Midt på treet

Det er mye vilje på Will\'s. Det avspeiles på menyen. Men noen ganger går det galt.

- DU VERDEN, har suppa gjenoppstått for tredje gang? sa Fredag vantro da servitøren kom med en avsluttende kopp dobbel espresso. Robinson ristet avvergende på hodet, men måtte medgi at fargen, skummet, og til dels koppen også, minnet sterkt om forretten, som var kremet skalldyrsuppe med kamskjell og konjakk.

- Av de to tingene foretrekker jeg klart kaffen, repliserte Robinson syrlig. - Og konjakken ved siden av.

DA HADDE DE TO matvennene satt til livs tre retter hver, rett nok med stigning i programmet, men med et mellomfornøyd totalinntrykk av den franskinspirerte Will\'s Bar og Restaurant, liggende midt mellom Nationaltheatret og Rådhuset og nært til det meste i Oslos sentrum. Det er derfor et velplassert og populært stikk innom-sted før eller etter en forestilling. Men Will\'s later til å være tilpasningsdyktig til de fleste av døgnets behov. Her er egen fyldig lunsjmeny og smårettmeny i tillegg til à la carte, og jammen skiltes det med en egen nattmeny for seinspisere også.

- I tillegg har de byens største samling flasker bak den enorme bardisken. For de som slett ikke kommer for å spise, registrerte Fredag og brettet den stivede, hvite tøyservietten. For om Will\'s har et rustikt, mørkebrunt preg med svarte skinnsofaer i båser og nostalgiske bilder på de høye veggene, så er det hvite duker på bordene og ambisjoner på kjøkkenet. Som ikke alltid innfris, skulle det vise seg.

ROBINSON HADDE som så ofte lyst på østers til forrett, men mente en stykkpris på 28 kroner var vel høy. Så ble det skalldyrsuppe i stedet. Med kamskjell og konjakk, ifølge menyen. Den kom raskt på bordet, etterfulgt av vann og brød og et rimelig glass hvitvin til, av ukjent herkomst.

- Jeg har fått bouillabaisse i Sør-Frankrike med en farge som i farten kunne likne på gammalt oppvaskvann, men da har duft og smak straks forsonet synsinntrykket, sa Robinson og tittet bekymret på den skummende, brune suppa. - På Rivieraen ledsages dessuten suppa av fisk og skalldyr i mengder. Her finner jeg to flate kamskjell, og de har tydeligvis surret i suppa en god stund. De er smakløse og stive som viskelær. Og konjakken? Kanskje den gikk i kokken?

- Kraften er kokt på hummer, innvendte Fredag for å rettferdiggjøre kokken. - Men jeg er enig i at smaken ikke er helt der den skal være. Det er rett og slett litt beskt.

FREMDELES GIRET på havmat, bestilte Fredag en ovnsbakt steinbit, sterkt anbefalt av servitøren, mens Robinson ville prøve en klippfisk på Will\'s, som ifølge samme herre var en slags bacalao, og temmelig salt. Da begge ønsket rødvin til maten, gikk han i tenkeboksen, det vil si, han konsulterte muligens den lokale ekspertise. Resultatet ble en Chianti Piccini 2000 til 285 kroner en sympatisk priset vin (som ikke finnes på Polet) som unnlot å slå i hjel den forsiktige steinbiten og samtidig kunne ta igjen med klippfisken. Sistnevnte ble servert som filet oppå en fyrig ratatouille med tomat, løk og squash.

- Fisken ble, som kelneren antydet, salt nok. Jeg tror nok jeg foretrekker den klassiske bacalaoen, der alt homogeniseres i tomatsausen. Og hvor er de svarte olivenene som hører til? Jeg likte dårlig ideen med å servere hardstekte potetskiver til, disse har bestemt ligget for lenge i ovnen. Men grønnsakslapskausen er god nok, og gir god tyggemotstand, oppsummerte Robinson, mens Fredag nøt sine små, kokte nypoteter, en herlig, fast steinbitfilet under et tak av rucola og parmesan.

- Sausen minner mistenkelig om skalldyrsuppa, men her passer den mye bedre. Det er jo så godt med skalldyr og fisk sammen, rapporterte Fredag. - Men hvit fisk på hvit blomkålpuré, det var ikke så heldig, verken å se på eller på smak. Rett og slett for mye kål, så den måker jeg til side.

ETTER ET BESØK på toalettet kom Fredag triumferende med et etterlengtet plusspoeng: - Litt slitt, men reint, med stort speil og jugendlampetter og knagger på døra både til jakke og veske! Det er sjelden.

De mente at en crème brûlée, dessertenes dessert, ikke kan slå feil på et franskinspirert sted som Will\'s. For 80 kroner fikk Fredag en paiform med ovnsstekt eggekrem, dobbelt så stor som vanlig.

- God på smak, med det rette knekket i det karamelliserte laget på toppen. Men jeg foretrekker den litt lunere, sa Fredag. Robinson lot seg anbefale en svalende lemonsufflé med appelsin og jordbær etter den salte hovedretten og var meget fornøyd derved. Inntil en skummende dobbel espresso vakte spesielle assosiasjoner hos Fredag, til forretten. Men det var heldigvis bare utenpå.

Stikk innom: Will\'s ligger midt i smørøyet i Oslo sentrum og har mange tilbud til gjestene. Tryggest er nok smårettene og baren.