Mette-Marits sterke møter

I all hemmelighet har Mette-Marit (31) jobbet med en tv-dokumentar om angstrammede Jan Helge (26) og tre andre menneskeskjebner.

I DOKUMENTARFILMEN møter kronprinsesse Mette-Marit en tidligere tung misbruker, en angstrammet, en narkoman og en eldre, enslig mann. Filmen vil bli vist på NRK dagen før TV-aksjonen, 16. oktober.Det var TV-aksjonen som presenterte ideen om en dokumentar for kronprinsesse Mette-Marit og Slottet i vinter. Det skjedde bare uker etter at prinsesse Ingrid Alexandra ble født, men kronprinsessen, som er TV-aksjonens høye beskytter, bestemte seg likevel for at hun ville ta utfordringen. Nyheten om filmen har blitt voktet som en streng hemmelighet de siste månedene. Selv ikke ordførerne på steder kronprinsessen har kommet til under arbeidet med filmen, har fått vite noe. «Ingen er bare det du ser,» skriver kronprinsessen i sin personlige innledning til årets TV-aksjon.Personlig har også filmen i høyeste grad blitt. Møtene med de fire personene som møter tunge problemer og utfordringer i sin hverdag, er bundet sammen med kronprinsessens egne kommentarer. TV-AKSJONEN 2004, som i år deles mellom Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse, har tatt mål av seg å skape et Norge med større hjerterom. Aksjonen skal bekjempe psykisk og sosial nød.- Måten vi behandler hverandre på, måten vi tar vare på de svakeste i samfunnet på, tror jeg sier noe om hvordan nordmenn er, sier en svært åpenhjertig kronprinsesse Mette-Marit i filmen.- Det er ganske interessant å se hvor mye det menneskelige møtet har å si for ens egne holdninger til andre, forteller hun i dokumentaren.Kronprinsessen har altså møtt fire av dem som har falt utenfor i Norge. Alle forteller helt usminket om sine liv til henne. De gjør det samme for Magasinet.JAN HELGE (26) satt midt i et sant helvete. Han var livredd. For å gå i butikken. For å stige på bussen. For å gå alene på gata. For å passere mennesker. Han kunne straffe seg selv. Med barberblader. Det var den bitende, uutholdelige angsten. Den hadde ledet ham til stupet. Han var klar til å ta livet sitt.- Det var mai for tre år siden. Jeg bodde sammen med en mann da. Vi hadde nettopp flyttet inn i en ny leilighet, men det gikk ikke bra. Jeg tenkte «Jeg orker ikke mer. Jeg tar livet mitt». Samtidig ønsket jeg å få hjelp. Men jeg tok tabletter, en haug med tabletter. Jeg var på vei bort, jeg kom til å tenke på mormor, hun hadde alltid gitt meg mye kjærlighet. Og så var det den telefonen som ringte i det fjerne. Som jeg til slutt tok. Det er det siste jeg husker. Før jeg våknet med fullt av oransjekledde folk rundt meg. Jeg hadde ligget bak ei låst dør. Jeg hadde mistet bevisstheten. Seinere våknet jeg opp på sykehuset. Jeg ble innlagt på psykiatrisk etterpå. Det var lite og ingen hjelp å få. Jeg følte det som om jeg satt i en oppbevaringsboks.Jan Helge hadde kuttet seg opp med barberblader lenge før det.- Jeg fikk ut litt smerte på den måten. Og spiseforstyrrelsen jeg hadde, bulimi, gjorde at jeg kvittet meg med mat for å rense meg.- Når du føler deg så skamfull som meg, når du føler at du ikke er verdt noe, nekter du deg selv å tenke på framtida. Oppi det her trøstet jeg meg med tanken på at jeg kunne ta livet mitt. I dag er jeg veldig lei meg når jeg tenker på det. Jeg har ennå en vei å gå, jeg tenker stadig på at jeg skal få en smell. Men jeg har kommet et stykke.Han har fått litt av livet tilbake. Vi treffer ham i bruktbutikken Sirkulus i Trondheim, der KIM-senteret som drives av Mental Helse har skaffet ham jobb.MØTET MED Jan Helge har gjort et voldsomt inntrykk på kronprinsesse Mette-Marit. I filmcrewet observerte alle den nære kontakten som oppsto de to imellom. - At Jan Helge velger å stå fram med sin historie, synes jeg er sterkt. Han er veldig sjarmerende, forteller kronprinsessen i filmen.- Jeg fikk henne til bords. Plutselig satt hun der. Jeg skalv. Men hun hadde et vinnende vesen. Jeg ble trygg på henne. Noen ganger ble jeg stille. Da var det som om hun hentet meg inn igjen. Hun var interessert i historien min. Det var ikke bare kongelig plikt, tror jeg.Kronprinsesse Mette-Marit besøkte Jan Helge i bruktbutikken også.- Men det var da vi kom på Stiftsgården der Mette-Marit bodde, at jeg fikk det sanne bildet av henne. Det personlige. Da hun sank ned i salongen og var venn. JAN HELGE LÆRTE kronprinsessen alt om angst. - Det er som om jeg skal dø når jeg får anfall. Det er som å være i en flystyrt. Jeg har lært meg å styre angsten, men jeg har vært inne i en litt tøff periode igjen. Jeg har tatt skrittet ut. Jeg skal i mitt første ordentlige jobbintervju i neste uke. Jeg er redd. Jeg har stadig de smådjevlene som sier til meg: «Nå får du en bekreftelse på at du ikke duger.» Men så vil jeg jo leve selv om jeg ikke klarer det, tenker jeg. Bare det å komme ut av senga var tøft for ham en periode. - Angsten... Jeg fikk den da jeg var 11. Jeg var på vei inn døra til lærerværelset da den tok meg. Det var som om beina forsvant under meg. Det forverret seg. Jeg ble blå i ansiktet av angst. Og det ble forferdelig da jeg flyttet til Tromsø for å gå på videregående sammen med tvillingbroren min. Jeg begynte å bebreide meg selv. Jeg hadde en utrolig skam. Jeg tenkte alltid at jeg hadde gjort noe alvorlig galt i livet, sier Jan Helge. Nå jobber han 60 prosent, mot 20 prosent før.- Jeg har blitt mer glad i meg selv. Men jeg drømmer om å bli glad nok i meg selv til at en annen også kan bli det, sier han.CICILIE (32) var en umulig jentunge. Folk rundt henne kunne aldri vite at hun hadde en forstyrrelse på hjernen. Hvordan kunne de vite når det tok legene 30 år å stille diagnosen: Født med ADHD.- Mette-Marit ble rørt da jeg fortalte om livet mitt. «Jeg kan ikke gjøre noe med fortida mi. Bare med framtida mi,» sa jeg.Hun var 10 år da hun begynte å sniffe lim.- Men det tok av da jeg ble 14. Hardere ting. Amfetamin. Hasj. Jeg trengte noe å roe meg ned på. Det kokte inni meg. Det var kaos. Da jeg var 17, havnet jeg i politiets filer. Klart, du ødelegger livet ditt. Krysser grenser hele tida.- Fra jeg var sju år prøvde mamma å få psykologen til å innse at jeg hadde ADHD. Men de ville aldri høre. Ikke før 4. august i fjor. - Det var ritalinet (legemiddel mot ADHD red.anm..) som ble redningen min. Jeg burde kanskje hatt erstatning, men jeg har ikke energi til å kjøre det gjennom nå. Hun tenker bare på datteren sin. Og på sin største sorg og skam i livet. - Det var grusomt vondt å kjenne at jeg ikke klarte å bli rusfri selv etter at jeg ble mor. At rusen var sterkere enn omsorgen for ungen min. Det er ikke særlig artig. Da datteren var fire år, ble Cicilie fratatt barnet.- Jeg var fengslet på den tida. Det var faren hennes også. Mamma og hennes mann stilte opp som fosterforeldre for henne. - HUN SPØR OM jeg er frisk nok snart. En gang jeg møtte henne rusa, sa hun: «Mamma. Du må slutte med sånn narkotika. Du må spise mandariner i stedet. Det er mye sunnere.» Jeg drømmer om å få henne tilbake en dag. Men jeg kan ta ikke ta henne hjem for enhver pris. Jeg må ha noe å tilby. Inntil videre bor hun hos min mor. Mamma er 49 år, hun er tøff som bare det.Cicilie forteller at hun snakker med datteren sin på telefon nesten hver dag.- Og så sender hun tekstmeldinger. «Mamma, du er best. Kiss. Kiss.» Av og til kan hun ringe og bare si: «Mamma. Jeg elsker deg.» Så legger hun på. Hun går i tredjeklasse. Jeg har gradvis fortalt henne om mitt liv. Jeg har hele tida vurdert det opp mot hva unger tåler.Cicilie sitter på arbeidstreningsstedet Stavne Gård i Trondheim. På et oppslag står det: «Vi kan ikke garantere at du skal bli lykkelig, rik og berømt. Men du kan bli stjerna i ditt eget liv.» Sammen med henne sitter andre jenter på ettervern etter rusrehabilitering. EN DAG KOM gatepresten i Kirkens Bymisjon på besøk på Cicilies celle i fengselet. Han satte seg ned og fortalte henne om prosjektet «Bryt den onde sirkel». - Bryt den onde sirkel? spurte Cicilie.- Ja, vi skal hjelpe rusbelastede i fengsel med den skjøre overgangen til livet utenfor murene, sa presten.19. januar kom hun tilbake fra et sju måneder langt opphold på Tyrili. Og i april kom kronprinsesse Mette-Marit for å møte en nykter Cicilie. - Ja, så sto hun der utenfor døra mi. Først var vi her på Stavne, før vi gikk til middag hos biskop Finn Wagle. Så dro vi til Stiftsgården. Da kom den veldig menneskelige prinsessen fram. Vi spiste godteri. Vi koste oss. Hun er den kjempedama!- «HENNES KONGELIGE HØYHET», det ble for mye for meg. Det orket jeg ikke si. «Mette,» sa jeg. «Jeg har en gave til deg». Cicilie ville gjerne gjøre prinsessen glad.- Jeg ga henne en ringperm med monogrammet HKH MM. I gullskrift. Og så hadde jeg laget et batikksengesett til henne, og til Ingrid Alexandra. På puta hadde jeg gravert inn teksten «Stille...» Og på dynetrekket «Prinsessa Sover...» Seinere fikk hun treffe datteren min og mamma. Det ble sterkt for alle. - Hun er seg selv, Mette-Marit. Kronprinsen har gjort et kupp, sier jeg.Cicilie har også kjæreste nå.- Det har vært fram og tilbake i seks år. Han er rusfri han også nå. Da er han verdens herligste. Og tenk, i år fikk jeg oppleve sommeren. Jeg har hatt somrer før, men jeg har ikke opplevd dem.Hun har mistet mange venner på veien. De er døde.- Den siste i rekka hoppet fra brua, han tok livet sitt.- Det er over et år siden jeg rusa meg sist. Helt ærlig. Jeg har ikke lyst på mer. Jeg har rast fra meg. Og vet du? En politimann jeg slåss med på gata i Trondheim i alle år... Jeg fikk postkort av ham fra Kina nylig.HUN VISER OSS det hun har laget: gipsfigurer, bilder, strikkeluer.- Jeg får til alt nå, sier Cicilie.- Jeg har lyst å skrive bok om livet mitt. Ei bok folk kan bruke. Det er 32 år der. Jeg kan fortelle historien om ADHD, om rusmisbruk, om kriminalitet, om fengsel og om det å være mor. Kronprinsesse Mette-Marit har fått en ny venn.- Cicilie virker som ei veldig flott jente. Hun har en fin historie å fortelle; en positiv historie som kan bringe med seg et håp for andre, sier kronprinsessen i filmen.I TV-AKSJONENS lokaler jubler de for kronprinsessen.- Vi har to mål med denne TV-aksjonen: Å samle inn mest mulig penger. Men like viktig er arbeidet med å minske avstander, bryte ned sperrer og fordommer, for å unngå at folk faller helt utenfor. Sånn sett er denne TV-filmen og kronprinsessens deltakelse, fantastisk for oss, sier leder for TV-aksjonen 2004 Ole-Edvard Reitan.MANDAG DENNE UKA. Det regner i Oslo. Trine er fortsatt narkoman. - Jeg likte ikke den dama før, men jeg liker henne nå. Jeg synes hun er topp, sier Trine.Hun fortalte sin utilslørte, sterke historie til kronprinsessen.- I to timer satt vi og snakket. Hun spurte. Jeg fortalte. Kanskje mer enn jeg burde. For jeg vil ikke være narkoman, jeg vil ut av det nå. Jeg begynner å bli sliten. De to siste åra har vært grusomme. Jeg har bodd på gata. Det har hendt at jeg har sneket meg inn på et toalett på Østbanehallen og låst døra der i tre timer. For å kunne være litt alene. Mette-Marit felte en tåre da jeg fortalte det. Jeg mener, å gå hjem og slenge beina på bordet har ikke vært mitt liv.- Trine virker som ei jente med mye livskraft og livsmot. Det gikk veldig inn på meg å få høre historien hennes, forteller kronprinsessen åpent i filmen.- Jeg som har vært narkoman i 23 år. Men nå er det nok. Det startet da jeg var 14, da jeg ble jeg sammen med en på 27 år. Vi bodde sammen, jeg så opp til de store gutta. Jeg skulle ikke gjort det. Jeg havnet utpå. HUN FLYTTET inn i en leilighet uten møbler for 14 dager siden.- Jeg drømmer om å ha et nyktert forhold til en nabo. Bare si «hei og hå», og at de skal respektere meg. Og så har jeg lyst på bikkje. Og på ferie. Tenk, bare om jeg kunne få kommet meg en tur bort fra Oslo. Det er en 24 timers jobb å være narkoman. Jeg er ikke spesielt vakker, men jeg ser ikke ut som en narkoman. Jeg ser bra ut. Og jeg er klar i hodet.Trine sier hun må tenke seg om når hun skal finne fram til det fineste hun har opplevd i livet.- Jeg må tenke litt... Jo. At jeg har fått sett mer til sønnen min, gutten på 17 år. Vi har mer kontakt nå. Et par ganger i måneden, av og til hver uke. Han er en stor, flott gutt nå. Jeg skulle gjort så mye mer ut av den første tida. Nå prøver jeg å få et ordentlig forhold til ham. Jeg ønsker bare å bli en god mamma igjen. Og så ønsker jeg meg en sofa og en seng til den nye leiligheten min. Og når jeg tenker meg om, hadde det vært fint med en tur til frisøren også. Det er mange år siden sist.DET ER 20 ÅR siden Willy Oddvar Erling Svendsen (87) så sitt livs kjærlighet, Marit, dø. Han traff henne rett borti veien her, han ba henne inn på eplekake. Siden den dagen i 1938 var det bare de to. Helt til den kvelden i 1984 da Marit sovnet inn.- Det var et flott, 46 år langt ekteskap. Når livsledsageren din blir borte, kan det bli fryktelig tomt, sier Willy, som fikk hjerteinfarkt for to år siden.- Legen min rådet meg til å søke plass på dagsenteret. Det var en total forvandling av livsstilen min. Jeg var vant til å være hjemme alene. Som så mange andre. Jeg trengte et sted å komme til. Uten sosial kontakt tror jeg vi dør, sier Willy.Kirkens Bymisjons Vålerenga bo- og servicesenter ble hans redning.- Nå gleder jeg meg til hver mandag, onsdag og torsdag, til å få treffe likesinnede mennesker. Vi har aktiviteter, Anders Rogg spiller viser fra gamle dager, vi har det koselig. Vi kan prate om alt. Om damer, vin og sang, til og med. Jeg grøsser ved tanken på hvor jeg hadde vært uten senteret. Det er mitt andre hjem. Jeg har vært enkemann i 20 år. Jeg bor alene. Det er lett å sitte og gruble når man mister noen. Jeg har ingen grunn til å klage. Jeg har det relativt godt. Jeg har tre barn. Om jeg ikke er på dagsenteret, går jeg ut og spiser og er sosial. Jeg resignerer når jeg finner tida moden for å resignere. Jeg opplever noe fint hver dag nå.HAN HAR SETT jevnaldrende menn smuldre bort i sin egen ensomhet. Enslige menn over 70 år topper også selvmordsstatistikken i Norge.- Kvinner er bedre til å sørge for sine sosiale nettverk. Menn blir liggende ensomme på sofaen, sier Willy. - Willy er flink til å være sosial - og utrolig skjønn, sier kronprinsesse Mette-Marit i filmen.Nå sitter han her, på mimrerommet på senteret. - Her kan vi sitte og tenke tilbake på hva vi har opplevd gjennom et langt liv, sier Willy. Det var også her kronprinsesse Mette-Marit møtte ham i filmen.- Vi snakket i 45 minutter, om alt mulig. Hun spurte meg ut og var veldig nysgjerrig. «Her må dere ha det godt,» utbrøt hun. Det er en sannhet uten modifikasjoner, sier Willy Oddvar Erling Svendsen. Han vil si noe:- Jeg må være ærlig og si at jeg helt i starten, mens hun ble Haakons kjæreste, kanskje hadde noen små antipatier. I en alder av 87, mot slutten av livet, har jeg opplevd det store å få treffe henne. Og hun er så hyggelig, oppriktig, vitebegjærlig, og oppmerksom på meg. På alle bauger og kanter. Jeg ser opp til kronprinsessen. Og faktisk: Nå vokter jeg møtet med henne som ett av de kjæreste minnene jeg har i livet mitt. bok@dagbladet.no

Fikk nær kontakt: - Jeg skalv. Men hun hadde et vinnende vesen. Jeg ble trygg på henne, forteller Jan Helge om møtet med kronprinsesse Mette-Marit. De fikk nær kontakt og Jan Helge lærte henne alt om angsten sin.
Fant tonen: Før var Willy Oddvar Erling Svendsen skeptisk til kronprinsesse Mette-Marit, men de fant tonen på Vålerenga bo- og servicesenter. - Nå vokter jeg møtet med henne som ett av de kjæreste minnene jeg har i livet mitt, sier han.