Hongkong-action til den franske filosofen Baudrillard, fra spagettiwestern til zenbuddhisme, fra japanske tegnefilmer til Karl Marx, fra Bibelen til sciencefictionforfatteren Philip K. Dick. Dick er ikke minst sentral i det universet du møter i «The Matrix». Mer enn noen er Dick (som også er forfatteren bak «Blade Runner» og «Total Recall») paranoiaens, schizofreniens og den splittede virkelighetsoppfatningens dikter. I fantastiske bøker utforsker Dick teorien om at det fins parallelle virkeligheter. Og for så vidt har en slik teori en slags støtte i Bibelen, i utsagn som «mitt rike er ikke av denne verden» eller tanken om en evighet, løsrevet fra tid, sted og rom. Denne typen uoversiktlig rom har fått en kraftig metafor i og med fenomener som Internett og cyberspace, en viktig ingrediens i «The Matrix». EN ANNEN VIKTIG inspirasjonskilde er Lewis Carrolls roman «Alice i eventyrland». I «The Matrix» snakker Morpheus om å følge etter den hvite kaninen, i likhet med Alice. Som Alice får Thomas Anderson tilgang til hemmeligheter ved å velge en viss pille (ikke nærmere spesifisert), og i stadig større grad undrer han seg over sin virkelige identitet: Hvem er jeg? Hva gjør jeg her? På et visst tidspunkt tviler han også på sin misjon (i likhet med Bibelens «tvilende Thomas»), men han gjenvinner troen i løpet av filmen, og på slutten kan han si med nytestamentlig tyngde: «Jeg kom ikke hit for å si hvordan det slutter. Jeg kom for å fortelle hvordan det skal begynne.» Som i Bibelen dreier det seg om frigjøring. Neo skal vise menneskene en verden «der alt er mulig», fordi han representerer «sannheten». Jesus uttalte som kjent at «sannheten skal frigjøre dere». IDEEN OM AT SANNHETEN skal komme til yne straks et slør er trukket vekk, går igjen både i filosofi- og religionshistorien, fra Platon fram til vår tid. Likeledes ideen om at det vi tror er virkeligheten, bare er en illusjon, og at den egentlige virkeligheten må erobres gjennom meditasjon, bønn, erkjennelse, faste, fordypelse, ensomhet, selvplaging, opprør eller fullbyrdelse av en profeti. Det hele koker ned til spørsmålet: Hva er virkeligheten? Sjelden har denne tanken vært vakrere uttrykt enn i den over 2000 år gamle liknelsen til den kinesiske tenkeren Chuang Chou. Han fortalte at han hadde drømt at han var en sommerfugl, «en lykkelig sommerfugl, helt uvitende om Chuang Chous eksistens». Men så våknet han, og var igjen blitt «helt og fullt Chuang Chou». Han konkluderer: «Nå vet jeg ikke: Er jeg Chuang Chou, som drømte at han var en sommerfugl, eller er jeg i virkeligheten en sommerfugl, som drømmer at den er Chuang Chou?» Se «The Matrix». Kanskje er du blant dem som finner et svar. Les også Matrix-mania - artikkel i Magasinet 28.04.03

<HLF>Tøff dame I:</HLF> Monica Belluci. Foto: Scanpix
<HLF>Tøff dame II:</HLF> Carrie-Anne Moss. Foto: Filmweb
<HLF>Keanu Reeves:</HLF> Thomas Anderson alias Neo i «The Matrix» opptrer som en våpenkyndig og handlekraftig frelser. Er det henholdsvis Judas, døperen Johannes og Maria Magdalena som samler seg bak ham? Foto: Filmweb
Foto: Scanpix
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media