Minnene strømmer på

Har du opplevd å plutselig tenke på eksen når du lukter en kjent parfyme eller hører en bestemt sang? Nå vet forskerne hvorfor.

NOEN MINNER ER GODE, ANDRE VIL VI UNNGÅ. Uansett er mennesket født med evnen til å huske mer eller mindre godt, over kortere og lengre tid. For å fungere i dagliglivet må vi bruke denne innsamlete kunnskapen, som hjelper oss å kjenne igjen og forstå verden rundt oss. Men noen ganger kan minner fra fortida komme strømmende på grunn av en enkelt impuls. Dersom du for eksempel hører tonene fra en sang kan du bli minnet på en ferietur sammen med gode venner året før. Andre ganger kan minner om eks-kjæresten komme tilbake fordi du gikk forbi en person som bruker en bestemt parfyme. Forskere har lenge lurt på hvordan hjernen plutselig har kunnet rekonstruere minner på grunnlag av biter av den opprinnelige situasjonen. Nå mener ei gruppe forskere ved Baylor College of Medicine, i samarbeid med Massachusetts Institute of Technology og det japanske Hokkaido-universitetet, å ha funnet nøkkelen til menneskets minne. HEMMELIGHETEN LIGGER ifølge forskerne i den såkalte CA3-regionen i hjernen. Det amerikanske prosjektet har vist at det er i dette konkrete punktet at en minnereaksjon settes i gang, melder BBC. CA3-regionen er en del av hjernens hippocampus, som er en tommelfingerstor fold under hjernebarken. Det har lenge vært kjent at denne delen av hjernen er sentral for menneskets hukommelse, spesielt når det gjelder å huske hendelser og å lære fakta. Her lagres minnespor som seinere skal flyttes over til hjernebarken hvor inntrykkene lagres. En skade i hippocampus - for eksempel på grunn av mangel på oksygen - gjør at de enkleste ting i dagliglivet går i surr. Vi glemmer for eksempel at vi har spist, men vi kan fremdeles være i stand til å huske sommerferier fra barndommen. FORSKERNE KOM FRAM TIL resultatene etter gjentatte forsøk med mus, ifølge tidsskriftet Science. Ved hjelp av genmanipulasjon avlet de fram en egen stamme av mus som manglet proteinet NMDA-reseptor i CA3-regionen. Denne reseptoren er avgjørende for læring og hukommelse. Musene ble trent opp til å utføre en rekke oppgaver innenfor en labyrint som var laget spesielt for dette prosjektet. Ingenting ble endret i løypa, og musene lærte seg å løse oppgavene og finne fram. Til sammenlikning ble mus som ikke var genmanipulerte satt til å gjennomføre de samme oppgavene. Det viste seg at foreløpig var det ingen forskjell å spore hos de to musegruppene. SÅ BLE VISSE DELER AV LABYRINTEN TATT BORT. Løypa var fremdeles den samme, men noe endret. De genmaniulerte musene - som manglet NMDA-reseptorer - var nå ute av stand til å huske hva de skulle gjøre, mens de andre musene fant ut av labyrinten til tross for endringene. IFØLGE FORSKERGRUPPA VISER DETTE at NMDA-reseptorer i hjernens hippocampus er nødvendig for å gjenoppleve minner. Teorien har seinere blitt støttet etter at musenes hjernaktivitet har blitt testet. - Det ser ut som at CA3-regionen i hippocampusen er en forutsetning for fenomenet som kalles «mønsterfullføring» - evnen til å gjenoppleve minner ut fra kun delvis representasjon av originalen, sier nevrologiprofessor Dan Johnston ved Baylor College. Nå planlegger forskerne å teste resultatene ytterligere ved å forske på hvordan hele den menneskelige hukommelsesprosessen foregår. solvi.glendrange@dagbladet.no