Meyer tar makta

Professor Siri Meyer (52) er lidenskapelig opptatt av makt. Derfor har hun en teori om hvorfor Celina Midelfart er singel.

-  FØR VAR PISTOLEN et godt maktmiddel. I dag er det best å forstå maktmekanismene, for de er usynlige og vanskelige å skyte på.

Siri Meyer, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, vil ikke si hvem hun skulle satt ei kule i panna på.

Da Niccolo Machiavelli oppsummerte sine erfaringer og skrev «Fyrsten» i 1513, hadde han følgende råd til dem som søkte makt: «Vær taktisk dyktig, slu og hensynsløs. Sørg for å ha gode våpen og soldater.»

Siri Meyer har avdekket maktens stridsfelt i hverdagen vår i boka «Den lille Machiavelli. Maktspill til hverdagsbruk». Sommeren 2003 gikk hun ut av maktutredningsutvalget i protest. Tilbake satt de samfunnsvitenskapelige professorene. Mens de hadde fokus rettet mot statsapparat og næringsliv, ville Meyer se på enkeltindividet.

-  Jeg mente deres maktbegrep var for snevert. Hvert enkelt menneske deltar hver dag i mange slags maktspill. Det handler om hvem som skal bli sett og få lov til å utfolde seg.

-  Har du makt?

-  Ja, ut ifra en viss forestilling av hva makt er, er jeg med på å avgjøre hva vi skal kalle kunst, og hvem som skal godkjennes som kunstner. Jeg håper jeg bruker makten min til å jobbe for dem jeg synes gjør noe viktig.

HUN HAR RØD LEPPESTIFT, og sitter i svarte skinnbukser og pepitarutet jakke. En estetiker i kontor med utsikt over Puddefjorden. Elle, Henne og «Trendbibelen 2005» glinser på bordet foran henne. Hun ser verken slu eller hensynsløs ut, det ser mer ut som hun har lyst til å le. Hele tida.

-  Ja, ja, ja. Jeg finner mye lurt i de bladene. Det er spennende å lese om folk som prøver ut grenser i seg selv og trer fram på en annen arena. I Henne leste jeg om Alison Lapper, 38 år, 120 cm høy, med deformerte føtter og helt uten armer. Hun utfordret normalitetsmakten. Den springer ut av våre forestillinger om hvordan en «normal» kvinne skal se ut. Målestokken er usynlig, og vi strever alle med den. Ut ifra magasinenes maktspill om det «normale», skulle man tro Alison følte seg avmektig, men Alison har valgt å gi seg selv skjønnhet og verdighet som skulpturen Venus av Milano i Louvre. Den er heller ikke «normal» - den høyre armen er bare en stump, mens den andre er revet av ved skulderbladet - men ingen i Louvre oppfatter skulpturen av kjærlighetsgudinnen som unormal. Som Venus løfter Alison hodet og poserer som sitt forbilde fra fortida. Selv om du føler deg unormal, er det alltid en arena hvor du er normal.

-  Er Celina Midelfart normal?

-  Celina Midelfart er ikke «normal», hun er altfor vellykket. Mannen som skal bli sammen med ei så suveren dame som henne, må være en svært sterk og trygg mann. Celina er rik, pen og suveren, og hvem vil vel føle seg underlegen? Å befinne seg øverst på samfunnstoppen er ingen garanti for lykke.

-  Så rike, eldre menn har en fordel når det gjelder å treffe maktbalansen med Celina Midelfart?

-  Ja, mannen i kassa på Rimi vil føle seg svært underlegen Celina. I det norske samfunnet er det utrolig vanskelig for rike, flinke og pene jenter å finne seg en ektefelle, sier Meyer.

SIRI MEYER HAR JEVNLIG gått på møtene i Jeanne d\'Arc-klubben. Der treffer hun sine beste venninner. De er godt utdannet og alle jobber i staten. De ser opp til Jeanne d\'Arc. Bondejenta fra Orleans brant for det hun trodde på, og kunne tross alt skyte. Når staten viser makta si nå for tida, får damene i Jeanne d\'Arc-klubben tilsendt et rundskriv.

-  Slik formidles beslutninger i offentlig sektor. Rundskriv egner seg sjelden til dueller, så venninnene mine i Jeanne d\'Arc-klubben mente jeg burde legge vekk pistolen og skrive bok i stedet. Det har jeg gjort, sier hun og ler.

-  STRIDSFELTET I VÅR TID handler om å bli sett. Hvis du ikke blir sett, eksisterer du ikke. Blir du sett og hørt, kan du skape deg et livsrom der du kan utfolde deg. De med store livsrom har mange muligheter. De med lite livsrom blir tvunget til å leve på andres premisser. Slik er det i arbeidslivet og i kjærligheten. Det er lett å bli fange i andres spill. Se på Michael Jackson, han måtte bli hvit for å vinne fram.

-  Det høres slitsomt ut å definere hver dag som en strid om makt?

-  Makta er både god og ond. God når du er i berøring med ditt eget livsbegjær og får utfolde deg, ond når den holder deg nede. Maktstriden handler om hvem som skal bli sett og i hvor stor grad vi vil leve opp til andres forventninger. Vi er sårbare når vi strever for å vekke begjær, eller bli sett slik vi vil bli sett. Maktspillet foregår hele tida selv om vi ikke er soldater på slagmarken.

-  Er kvinner mer opptatt av å få anerkjennelse enn menn?

-  Mannen er fremdeles normen i samfunnet, men kjønnsmønsteret forandres hele tida. Nå har kvinner god utdanning og tjener egne penger - det er en ny type damer som ikke har behov for mennene som før. Dette skaper friksjon blant en del eldre menn, mens de yngre føler at noen står i veien for dem. Før var det viktig å signalisere hvilken klasse du tilhørte, i dag er det viktigste hvem du er som individ. Det kravet møter mannen også.