- UTSIKTEN herfra er fin, den, sier kommunalminister Erna Solberg (41). Hun ser ut vinduet fra kontoret sitt i R5, bygningen som blant annet huser Kommunaldepartementet. Så flytter hun blikket over Akersgata og oppover «høyblokka», helt til toppen, der Kjell Magne har kontor. Enn så lenge. {ndash}Utsikten er enda finere fra toppen der oppe. AMBISIØS OG ARROGANT. Men også saklig og skarp. Rør disse sammen med en god dose selvironi og svart humor, og du får en brukbar karakteristikk av både privatpersonen og Høyre-politikeren Erna Solberg. Men den mest profilerte statsråden i Bondeviks samarbeidsregjering satt tre perioder på Stortinget {ndash} uten at vi hørte eller så mye til henne.{ndash}Å selge saker til journalister har aldri vært min styrke. Og så jobbet jeg med saker som var fullstendig anti-tabloide. Det kommunale inntektssystemet, kraftrettsbeskatningssystemet...{ndash}Krafthva? {ndash}Ja, heh! Der ser du, sier hun og ler. Hardt, høyt og fort: «heh, heh, heh!». Solberg avslutter ofte setningene med en latter og putter gjerne et og annet «heh» midt i setningen. {ndash}Nå er det journalistene som ringer til meg. Det gjør det mye lettere.Solberg påstår likevel hun hadde lengre arbeidstid på Tinget. Med Ingrid på fem og Erik på tre er Solberg den i regjeringen med yngst barn. Det legger begrensninger på arbeidstida{ndash}selv om mannen Sindre Finnes tar det meste av ansvaret for hus og hjem.{ndash}Hvor lenge gidder han å være «ministerfrue»?{ndash}Det vet jeg ikke. Et halvt år, ett år, kanskje to. Min mann jobber fulltid i Prosessindustriens Landsforening, men jobben min begrenser hans muligheter til å gjøre ting. Også på fritida. Og det har jeg dårlig samvittighet for. Men jeg stoler på at han prioriterer det akkurat nå. Så forsøker vi å planlegge uke for uke. Forsøker å finne andre måter å løse ting på. {ndash}Hva syntes han om å bli valgt til årets mann av Høyre-kvinnene?{ndash}Morsomt. Ja, min mann ble faktisk litt høy på pæren av det.«Min mann». «Høy på pæren». Språket avslører henne. Hun kommer fra riktig del av Bergen, en by der man ikke skiller mellom øst og vest, men hvor status regnes ut fra hvor mange generasjoner bergensere man nedstammer fra. På morssiden kan Solberg skilte med minst fem generasjoner. Pappa var disponent i Bergen Sporveier, og lille Erna, den mellomste av tre jenter, ville opp og fram fort. {ndash}Jeg var overmoden for å begynne på skolen da jeg var seks. Modenhetsgraden er veldig forskjellig fra barn til barn. Og den er veldig forskjellig mellom gutter og jenter. {ndash}Og når jevner det seg ut?{ndash}Gjør det noen gang det? Heh, heh, heh! Jo, rundt myndighetsalderen begynner det å jevne seg ut.I SOMMER HOPPET kommunalministeren på trampoline over en dobbeltside i Dagbladet. Bildene avslørte at hun ikke hadde bein som en fotomodell. Dette ble en mye større sak enn hun sjøl hadde forestilt seg.{ndash}Jeg svarte på to spørsmål: hva jeg syntes om karikaturtegningene av meg, og om jeg var et forbilde. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger, og syntes for så vidt det var helt greit. Men det ble liksom til et politisk manifest. At jeg hadde tatt et oppgjør med kroppshysteriet, noe jeg egentlig ikke har. Jeg tror forresten det er tøffere for unge jenter i dag enn det var på 70-tallet. Presset er større.{ndash}Noen tips og råd?Solberg rister på hodet. {ndash}Eller jo, jeg har et tips. Hvis du vanligvis bruker størrelse L, kjøp heller XL. Det er bedre enn å presse seg inn i en L{ndash}eller M{ndash}og det ser mye bedre ut. Mens Solbergs tunge alltid har vært skarp, har kantene alltid vært runde. Sånt kan være vanskelig som voksen{ndash}som tenåring et rent helvete. Solberg trekker på skuldrene.{ndash}Puberteten min var ikke vanskeligere enn andres. Selvfølgelig hadde jeg en haug med forelskelser som var totalt ugjengjeldte. Men jeg var jo ikke alene om det. Det var stort sett to jenter i klassen som fikk all oppmerksomheten, slik det alltid er. Jeg følte meg ikke annerledes enn de tolv andre jentene som heller ikke fikk noe oppmerksomhet. Det mest traumatiske var høyden. Jeg har bare vokst fire cm siden jeg var tolv, og den gang rakk de fleste guttene i klassen meg til her, sier hun og peker på halsen. {ndash}Det var ikke så grådig gøy og plaget meg mer enn at jeg var tykk.Så byr statsråden på kaffe, te, vafler og smørbrød. {ndash}Det mangler kniver og gafler, så jeg håper dere ikke er så fine på det. Det er nemlig ikke jeg. {ndash}Ikke?{ndash}Nei. Men, sier hun og hever pekefingeren, {ndash}jeg vet forskjellen på formiddags- og ettermiddagschampagneglass. Flate før tolv, høye og slanke etter. Det har jeg lært av min mormor, sier hun.{ndash}Det var vel noen fordeler knyttet til å se eldre ut enn du var?Solberg tenker seg. Et, to, tre, fire sekunder. Det er ganske lenge for en bergenser. {ndash}Ok, da. Før eller siden vil noen fortelle det likevel. Men husk at jeg var under den kriminelle lavalderen den gangen, heh, heh, heh.14 ÅR GAMLE ERNA sitter og venter på at skoleklokka skal ringe ut. Det er fredag ettermiddag i 1975. I kveld skal det være klassefest hjemme hos familien Solberg. Mor og far er hjemme, men som vanlig når Erna har venner på besøk, har de lovet å holde seg i husets 2. etasje. Men det er ikke på grunn av festen hun har kledd seg ekstra pent i dag. Erna har andre planer. Hun sjekker armbåndsuret igjen. Den er over to, så hvorfor ringer ikke den forbaskede klokka? Akkurat da hjaller frihetssignalet gjennom klasserom og korridorer på Nygård skole i Bergen sentrum. Uten et ord leverer Erna skinnsekken sin, den med små Snoopy-nåler på, til en klassevenninne og setter kursen mot Vinmonopolet i Grieghallen. Med bestemt mine nærmer hun seg disken. «To Liebfraumilch og en Bordeaux Blanc, takk.» {ndash}Ble du ikke spurt etter legitimasjon? {ndash}Det ble jeg. {ndash}Og?{ndash}Det var et sånt postbevis som min søster fikset for meg, hun endret det fra 1961 til 1957. Dette var noe som gjentok seg. Trikset var å ta på seg skjørt og kåpe, og bestille varene med en selvsagt mine. Min erfaring er at det var lettere å få vin på polet enn øl i butikkene, smiler Solberg.{ndash}Siden vi er i det hjørnet{ndash}har du noen gang inhalert?{ndash}Sigaretter, ja. Hvis du spør meg om jeg har røykt noe annet, så svarer jeg ikke på det. Det er et prinsipp. {ndash}Er det andre ting du av prinsipp ikke svarer på?{ndash}Jeg synes ikke det er et spørsmål man skal svare på, fordi det dreier seg om noe som er ulovlig. Å gjøre sånt til en ubetydelighet har dårlig signaleffekt. Jeg synes ikke man skal spørre politikere om sånne ting, selv om jeg sikkert hadde innrømmet at jeg har kjørt for fort hvis du hadde spurt.{ndash}Så du har gjort som kongen?{ndash}Jeg har aldri fått en fartsbot. Men jeg ble lettet da jeg oppdaget at speedometeret mitt viser omkring ti km for mye. Det betyr at jeg sannsynligvis har kjørt mindre for fort enn jeg fryktet. «VERRE ENN FRYKTET». «En skandale». «En katastrofe for kommunene». «Bondevik må gå». Da statsbudsjettet ble lagt fram i høst, skjedde det som alltid skjer. Det haglet med mindre hyggelige adjektiver fra høyre og venstre, nord og sør. {ndash}Og hvor lenge sitter regjeringen?{ndash}Den kan ryke i høst eller sitte ut valgperioden. Norsk politikk er full av tilfeldigheter for tida. Det er ikke noe vanskelig å felle en mindretallsregjering, men jeg tror ikke det vil skje med det første. Jeg har i hvert fall ikke bestilt flytting ennå. Når det gjelder budsjettet, var reaksjonene som forventet. Men det er klart at det er litt deilig å ikke alltid være den hovedskytset rettes mot. At vi deler litt på den biten rg.Siden hun stilte opp sammen med resten av statsrådene for gruppefoto på Slottsplassen i fjor, har statsråden ertet på seg ordførere fra fjern og nær. Og hun har måttet tåle å bli skjelt ut fra både venstresida, høyresida, pressen og mannen i gata for regjeringens asylpolitikk. {ndash}Jeg er ikke imponert over presisjonsnivået i utlendingsdebatten. Jeg skulle gjerne satt pressen på skolebenken og lære dem forskjellen på innvandrere, asylsøkere og utlendinger som bare er her i landet. Ordet utlending i en avisartikkel blir veldig ofte til asylsøker. {ndash}Flere venner og kolleger omtaler deg som åpen og fordomsfri, er det egenskaper du har klart å ta vare på?{ndash}Det er lett å bli skeptisk, for eksempel i forbindelse med utlendingssaker. Man ser flere sider, også de taushetsbelagte. Og så ser jeg lettere hvordan media manipuleres, eller... sier hun og ser over brillekanten på lærerinnevis: {ndash}...lar seg manipulere. {ndash}Er de fleste nordmenn for naive i forhold til slike saker?Solberg ler igjen.{ndash}Hvis du hadde sett mailer jeg har fått og hva folk sier til meg på gata... Nei, mannen i gata er ikke naiv. Han har heller et altfor negativt bilde av innvandrere. At ordene innvandrere og kriminalitet automatisk hører sammen. Dette er et stort og komplisert område. Jeg er en sånn som gjerne ville adoptert alle de syke barna jeg ser på tv. Men asylpolitikken handler også om å ta ansvar for de personene vi egentlig ikke liker. De som står for meninger vi ikke aksepterer i Norge.{ndash}Som ekstremistiske muslimer?{ndash}Ja. Det dreier seg om å beskytte folk mot forfølgelse. Vi kan godt like Aung San Suu Kyi, men hadde vi likt å ha Khomeini her? Han var også flyktning. {ndash}Hvorfor er det så viktig at alle må lære seg norsk?{ndash}Man kan ikke delta i samfunnslivet hvis man ikke snakker norsk. Med mindre du er en engelsktalende oljearbeider og beveger deg rundt i hovedkontorene til Shell og Statoil, og går på pene restauranter i Stavanger og Bergen. SOLBERG SELV HAR aldri stått «på gølvet». Hvis en ser bort fra sommer- og julejobber, samt en sekretærjobb i Operasjon Dagsverk, har hun enten studert eller drevet med politikk. Seksten år gammel droppet hun skolemusikken, pianotimene og speidergjerningen som meisemor i KFUK, til fordel for Unge Høyre. Siden har hun jobbet seg sakte, men sikkert oppover mot nestledervervet i Høyre og statsrådsjobben. {ndash}Hvor ambisiøs er du?{ndash}Det var tilfeldig at jeg ble stortingsrepresentant. Jeg var ikke en av dem i Unge Høyre som shoppet rundt, som var rådgivere her og gjorde ting der. I stedet var jeg opptatt av å bli ferdig med en utdanning.{ndash}Og det ble du?{ndash}Nei. Jeg er ennå ikke ferdig med hovedfag i sosialøkonomi. {ndash}Hva skulle du blitt hvis ikke politiker?{ndash}Lærer? Eller et eller annen form for sosialøkonom som satt og, eh, gjorde et eller annet et eller annet sted...Solberg gidder ikke anstrenge seg nevneverdig for å overbevise. Hun er en ekte politisk broiler og vet det godt sjøl. {ndash}Når blir du statsminister?Hun trekker pusten og lener seg tilbake i sofaen.{ndash}Det..., sier hun, spisser munnen og lar kunstpausen strekke seg over noen sekunder. {ndash}Det kunne jo vært veldig gøy, selvfølgelig...{ndash}Men?{ndash}Veldig krevende. Jeg har ingen ambisjoner om å bli partileder. Høyre har ingen tradisjon på at nestlederen blir det. Dessuten er det å være leder en ganske ensom jobb.{ndash}Men når blir du statsminister?{ndash}Å bli statsminister er jo 100 prosent basert på tilfeldigheter.{ndash}Tilfeldigheter?{ndash}Ja, det er mange ting som spiller inn. Det kommer jo helt an på velgerne og politikken. Pr. i dag vet jeg ikke. Det er grenser for hvor mange tøffe oppgaver man skal ta på seg.HUN HAR EN naturlig autoritet og oppleves ofte som arrogant. {ndash}Arrogant? Jeg er nok litt påståelig. Men jeg synes ikke at man skal underselge sine argumenter. Det gjør kvinner alle steder, også i politikken. De undergraver sin egen argumentasjon når de snakker. Bruker ord som «jeg føler» og «kanskje». Jeg unnskylder meg ikke, verken for de standpunktene jeg har, eller for det jeg mener og tror. Og jeg forventer å bli møtt med motargumenter på saklig og faglig plan. Ikke bare med retorikk. {ndash}Er det forskjell på måten mannlige og kvinnelige politikere møter deg?{ndash}Kvinner jeg møter i diskusjoner er ofte både roligere, åpnere og mer opptatt av sak. Jeg har møtt en del mannlige politikere som lar retorikken løpe helt av med seg. Men folk er stort sett hyggelige.{ndash}Stort sett.{ndash}Ja, det er et lite fåtall av politikere som ikke er det. Hvem vil jeg ikke si. Unge politikere opplever stadig at de eldre ikke alltid er like sjenerøse. Ikke så mye i Høyre{ndash}jeg har sett andre unge kvinner lide betraktelig mye mer enn jeg har gjort. {ndash}Hvilke partier tenker du på?{ndash}Arbeiderpartiet har hatt en kultur hvor man tråkker på enkeltpersoner og hvor ansiennitetsprinsippet er rådende. Men man må passe seg, det er lett å bli gammel og belærende. Det verste jeg vet er eldre kvinnelige politikere som stiller seg uforstående til at yngre prioriterer annerledes. De klarte jo både småbarn, hadde ei ukes middager klar i fryseboksen{ndash}og samtidig en politisk karriere. At de var gjennom et tøft race på 70-tallet gir dem ikke rett til å fordømme dagens unge politikere. {ndash}Er det noen spesielle damer du tenker på?{ndash}Nei, de er ganske jevnt fordelt i alle partier.I «Nytt på nytt» for en tid tilbake kunne Solberg avsløre at hun hadde svært høy terskel på støv og skitt hjemme. Designerinteriøret på det elegante, men upersonlige kontoret, er støvfritt. Maleriene på veggene ble i sin tid plukket ut av Gunnar Berge, siden har ingen giddet å gjøre noe med dem. {ndash}Det er relativt mange statsråder siden, det har vært mange utskiftninger her. De fleste har ikke holdt mer enn halvannet år, sier hun. SÅ FORUTEN et familiebilde på veggen («Jeg fikk det av Se og Hør, som tok bilde av oss utenfor Akvariet i Bergen») er det bare én ting som bryter den glatte helheten: Et gedigent legehelikopter, fylt av biler og andre kjøretøy. {ndash}For at min sønn skal ha noe å leke med når han er her. Hvert år gir det amerikanske oljeselskapet Amerada Hess leker til alle statsråder og stortingsrepresentanter. Et år, jeg tror det var det året det var så mye nedskjæringer på kostnadene i Nordsjøen, fikk ikke alle på Stortinget julegave. Det ble mye oppstuss, og året etter fikk alle igjen. {ndash}Så dere lar dere bestikke?{ndash}På det nivået, ja. Like før jul er det veldig mye lys og lyd i gangene på Stortinget, når de nye gavene skal prøves ut. Det er venner av meg {ndash} hvis barn synes det er kjekt å komme på besøk {ndash} fordi jeg har den fineste lekebilsamlingen av alle. {ndash}Takket være Amerada Hess?{ndash}Ja, takket være Amerada Hess.FORFALSKET ID-KORT, alkoholkjøp før fylte atten og leketøybestikkelser, hvis alt dette ikke skulle føre til bråk for Solberg, kunne hun tenke seg å bli den første kvinnelige statsministeren fra Høyre?Solberg er stille. Kanskje hun tenker på ansvaret. Kanskje hun tenker på familien. Kanskje hun tenker at det er så mange ting som skal klaffe på samme tid. Så smiler hun bredt. Kanskje hun tenker på utsikten.{ndash}Den første kvinnelige høyrestatsministeren? Det ville i så fall være en god grunn til å bli det. eirik.alver@dagbladet.no