Mintes de døde

For nøyaktig et halvt år siden tok 3000 mennesker til på det de trodde skulle bli en vanlig dag. De kom aldri hjem. Mandag ble terrorofrene i USA minnet med lys, minnesmerke og stillhet.

Seks måneder har gått siden 11. september 2001. Datoen står spikret i bevisstheten til folk over hele verden. Vi vet hvor vi var og hva vi gjorde. På arbeidsplasser, kontorer, skoler og hjem kom bildene inn i våre liv. Da de kaprede flyene styrtet inn i World Trade Center i New York, kunne en hel verden følge dramaet via direktesendt tv. Vi kunne bare forestille oss hva som var skjedd med menneskene inne i flyene og i det travle kontorkomplekset. Vi så mennesker som hoppet i den sikre død. Da tårnene raste sammen i en sky av røy og flammer var vi vitne til at liv brått tok slutt. I kaoset av flammer, støv og forvridde bygningsrester ble tusener av menneskekropper begravet - mange av dem vil aldri bli funnet. Mandag våknet USA opp til en sorgens dag. De nærmere 3000 terrorofrene i New York og Washington skulle minnes. I ruinene av World Trade Center i New York samlet brannmannskaper, overlevende og pårørende seg til avduking av minnesmerket «The Sphere». Skulpturen som inntil 11. september sto på plassen mellom de to skyskrapertårnene har blitt gravd fram av ruinene, og ble gjenreist i en tilliggende park til minne om terrorofrene. Minnestunden ble innledet med ett minutt stillhet klokk 08.46 lokal tid. Dette er klokkeslettet da det første flyet krasjet inn i World Trade Center. På en minnestund samme kveld skrudde tolv år gamle Valerie Webb på de to lysstrålene som danner «The Tribute of Light». Valerie mistet sin far under terrorangrepet, og var valgt ut til å åpne den symbolsk lyssettingen av det som en gang var tårnene på World Trade Center. Seremonien ble avsluttet til lyden av byens brannsirener, som en gest til de 343 brannfolkene som mistet livet under redningsarbeidet i tvillingtårnene. Terrorangrepene var en hendelse som holdt tak i oss lenge. Vi følte redsel og usikkerhet, men etttersom månedene går har 11. september gradvis forsvunnet fra nyhetsbildet. Menneskene som mistet livet i World Trade Center har blitt et minne som er forskjøvet til fordel for nye nyheter. - Nordmenn flest er i dag ferdige med følelsene de hadde i forbindelse med terrorangrepet, sier professor og leder for Kontor for krisepsykiatri, Lars Weisæth, til NTB. For familiene til de som døde er situasjonen en annen. De kan aldri glemme dagen for et halvt år siden. Svenske Britt Ehnar forteller til Expressen hvordan hun har hatt det i månedene etter at hennes 25-årige sønn David Tengelin døde i World Trade Center. - Først levde jeg minutt for minutt, så ble det time for time. Nå er det dag for dag. Men jeg lever i en annan verden, forteller hun til avisa. Under og etter terrorangrepene seilte nettmediet opp som den store nyhetsformidleren. Mediet befestet sin posisjon som den raskeste nyhetsformidler, og dagene som fulgte var hektiske for enhver nyhetsredaksjon. Like etter angrepene var Internettforbindelser over hele verden ved å kollapse på grunn av pågangen. Internasjonale nyhetsformidlere som BBC og CNN, samt norske nettsteder som Dagbladet.no, Vg Nett og Nettavisen, la alle om til en strippet utgave. Trafikken var enorm, og nettverket måtte avlastes. I ukene etter 11. september ble Internett brukt til å spore opp savnede mennesker. I USA var tusener av mennesker på leiting etter familie og venner, og i kaoset som rådet ble nettet tatt i bruk som leitearena. Store nyhetsstasjoner opprettet raskt nettsider for savnede, hvor familien kunne legge inn bilder og siste kjente observasjoner av sine kjære. Nettsidene med bilder og opplysninger om det enkelte offer hadde mange millioner treff. Det viste seg at få mennesker ble reddet fra tragedien, men over hele verden ble disse sidene en måte å forstå omfanget av tragedien. I starten ble det spekulert i at over 10 000 mennesker døde i New York og Washington. Nå er antallet justert ned til omtrent 3000, men likevet er tallet så høyt at det blir vanskelig å ta tragedien inn over seg. Helt til vi ser ansiktene til noen av de mange tusen. Hører deres siste ord. Christopher Randall Larrabee er ett av de mange tusen ofrene som ble minnet på mandag. 26-åringen flyttet fra California etter å ha gjennomgått flere alvorlige hjerneoperasjoner. Han ville fokusere mer på livet, og i mars i fjor tok han steget ut og flyttet til storbyen New York. Christopher fikk en trainee-stilling i finansselskapet Cantor Fitzgerald. 11. september dro han som vanlig til jobben i 104. etasje av det nordlige WTC-tårnet. Christopher kom aldri hjem igjen. Nettstedet Legacy.vom er ett av mange som har lagt ut terrorofrenes siste historie. Her kan du se bilder av og lese om Søstrene Lisa (31) og Samantha (24) Egan fra Long Island. Psykologiutdannede Lisa var eldst av de to, og var på utkikk etter en ny jobb. Samantha planla å gå tilbake til skolebenken for å avslutte utdanningen. Inntil videre arbeidet de side ved side i et finansselskap i World Trade Center. Nettopp at de to søstrene jobbet så tett sammen har vært til en slags trøst for foreldrene i ettertid. - De søkte nok sammen med én gang flyet traff tårnet deres, forteller faren til New York Times. - Det var nok det første de tenkte på. «Hvor er Samantha?» ville Lisa sagt. «Hvor er Lisa», tenkte trolig Samantha. Jeg vet de er sammen. Til morsdagen i fjor ga de mora Elizabeth et fotoalbum med bilder av seg selv. - Jentene mine var utadvendte, smarte, artikulerte, rause, kjærlige og omsorgsfulle. Ikke bare mitt eget kjøtt og blod, sier faren. På CNNc minneside finnes historien om David Harlow Rice fra Oklahoma City. David var ungdomsskoleelven med superkarakterer, som ble spådd ei strålende framtid. Med et medfødt talent for forretninger og Donald Trump som forbilde, var David blitt finansmekler i en alder av 31 år. Han jobbet for Sandler O\'Neill & Partners i det sørlige tårnet av World Trade Center. - Han drev sine kunder til vanvidd, men de elsket ham, sier den yngre broren Andrew. Davids korte liv var preget hastighet og stadige forandringer. Allerede som 20-åring kikket han dypt i flaska. Han eksperimenterte med dop og droppet ut av universitetet. Forandringen kom da han fikk et stipend til å studere i Zimbabwe og Sør-Afrika. Med en mastergrad fra London School of Economics i bagasjen fikk han jobbtilbud i The Big Apple. I dag er Harlow Rice ett av de mange ofrene etter terrorangrepene 11. september. Svenske David elsket å skrive. Mamma Britt har samlet på brev og annet han har skrevet om månedene han fikk i USA. Planen er å gi ut ei bok med tida. Slik beskrev 25-åringen sin nye arbeidsplass i mars i fjor:Det er når jeg går fram til vinduet i det nye kontoret vårt i 100. etasje i World Trade Center, at jeg forstår hvor utrolig heldig jeg har vært. Jeg ser Manhattan ligge foran føttene mine som et veikart der hvert landemerke er synlig. De 50 etasjer høye skyskraperne bukker ydmykt - på vår høyde er vi ensomme med flyene.» Mandag var David ett av flere tusen mennesekeliv som minnes med lys, minnesmerke og stillhet. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Ground Zero»:</HLF> Plassen der World Trade Center en gang sto er omgjort til en gigantisk gravplass. Døgnet rundt jobber bygningsarbeidere med å rydde plassen. Fremdeles finner de omkomne i ruinene - et halvt år etter at tårnene falt. Det er satt opp en tribune over plassen hvor tilskuere kan få en halvtime til ettertanke og fotografering.
<HLF>«Tribute in Light»:</HLF> En symbolsk lyssetting av plassen der World Trade Center en gang sto for på minnes ofrene. Lysene slås på mandag kveld, og skal lyse hver natt i 32 dager. Her avbildet under en lystest 7. mars.
<HLF>Minnes:</HLF> Svenske David Tengelin jobbet i World Trade Center noen måneder. Han ble ikke mer enn 25 år.
<HLF>Minnes:</HLF> 31 år gamle David Harlow Rice var én av flere tusen som endte sitt liv i World Trade Center.
<HLF>Minnesmerke:</HLF> De ødelagte restene etter skulpturen «The Sphere» er gravd fram fra ruinene av WTC. Skulpturen skal gjenreises til minne om de døde i New York.
<HLF>Manhattan skyline</HLF> blir aldri slik den var. To ruvende tårn mangler.