MONGSTAD: Industriinnlegget krever mer energi enn alle Oslos husstander til sammen. I mange år har sterke krefter jobbet for å bygge gasskraftverk for å sikre energitilgangen her. Men gasskraft har vært kontroversielt i norsk offentlighet. Rense-kompromisset gjorde bygging mulig.
Foto: Marit Hommedal / Scanpix
MONGSTAD: Industriinnlegget krever mer energi enn alle Oslos husstander til sammen. I mange år har sterke krefter jobbet for å bygge gasskraftverk for å sikre energitilgangen her. Men gasskraft har vært kontroversielt i norsk offentlighet. Rense-kompromisset gjorde bygging mulig. Foto: Marit Hommedal / ScanpixVis mer

- Miljøgevinsten blir null

Forsker tviler på at månelandingen på Mongstad kommer til å virke.

||| I JENS STOLTENBERGS nyttårstale i 2007 lanserte han den omtalte «månelandingen», utslippene fra gasskraftverket på Mongstad skulle renses for CO2 innen 2014.

INDUSTRIANLEGGENE PÅ MONGSTAD er storforbruker av energi og Statoil har i årevis jobbet for et gasskraftverk for å få strøm nok. SV gikk i Soria-Moria-erklæringen endelig med på bygging av gasskraft, men bare med rensing fra første dag. Siden har de måtte tåle flere utsettelser.

DRIFTEN ER I GANG: Gasskraftverket på Mongstad ble åpnet i oktober i fjor, uten at opplegget for CO2-fangst og lagring var på plass. Regjeringen har utsatt rensingen til 2018. Foto:  Aleksander Nordahl/Dagbladet
DRIFTEN ER I GANG: Gasskraftverket på Mongstad ble åpnet i oktober i fjor, uten at opplegget for CO2-fangst og lagring var på plass. Regjeringen har utsatt rensingen til 2018. Foto: Aleksander Nordahl/Dagbladet Vis mer

Utbyggingen startet i januar 2007, og prøvedriften ble igangsatt i oktober 2009, uten rensing.

I vår ble det kjent at månelandingen er utsatt til 2018. CO2-rensing er mer kostbart og komplisert enn antatt, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, som fikk et mistillitsforslag mot seg i Stortinget for løftebrudd.

HAR FANGET CO2 I OVER TI ÅR: CO2 fra Sleipner-feltet fanges og lagres 800 meter under havbunnen i Utsira-formasjonen. Men om lagrene vil lekke i fremtiden vet ingen.
Foto: Jacques Hvistendahl
HAR FANGET CO2 I OVER TI ÅR: CO2 fra Sleipner-feltet fanges og lagres 800 meter under havbunnen i Utsira-formasjonen. Men om lagrene vil lekke i fremtiden vet ingen. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Mer enn 25 milliarder kroner er blitt antydet av Statoil som pris på månelandingen. Det er stor enighet om å satse på CO2-fangst og lagring. Men virker det?

FORELØPIG ER et testanlegg i gang for å finne den beste metoden for å fange CO2 på Mongstad. TCM fanger i dag CO2 og slipper det rett ut i atmosfæren igjen.

SNØHVIT: Herfra (og fra Sleipner) kommer CO2 opp naturlig sammen med naturgassen, og ikke fra forbrenning, som på Mongstad. CO2-gassen fanges og pumpes ned igjen til Tubåen-formasjonen 2500 meter under havbunnen.
Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SNØHVIT: Herfra (og fra Sleipner) kommer CO2 opp naturlig sammen med naturgassen, og ikke fra forbrenning, som på Mongstad. CO2-gassen fanges og pumpes ned igjen til Tubåen-formasjonen 2500 meter under havbunnen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Når fullskalaanlegget blir ferdig, er planen at CO2 som fanges skal fraktes ut i Nordsjøen og deponeres i sandstein langt nede i havbunnen.

Professor Peter M. Haugan er leder på geofysisk institutt i Bergen og hovedforfatter bak klimapanelets spesialrapport om fanging og lagring av CO2. Han mener det er likegyldig om anlegget for fangst av CO2 på Mongstad står klart i 2014 eller 2022, siden vi ikke vet hvordan vi skal lagre CO2-gassen vi fanger. Da får vi ikke til noen såkalt «rensing» av CO2 uansett.

IN SALAH-GASSFELTET: I algerisk Sahara fanges og lagres CO2 i samme formasjon som naturgassen hentes opp fra, men ut til siden for gasslageret. Foto: AP Photo/Alfred de Montesquiou
IN SALAH-GASSFELTET: I algerisk Sahara fanges og lagres CO2 i samme formasjon som naturgassen hentes opp fra, men ut til siden for gasslageret. Foto: AP Photo/Alfred de Montesquiou Vis mer

- Jeg har vært positiv til å få dette undersøkt, men er blitt mer skeptisk til hvor viktig det kan bli. Om vi får et anlegg på Mongstad i 2018 som kan skille ut CO2 vil det likevel gå rett ut i lufta, fordi man ikke har noe anlegg på plass for å lagre CO2-gassen. Miljøgevinsten er null, sier Haugan til Dagbladet.

Han mener det har oppstått en villedende oppfatning om at man kan «rense» røykgassen som dannes når vi forbrenner olje, gass eller kull. CO2 er i virkeligheten hovedresultatet av all forbrenning. Det er altså ikke snakk om å rense bort en liten giftandel.

- «Gassrensing» dreier seg egentlig om CO2-fangst og lagring av den. Om lagringen ikke fungerer hjelper det ikke at fangsten virker. Ingen i Stortinget snakker om når lagringsstedene er klare og om de vil være uproblematiske å bruke, sier forskeren.

MONGSTAD: Gasskraftverket skal forsyne raffineriet med elektrisitet og varme, og dessutenTroll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet.
MONGSTAD: Gasskraftverket skal forsyne raffineriet med elektrisitet og varme, og dessutenTroll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. Vis mer

MEDIENE HAR FLERE GANGER «avslørt» at teknologien for rensing av CO2 allerede finnes. I Texas har de drevet med dette (kalt EOR) på land i 40 år. På Sleipnerfeltet har vi i over ti år skilt ut CO2 og sprøytet det tilbake langt nede i havbunnen.

Men ikke noe sted er det i følge Haugan nøye undersøkt over tid om CO2 som lagres dypt i undergrunnen faktisk blir værende. Statoil meldte i fjor at lagereret til Slepiner har vært tett så langt, men ingen kan garantere at gassen ikke vil lekke ut på lengre sikt.

HØRINGEN ETTER MONGSTAD-UTSETTELSEN: Aker Clean Carbon og Sar Gas, som har oppdrag på Mongstad, argumenterte for at teknologien for fangst er klar og at utbygging av renseanlegget kan starte. Statens foretak Gassnova mente det var umulig, fordi skalaen er så mye større enn tidligere. 
Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
HØRINGEN ETTER MONGSTAD-UTSETTELSEN: Aker Clean Carbon og Sar Gas, som har oppdrag på Mongstad, argumenterte for at teknologien for fangst er klar og at utbygging av renseanlegget kan starte. Statens foretak Gassnova mente det var umulig, fordi skalaen er så mye større enn tidligere. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix Vis mer

Den årelange CO2-fangsten i Texas kan heller ikke si oss mye om hvordan lagring fungerer. Her har profitt og ikke miljø vært drivkraften. Fangst og innsprøyting av CO2 har gjort at man får man presset ut rundt 25 prosent mer olje. Måling av miljøeffekt har ikke vært sentralt, tvert om ønsker de ikke å lagre men gjenbruke CO2-gassen her. Også i Sahara, Canada, på Svalbard og ved Snøhvit driver man med karbondioksidlagring, men skalaen er mindre og tidsforløpet kort.

- Vi har holdt på i over 10 år på Sleipner i Nordsjøen, men vi har ingen målinger som sier noe om at CO2 ligger på plass. Etter mitt syn finnes ikke måleteknologien for å påvise at CO2 blir der nede, sier Haugan.

VIL HA MER TID: Mens deler av miljøbevegelsen og opposisjonen mener vi skal sette i gang nå, mener regjeringen ved Terje Riis-Johansen at teknologien må videreutvikles. 
Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
VIL HA MER TID: Mens deler av miljøbevegelsen og opposisjonen mener vi skal sette i gang nå, mener regjeringen ved Terje Riis-Johansen at teknologien må videreutvikles. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix Vis mer

I TILLEGG ER DIMENSJONENE på Mongstad store.

- Her er det snakk om å fange selve hovedproduktet av forbrenningen. Det er større volum med CO2 enn volumet med gass som kommer inn til et slikt kraftverk. Det betyr at vi må ha større rør for tilbaketransport av CO2 enn for å transportere gassen eller oljen inn i disse anleggene, fortsetter Haugan.

MANGE KAMELER FOR SV: Partiet som var imot gasskraftverk, gikk til slutt med på Mongstadutbygging, mot at det skulle renses. Her sier daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (Sv) ja til gasskraftverk på en pressekonferanse i 2006. 
Foto: TORBJØRN GRØNNING/ Dagbladet
MANGE KAMELER FOR SV: Partiet som var imot gasskraftverk, gikk til slutt med på Mongstadutbygging, mot at det skulle renses. Her sier daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (Sv) ja til gasskraftverk på en pressekonferanse i 2006. Foto: TORBJØRN GRØNNING/ Dagbladet Vis mer

Han mener det er langt fram til vi får lagringssteder for alt dette karbondioksidet.

- Man må borre ned i havbunnen og undersøke egenskapene i disse områdene. Det trengs tilstrekkelig gode miljøkonsekvensanalyser for de enkelte områdene. Hvor sikker er man på at CO2 blir der i tusenvis av år, hva skjer med det marine miljøet om det lekker ut og hva om CO2 går tilbake i atmosfæren slik at klimavirkningen blir borte? Hvordan skal man måle at det ikke lekker ut, spør Haugan.

RENSING FOR GASSKRAFTVERK:- Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding, sa statsministeren i nyttårstalen i 2007. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
RENSING FOR GASSKRAFTVERK:- Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding, sa statsministeren i nyttårstalen i 2007. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer

BYRÅKRATISKE HINDRINGER er en tredje utfordring, mener Haugan. For å sette i gang lagring må man ha detaljerte planer med internasjonal godkjenning, også for norsk sokkel.

CO2 skal etter planen lagres fra 50 km fra kysten til flere hundre kilometer ute, minst 1000 meter under havbunnen. Det har kommet overordnede regler, et EU-direktiv og OSPAR-konvensjonen, som handler om beskyttelse av det nordøstlige Atlanterhavet. Regelverket angir at lagring under havbunnen krever gjennomføring av bestemte undersøkelser som deretter må godkjennes. Men detaljene for disse studiene - hvordan vi kan undersøke de enkelte lagringsstedene, er ikke vedtatt ennå.

MÅTTE GÅ AV: Gasskraftverk har vært en vanskelig sak for norske politikere. Bondevik 1-regjeringen gikk av i 2000 etter å ha stilt kabinettspørsmål på utbygging av gasskraft. Regjeringen nektet å bøye seg for stortingsflertallet i spørsmålet om oppmykning av forurensingsloven slik at gasskraftverk kunne vedtas. Foto: Robert S. Eik
MÅTTE GÅ AV: Gasskraftverk har vært en vanskelig sak for norske politikere. Bondevik 1-regjeringen gikk av i 2000 etter å ha stilt kabinettspørsmål på utbygging av gasskraft. Regjeringen nektet å bøye seg for stortingsflertallet i spørsmålet om oppmykning av forurensingsloven slik at gasskraftverk kunne vedtas. Foto: Robert S. Eik Vis mer

Haugan mener at vi for å få internasjonal aksept for lagringen må kunne dokumentere at lagrene holder tett i 10 000 år, men at det er vanskelig å utvikle metoder for å dokumentere dette.

- Vi har erfaring med å transportere CO2 i rør, og det får vi nok til også i større volumer. Men det vi ikke har nok erfaring med er å lagre svært store mengder CO2 i sandstein langt nede i havbunnen og vite at det blir der. Vi burde begynt i denne enden, og det for 20 år siden, sier Haugan.

PROBLEMER MED GASS: Thorbjørn Jagland fikk problemer med det sterkt polariserende gasskraftverk-spørsmålet da han var statsminister for sin mindretallsregjering i 1996 og 1997. Her på Stortingets talerstol under debatten om utbygging av gasskraftverk på Kolsnes og Kårstø.
Scan-Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
PROBLEMER MED GASS: Thorbjørn Jagland fikk problemer med det sterkt polariserende gasskraftverk-spørsmålet da han var statsminister for sin mindretallsregjering i 1996 og 1997. Her på Stortingets talerstol under debatten om utbygging av gasskraftverk på Kolsnes og Kårstø. Scan-Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Vis mer

OM CO2 LEKKER ut fra lagringsplasser kan det gi surere havvann og problemer for marine organismer. Om det lekker videre ut i atmosfæren, er klimaeffekten borte.

- Jeg er helt overbevist om at det ikke er mulig å få til lagring innen 2018. Godkjenningsprosessen av lagringssteder gir muligheter for å melde innvendinger, det vil være miljøvernorganisasjoner og andre som har det. Hva det vil kreve og hvor mange runder og prøveborringer på lagringsstedet som må til, det er vanskelig å si, men en tidsskala på flere år for hver slik runde, det er åpenbart, sier Haugan.

LO AV JAGLAND: SVs Erik Solheim og Kristin Halvorsen mente i 1997 at de uklare regjeringsutspillene om gasskraft skyldtes at statsminister Thorbjørn Jagland egentlig var imot, men ikke ville si det høyt. Her ler de etter spørsmål om de syntes statsministeren og miljøvernministeren uttalte seg i takt i gasskraft-saken. Foto: NTB-foto Aleksander Nordahl
LO AV JAGLAND: SVs Erik Solheim og Kristin Halvorsen mente i 1997 at de uklare regjeringsutspillene om gasskraft skyldtes at statsminister Thorbjørn Jagland egentlig var imot, men ikke ville si det høyt. Her ler de etter spørsmål om de syntes statsministeren og miljøvernministeren uttalte seg i takt i gasskraft-saken. Foto: NTB-foto Aleksander Nordahl Vis mer

-  Det er betegnende at man knapt har snakket om dette. I stedet har vi begynt med smarte teknologier for å skille ut CO2 fra andre gasser. Det er synd om man utvikler dyr og fin teknologi om man ikke har noe sted å gjøre av CO2, sier Haugan.

- Hvorfor snakkes det lite om lagringsproblemet?

- Det er mange involverte som kan mye om kjemiteknikk, anlegg på land og industriteknikk, men de kan ikke noe om lagring og har det heller ikke som sin jobb. Men de som styrer prosjektet må se på helheten. Om man omgir seg med masse ja-mennesker som vår politiske ledelse kanskje har gjort, dukker ikke disse motforestillingene opp. Det er litt arrogant av den politiske ledelsen, sier Haugan.

ANNIKEN MOT GASS: Arbeiderpartiet har vært splittet i gasskraftsaken. Dette er tidligere leder i AUF Anniken Huitfeldt. Foto: Lise Åserud
ANNIKEN MOT GASS: Arbeiderpartiet har vært splittet i gasskraftsaken. Dette er tidligere leder i AUF Anniken Huitfeldt. Foto: Lise Åserud Vis mer

- Tror du vi får til dette?

- Kanskje kan man en del steder fremover i tid klare å legge nok penger i potten for å få til å undersøke områder og overbevise alle parter om at dette er sikkert og at lekkasjefaren ikke er for stor. Man trenger store områder og tid. Spørsmålet er om man i mellomtiden har kommet opp med andre ting som er mer økonomisk og fornuftig, for eksempel alternative energikilder, sier Haugan.

LOVTE Å LENKE SEG FAST: AUFer Mina Gerhardsen var vi 1997 villig til å gå langt for å stanse byggearbeidene ved et eventuelt gasskraftverk. Foto: ROBERT EIK
LOVTE Å LENKE SEG FAST: AUFer Mina Gerhardsen var vi 1997 villig til å gå langt for å stanse byggearbeidene ved et eventuelt gasskraftverk. Foto: ROBERT EIK Vis mer

I FAGMILJØET HAR MAN DISKUTERT LENGE. I februar skrev forsker og forkjemper for fangst og lagring Heleen de Coninck i tidsskriftet Nature at de kritiske spørsmålene er for få. Hun mener feltet er overbefolket av ja-mennesker og at det kan føre til at det går for lang tid uten at flaskehalsene blir undersøkt.

Teknisk ukeblad meldte i fjor at fire av ni avfallsbrønner på norsk sokkel i Nordsjøen har hatt lekkasjer de siste tolv årene.

GA GASSKRAFTSAKEN ET GRØNT SKJÆR: Bellona gjorde CO2-fangst og lagring til en fanesak på 1990-tallet. Leder Frederic Hauge (i midten) under en veldig kjedelig stortingsdebatt om gasskraftverk på 1990-tallet. Til venstre for Hauge Lars Haltbrekken i Natur og Ungdom. I midten bak Erik Haugen og Arne Thorvik i Prosessindustriens Landsforening. NTB-foto: Aleksander Nordahl
GA GASSKRAFTSAKEN ET GRØNT SKJÆR: Bellona gjorde CO2-fangst og lagring til en fanesak på 1990-tallet. Leder Frederic Hauge (i midten) under en veldig kjedelig stortingsdebatt om gasskraftverk på 1990-tallet. Til venstre for Hauge Lars Haltbrekken i Natur og Ungdom. I midten bak Erik Haugen og Arne Thorvik i Prosessindustriens Landsforening. NTB-foto: Aleksander Nordahl Vis mer

Et EU-direktiv fastslår at vertslandet må erstatte eventuelle lekkasjer med CO2-kvoter. Selv om det ikke er sannsynlig at all den lagrede gassen vil lekke ut, kan Norge ifølge beregningen til Teknisk Ukeblad få erstatningsansvar på 20.000 milliarder kroner. I land hvor man lagrer CO2 på land har man lenge diskutert hvem som skal ta regningen om lekkasjer oppstår.

I miljøbevegelsen har organisasjoner som Bellona og Naturvernforbundet stått på med stor entusiasme for å få til gassrensing, mens mindre fremtredende organisasjoner har vært skeptiske. Greenpeace mener Norge må droppe CO2-planene fordi det er umulig å garantere en lekkasjefri ordning.

PÅ LAG MED INDUSTRIEN: Frederic Hauge i Bellona hilste på Johan Nic. Vold i Shell og Helge Lund i Statoil under 2006-presentasjonen av planene om å bruke CO2-utslippet fra et gasskraftverk på Tjeldbergodden til injisering i oljebrønner. 
Foto Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
PÅ LAG MED INDUSTRIEN: Frederic Hauge i Bellona hilste på Johan Nic. Vold i Shell og Helge Lund i Statoil under 2006-presentasjonen av planene om å bruke CO2-utslippet fra et gasskraftverk på Tjeldbergodden til injisering i oljebrønner. Foto Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer

I Dagbladet nylig uttrykte miljøaktivist og leder for NASAs Goddard Institute for Space Studies skepsis til lagring.

- Dette er fantasisløsninger som lar selskapene fortsette som før, med løfter om at de en gang vil fjerne CO2et. Vi lurer oss selv, sa James Hansen.

MOT GASSKRAFTVERK: Men veldig optimistisk når det gjaldt rensing. - Det er ikke riktig at denne teknologien ligger ti år fram i tid, skrev Trond Gidske i et innlegg i Adressa i 2000. Han fikk rett. Nå er renseteknologien utsatt til 2018. Foto: NTB-foto Per Løchen
MOT GASSKRAFTVERK: Men veldig optimistisk når det gjaldt rensing. - Det er ikke riktig at denne teknologien ligger ti år fram i tid, skrev Trond Gidske i et innlegg i Adressa i 2000. Han fikk rett. Nå er renseteknologien utsatt til 2018. Foto: NTB-foto Per Løchen Vis mer

ANDRE ER LANGT MER POSITIVE. Erik Lindeberg, sjefsforsker ved SINTEF Petroleumsforskning, kalt CO2-håndteringens far, understreker at vi har årevis med erfaring med å lagre CO2.  Han mener vi har flere områder som står klare til å ta imot CO2 fra Mongstad. Lindeberg har jobbet med teknologien siden 1980-tallet.

- Vi har påvist lagringsområder som er klare for lagring allerede i dag, for eksempel i den sørlige delen av Utsira er det enorme, ledige lagerressurser, langt større enn det vi trenger for utslippene fra Kårstø og Mongstad. I det gamle gassfeltet Frigg kan man også sette i gang uten ytterligere leteoperasjoener fordi feltet er svært godt kartlagt. Det er ingen grunn til å vente på grunn av manglende kjennskap til lagerplasser for CO2. Dersom noen har en CO2-mengde som de vil lagre, kan vi sette i gang i morgen, sier Lindeberg til Dagbladet.

SENTRALE MOTSTANDERE: Natur og Ungdom har jobbet hardt mot gasskraftverk. Her fra en demonstrasjon på Skogn. 
Foto: RUNE I. MYHRE / Dagbladet
SENTRALE MOTSTANDERE: Natur og Ungdom har jobbet hardt mot gasskraftverk. Her fra en demonstrasjon på Skogn. Foto: RUNE I. MYHRE / Dagbladet Vis mer

Lindeberg mener Nordsjøen har lagringsplass nok til å dekke hele EUs fossile æra, 300 år. Han sier det vi gjør når vi lagrer CO2 i undergrunnen er  å etterlikne den måten olje og gass har vært lagret naturlig, i noen tilfeller i opptil millioner av år.

- Friggfeltet har vist at det kan lagre gass i mange millioner av år, det har stor kapasitet og er en robust lagringsplass. Det foregår tre lagringsprosjekter i industriell skala som har gitt verdifull informasjon, sier Lindeberg. Han trekker fram New Mexico og Texas, hvor det finnes nesten 40 års erfaring fra med å injisere store mengder CO2 i undergrunnen.

REGJERINGSKRISE 2000: Bondevik var i ferd med å måtte gå av, og utenfor Stortinget demonstrerte gasskraftmotstanderne.
REGJERINGSKRISE 2000: Bondevik var i ferd med å måtte gå av, og utenfor Stortinget demonstrerte gasskraftmotstanderne. Vis mer

- Her injiseres injiserer 35 millioner tonn i året. Det er 20 ganger mer enn CO2-mengdene som vil komme fra fullskala rensing på Mongstad, hvor det dreier seg om 1,5 millioner tonn, sier Lindeberg.

- Hva med lekkasjefaren fra havreservoarene?

GREENPEACE MOTSTANDERE: Miljøvernorganisasjonen som ikke står så sterkt i Norge som andre land, er motstandere av gassrensing. De ønsker heller fokus på alternative energikilder. Her fra en demonstrasjon mot fossilt brennstoff i Mexico City i juni. Foto: AFP
GREENPEACE MOTSTANDERE: Miljøvernorganisasjonen som ikke står så sterkt i Norge som andre land, er motstandere av gassrensing. De ønsker heller fokus på alternative energikilder. Her fra en demonstrasjon mot fossilt brennstoff i Mexico City i juni. Foto: AFP Vis mer

- Sikkerheten i forhold til lekkasje må basere seg på å overvåke CO2en i undergrunnen. De pågående injeksjonsprosjektene viser at slik overvåking med geofysiske metoder er mulig. Dersom CO2et oppfører seg annerledes enn tenkt, må det settes inn korreksjonstiltak for å forhindre lekkasje. Vi jobber nå med å utvikle et feltlaboratorium for å skaffe oss enda bedre kontroll med å oppdage situasjoener som kan føre til lekkasje. Det er viktig å oppdage et evtentuelt avvik tidligst mulig, da vil korreksjonstiltakene også bli mest effektive, sier Lindeberg.

Han mener det sikkert vil være noen prosjekter som vil begynne å lekke, men at det ikke er noen katastrofe dersom man lykkes i å oppnå en gjennomsnittlig lagringstid på cirka 5000 år.

HAR MÅTTET GÅ FOR KOMPROMISSENE: Jens Stoltenberg har 20 års erfaring med gasskraftmotstand. Dette bildet er fra Slottsplassen i 2000, etter møtet hos Kong Harald på Slottet. Stoltenberg tok over etter Bondevik-regjeringen. 
Foto: Lise Åserud, SCANPIX.
HAR MÅTTET GÅ FOR KOMPROMISSENE: Jens Stoltenberg har 20 års erfaring med gasskraftmotstand. Dette bildet er fra Slottsplassen i 2000, etter møtet hos Kong Harald på Slottet. Stoltenberg tok over etter Bondevik-regjeringen. Foto: Lise Åserud, SCANPIX. Vis mer

- Ved å modellere lekkasje fra lagring i en klimamodell har vi vist at 5000 års lagringstid er tiltrekkelig dersom en også vil unngå mer enn to garders oppvarming i fremtiden på grunn av lekkasje, sier Lindeberg. Sammen med kolleger har han gjort studier på sandsteinen som CO2 fra Sleipner blir lagret i. De mener CO2-lagring kan bli storindustri for Norge.

- Hva med de byråkratiske utfordringene?

SINTE PÅ GASSVENNER: Kunstner Rolf Groven laget dette bildet i anledning regjeringsskiftet i mars 2000. Jan Petersen sitter på Stoltenbergs kne foran et gasskraftverk.
SINTE PÅ GASSVENNER: Kunstner Rolf Groven laget dette bildet i anledning regjeringsskiftet i mars 2000. Jan Petersen sitter på Stoltenbergs kne foran et gasskraftverk. Vis mer

- Det er kommet et forslag til regelverk fra EU som virker fornuftig og det skulle absolutt være overkommelig å møte disse kravene. Det blir neppe noen betydelig hindring, sier Lindeberg.

Også Lindeberg er kritisk til politikerne.

DREPT AV KARBONDIOKSIDLEKKASJE: Lake Nyos i Kamerun lekker karbondioksin av naturlige årsaker. I august 1986 slapp en kubikkkilometer CO2 ut i atmosfæren. 1700 mennesker og 3200 dyr døde. Ulykken trekkes fram av de som er kritiske til lagring av CO2 for å vise hva lekkasjer kan medføre. Foto: WIKIMEDIA
DREPT AV KARBONDIOKSIDLEKKASJE: Lake Nyos i Kamerun lekker karbondioksin av naturlige årsaker. I august 1986 slapp en kubikkkilometer CO2 ut i atmosfæren. 1700 mennesker og 3200 dyr døde. Ulykken trekkes fram av de som er kritiske til lagring av CO2 for å vise hva lekkasjer kan medføre. Foto: WIKIMEDIA Vis mer

- Jeg tror de er skeptiske selv, hadde de ment drivhuseffekten var farlig hadde de vedtatt de tilstrekkelige utslippsreduksjonene straks. At politikerne nøler, gir et veldig sterkt signal politisk, folk tror det ikke er så farlig, sier Lindeberg.

I EN NY DOKTORGRAD viser forsker Andreas Tjernshaugen ved CICERO Senter for klimaforskning, hvordan rensing og lagring av CO2 ble en spesielt populær sak i Norge, mens det ikke har vært sett på som en miljøsak i andre europeiske land.

- Det henger sammen med at Norge tidlig opplevde vanskelige konflikter mellom klimapolitiske og energipolitiske mål, vi ville utvinne mer olje og gass, bygge gasskraftverk og samtidig begrense utslippene av klimagasser, sier Tjernshaugen til Dagbladet.

Industrien selv var først ute med å lansere forslag om CO2-fangst fordi det kunne være lønnsomt. Fra 1986 ble det jobbet med å utvikle fangst og lagring for å begrense utslippene fra gasskraftverkene som står på norske oljeplattformer og forsyner dem med strøm. Dette ble det aldri noe av fordi industrien fant ut at det ble for dyrt. Gassturbinene er fremdeles i drift uten CO2-rensing.

På 1990-tallet ble rensing og lagring et politisk tema.

- Gasskraftsaken ble en stor og vanskelig politisk kontrovers under Jagland i 1997 og i den forbindelse lanserte Bellona CO2-fangst og lagring som en mulig kompromissløsning, sier forskeren.

På 2000-tallet ble gasstriden enda vanskeligere fordi mindretallsregjeringene hadde både tilhengere og motstandere av gasskraftverk.

- For å samle koalisjonene har fangst og lagring av CO2 vært et nødvendig politisk kompromiss, og det har bidratt til å gjøre den politiske interessen for dette så sterk i Norge. Motstanderne av gasskraftverk har fått innflytelse på politikken, altså mellompartiene og SV, sier Tjernshaugen.

- Og miljøorganisasjonene?

- De har vært premissleverandører for det politiske mindretallet som var mot gasskraft. Bellona har spilt en viktig rolle for å lansere lagring og fangst som en løsning. De har vært viktige pådrivere og foreslått dette hver gang politikerne har stått fast. For den norske oppslutningen har det vært viktig at ideen i så stor grad har blitt lansert av miljøaktivister snarere enn av industrien. I mange land assosieres dette først og fremst med industrien. I Norge har det kanskje fått et litt grønnere skjær enn i andre land, sier forskeren.

I mange europeiske land har det vært stor motstand mot å satse på lagring og fangst fra både grønne partier og miljøvernorganisasjoner.

- En tilsvarende skeptisk holdning har hatt mindre innflytelse i Norge, avslutter Tjernshaugen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.