Misforstått rasisme

Rase skader ikke Obama, mener Jan Arild Snoen.

«RASISME KAN GI FALSK LEDELSE» er overskriften på en to siders artikkel i Aftenposten tirsdag (ikke på nett). I forsidehenvisningen heter det at Obama «kan tape 6 prosent i forhold til gallupen» og i ingressen at «gang på gang har det vist seg at svarte kandidaters ledelse på meningsmålinger er lite verdt i USA».

Hovedfokuset i artikkelen er den såkalte Bradley-effekten, oppkalt etter en svart borgermesterkandidat i Los Angeles i 1982 som tapte på tross av at han hadde ledet på meningsmålingene.

Teorien er altså at en del velgere ikke vil innrømme at de kommer til å stemme mot en svart kandidat, og at meningsmålingene derfor vil overvurdere svarte kandidaters oppslutning.

AFTENPOSTENS STEINAR DYRNES viser til flere eksempler fra 1980-tallet, men også til at de fleste eksperter som Washington Post har snakket med mener at den slik effekt ikke vil spille inn ved dette valget.

Aftenposten kunne ha kostet på seg en setning som forklarer at grunnen til at ekspertene mener dette, er at ingen slik effekt er påvist etter midten av 90-tallet.

Da Harold Ford tapte senatsvalget i Tennessee i 2006 var det for eksempel ingen slik effekt, selv da en TV-reklame med raseundertoner ble satt inn mot ham på tampen av valgkampen. Da Obama slo Clinton i primærvalgene, undervurderte meningsmålingene snarere hans oppslutning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er forskningen utført av Daniel J. Hopkins, som er sitert av Aftenposten, entydig. En mindre omfattende gjennomgang foretatt av Pew-senteret viser det samme. At noen såkalte «eksperter» klarer å overbevise seg selv om noe annet enn faktagrunnlaget tilsier, viser bare hvor politisert dette feltet er.

AFTENPOSTEN BLANDER også sammen to fenomener, nemlig at folk angivelig lyver til meningsmålerne, og at de lar sine valg motiveres av kandidatens rase. Den første effekten kan vi altså etter alt å dømme se bort fra, mens rester av rasistiske holdninger åpenbart finnes.

AMERIKANERNE LYVER IKKE LENGER I MENINGSMÅLINGER: Effekten av Obamas rase for valgutfallet er usikker, skriver Jan Arild Snoen i sin mediekritikk-spalte. Foto: Joe Raedle/Getty Images/AFP
AMERIKANERNE LYVER IKKE LENGER I MENINGSMÅLINGER: Effekten av Obamas rase for valgutfallet er usikker, skriver Jan Arild Snoen i sin mediekritikk-spalte. Foto: Joe Raedle/Getty Images/AFP Vis mer

En del av dem som har slike holdninger er solide republikanere, og ville ikke stemt på demokratene uansett. Det er altså først og fremst effekten på dem som normalt sogner til demokratene og uavhengige som ellers ville helle i den retningen, som er interessant.

Associated Press tolker altså en meningsmåling nyhetsbyrået har fått utført slik at Obamas oppslutning reduseres med 6 prosent i forhold til det den ville ha vært dersom det ikke fantes hvit rasisme. I målingene som viser kandidatenes oppslutning lyver ikke disse 6 prosentene om hvem de foretrekker, men svarer McCain, og dette må derfor ikke forveksles med Bradley-effekten.

Meningsmålingseksperten (og Obama-tilhenger) Nate Silver har innvendinger mot metoden til dem som har analysert meningsmålingen, og mener bruttoeffekten av rase er mindre enn 6 prosent.

Dessuten peker han på at APs konklusjon ikke tar hensyn til at mange velgere vil stemme på Obama på grunn av hans rase. Det trekker også Michael A. Cohen i New York Times frem.

EN GRUPPE SOM ganske åpenbart lar Obamas rase telle positivt er svarte velgere. Effekten består i mindre grad i at noen av dem ellers ville ha stemt på republikanerne - partiets oppslutning blant svarte er lav uansett hvem som er kandidat. Viktigere er det at flere svarte velgere enn normalt registrerer seg og kommer til å bruke stemmeretten sin i år.

Den andre gruppen er hvite og latinos som stemmer på Obama fordi hans rase symboliserer en endring de gjerne vil ha, og et endelig brudd med en rasistisk fortid. Dette fenomenet er med på å forklare Obamas store oppslutning blant unge og høyt utdannede hvite.

Latinos stemmer nå i langt større grad demokratisk enn ved de to siste valgene. Det er riktignok langt fra sikkert at dette er fordi Obama ikke er hvit. Republikanerne har mistet mye goodwill blant de stort sett sosialt konservative latinos ved å gå inn for en innstramning i innvandringspolitikken.

Vi har altså tre effekter som går i forskjellig retning. Kan vi da si noe om nettoeffekten av rase på valgutfallet? Det kommer igjen an på om vi tror at folk er ærlige når de blir spurt om dette.

Misforstått rasisme

GALLUP OFFENTLIGGJORDE for kort tid siden en slik måling, der 6 prosent sa at Obamas rase ga en redusert sjanse for at de ville stemme på ham. Samme andel sa dette om McCain. På den annen side var det 9 prosent som sa at Obamas rase økte sjansen for å få deres stemme, mot 7 prosent for McCain. Ikke-hvite har betydelig større tilbøyelighet til å legge vekt på kandidatens rase enn hvite.

Dyrnes skriver også: «John McCains sterke personangrep forrige uke på Obama har fremprovosert flere stygge rasistisk-ladede angrep på Obama fra McCains tilhengere.» Dette er en vanlig påstand fra den liberale pressen i USA og Obamas tilhengere, men ber man om konkrete eksempler, blir det hele ganske vagt og smått.

Dyrnes viser til den svarte kongressmannen John Lewis, som har beskyldt McCains kampanje for rasisme, men Lewis har så vidt meg bekjent ikke pekt på et eneste konkret eksempel. Les også Anne E. Kornbluts artikkel i Washington Post, som tydeligvis er Dyrnes inspirasjonskilde, siden han henter et sitat derfra. Flere eksempler på påstått rasisme finner vi i Joe Garofolis artikkel i San Francisco Chronicle.

Dersom en republikaner kaller Obama med hans fulle navn, og altså tar med mellomnavnet «Hussein», utlegges det som rasistisk. Det stemmer at McCain er så redd for en slik beskyldning at han har forbudt sine folk å gjøre det. Det er derfor fullt mulig å mene at det ligger undertoner her, men er dette det styggeste kritikerne kan finne?

Å påstå at Obama er kamerat med den gamle Weather Underground-terroristen Bill Ayers, slik Sarah Palin har gjort, er visstnok også rasistisk. Greit nok at «kamerat» er en for sterk betegnelse. «Bekjent» virker mer dekkende, siden Obamas egen beskrivelse - «en fyr som bor i nabolaget mitt» - tilslører omfanget av forbindelsene. Men rasistisk?

PÅ VALGMØTER kan du også oppleve uønskede tilrop, men det er vanskelig å kontrollere alle tilhengere, og de verste av disse tilropene er mer generelt negative - noen kan også kalles hatefulle - enn spesifikt rasistiske.

Det nærmeste jeg har sett rasisme på et McCain/Palin-arrangement var da en dame her om dagen kalte Obama «araber», hvorpå McCain tok mikrofonen fra henne og tok Obama i forsvar.

Men siden McCain sa at Obama var en «decent family man», fikk han kjeft fordi dette impliserte at arabere ikke kunne være skikkelige mennesker. Det kan da ikke være slik at enhver kritikk av Obamas personlige egenskaper og forbindelser, og gjerne også hans politikk, skal tolkes som rasisme?


HATET ER
ikke akkurat begrenset til republikansk side heller. Se for eksempel gruppen som møtte opp utenfor et Palin-arrangement i T-skjorter med påskriften Sarah Palin is a cunt».

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

BRADLEY-EFFEKTEN: Oppkalt etter den svarte borgermesterkandidaten Tom Bradley i Los Angeles som tapte i 1982 på tross av at han hadde ledet i meningsmålingene.
HATET ER IKKE BEGRENSET TIL REPUBLIKANSK SIDE: «Sarah Palin is a cunt» het det på plakater utenfor et valgmøte nylig.
UENIG MED AFTENPOSTEN: Jan Arild Snoen.