Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Mitt liv med hund

Når Turid Birkeland (40) ikke koser med samboeren sin, er han ute og snuser på andre damer.

HUNDEHÅR OVERALT. På tepper, stoler, gardiner, dokumenter, overalt er det hundehår, men ingen hund. Hvor er Jappe? Eller var det Jeppe? Bak et velfylt skrivebord sitter kultursjefen, hun hilser blidt med en hevet sigarett, løfter øyenbrynene og peker unnskyldende på telefonen. Hun er kledd i rødt og svart, det er hundehår over hele henne. Hun sier greit , fint , OK , og avslutter samtalen og stumper sigaretten. {ndash}Heeeeei, stråler hun og håndhilser, før hun snur på hælen og slår opp et vindu. {ndash}Du røyker ikke du, kanskje? {ndash}Nei. Og du skal ikke slutte?{ndash}På ingen måte. Tvert imot. {ndash}Kan jeg sette meg i denne stolen?{ndash}Nei, det er Jeppes. {ndash}Er han her? {ndash}Han er ute og lufter seg. TURID BIRKELAND er et eksempel på hvor langt man kan nå i Norge uten utdannelse. Hun har ledet AUF, hun har ledet Ja-bevegelsen, hun har ledet en rekke TV-programmer, og hun har vært kulturminister. Ikke lenge etter at hun forlot Kongens råd, leste hun badetemperaturer i Reiseradioen. Slik er det å være sosialdemokrat i Norge, intet oppdrag for stort, intet for lite. Nå er hun kultursjef i Norsk rikskringkasting. {ndash}Jeg tror jeg egentlig ville hatt det bedre dersom jeg hadde gjort flere av de tingene jeg synes er genuint morsomme. Hun har sluppet seg ned i en rød lenestol fra Ikea, hundehår på den også.{ndash}Å være kultursjef er kanskje ikke så morsomt?{ndash}Det er en spennende jobb, men den er ikke genuint morsom. Det er altfor mye ansvar. Å lese badetemperaturer i Reiseradioen er bare jordbærsmak i munnen. Jeg skulle gjerne gjort flere sånne ansvarsløse ting. {ndash}Du er vel for glad i makt?{ndash}Njaaa. {ndash}Eller innflytelse ?{ndash}Nei... jeg liker nok makt. For å få gjennomført de sakene jeg brenner for. Men jeg tenker innimellom at jeg nok har brukt fryktelig mye av livet mitt på å ta ansvar. Så herved har jeg levert min søknad om å få lese badetemperaturer i sommer. Hun har ikke før sagt det, før døra så vidt går opp, og der kommer han. {ndash}Jeppe! En hund av en ubestemmelig rase presser seg mellom dør og karm, han logrer, han hopper, halen smeller i askebegeret og blomsterpotta, og Turid Birkeland klapper og stryker og forteller at de så langt har klart å identifisere setter, vorster, border collie og husky. {ndash}Det er det vi vet. Det kan være flere. Skal jeg hente vann til deg?{ndash}En kopp kaffe hadde smakt. {ndash}Jeg spurte Jeppe. Er han ikke fin? HUN ER SJEF for 230 mennesker, deriblant Kringkastingsorkestret, og nå skal det sies at uten henne ville det neppe lenger vært et slikt orkester i Norge. {ndash}Du skal være flink til å trekke i tråder? {ndash}Det er det jeg kan her i verden. Politikken har lært meg å trekke i tråder og være strategisk. Det å være sjef betyr at jeg kan sette i gang ting. Og så elsker jeg å slåss. Det er gode egenskaper i denne jobben. Jeg synes det er ålreit når det blåser.{ndash}Og når du taper?{ndash}Det er ikke mitt spesialfelt. Helt fram til jeg fylte førti år i høst, har jeg gått rundt og trodd at jeg ikke er et konkurransemenneske. Nå har jeg omsider skjønt at jeg er en ekstremt dårlig taper.Å være kultursjef innebærer at hun er sjef for en kulturavdeling. Det er en avdeling som produserer kulturprogrammer både til radio og fjernsyn, først og fremst til P2. {ndash}Det er vel ikke så mye kultur på P1?{ndash}Jo, vi har Kulturavdelingens mest hørte program, sier hun, tar en kunstpause og legger om til spiss hallodamestil med rullende r-er: {ndash}Musikkpaviljongen, som sendes tidlig om morgenen på P1, har 400000 lyttere. Der spiller vi korps-musikk. {ndash}Korpsmusikk?{ndash}Ja. Nå skal det flyttes til P2. {ndash}Slik at heller ikke det kulturprogrammet får lyttere? {ndash}He-he, knegger Birkeland, og la oss bli ferdig med latteren med det samme. Turid Birkeland har ennå ikke gitt et intervju uten at hennes sprudlende, smittende, høylytte, konstant tilstedeværende latter er omtalt, og nå er det også gjort her, nok om den. Vi må videre. NÅR LEDELSEN I NRK snakker om radio, er det P1 de snakker om. Mens den smale kulturkanalen P2 har noen titalls tusen lyttere, lytter halvannen million til radiolokomotivet P1. Nå kunne NRK selvsagt plassert flere kulturprogrammer i P1, slik at det norske folk fikk mindre pludder og mer kultur, men nei. {ndash}Alt det er utenfor mitt revir. Hva som sendes, hvor det sendes, og når det blir sendt, sier hun. Og da er vi over på et interessant fenomen. Mens de ulike avdelingene tidligere fikk tildelt sendetid, og kunne fylle den med nær sagt hva som helst, er det slik at avdelingene nå må selge inn sine programmer til en liten gruppe sjefer, ledet av den avsindig mektige direktøren Hans-Tore Bjerkaas. Det er han som bestemmer hva du får se og høre. {ndash}Min jobb er å selge. En rein støvsugerselger. {ndash}Du kommer med varene dine og så sier Bjerkaas: Nei takk, nei takk, nei takk, nei takk? {ndash}Helt riktig. Det er akkurat sånn det er. Det er en intern konkurranse mellom de ulike avdelingene. Jeg synes det er en grei arbeidsdeling. {ndash}Så dersom det skal bli mer kultur på fjernsyn, må du skaffe bedre varer?{ndash}Nettopp. Jeg må lage tilbud de rett og slett ikke kan motstå. Og det har vi fått til. Til høsten blir det mye mer kultur. {ndash}Det er én ting jeg har lurt på: Hvorfor må NRK på død og liv være størst?{ndash}Det spørsmålet får vi stadig vekk, og svaret mener jeg er helt logisk: Hvis vi skal være en allmennkringkaster, så må vi nå et størst mulig publikum. Det er ikke det viktigste målet, men det handler også om det målet. Og så kommer alltid oppfølgingsspørsmålet: Til hvilken pris? Hvor kommersielle skal NRK bli? Hvor mye sport og underholdning skal det være? Hvor langt ned skal kulturprogrammene komme? {ndash}Og svaret er? {ndash}Det er en balanse vi hele tida må vurdere. HVOR MYE I LIVET HANDLER ikke om tilfeldigheter? Høsten 1996 jobbet Turid Birkeland som programleder i «Silikonfri Sone» på TVNorge, jo da, programmet het det. Planen var å dra til Mosambik med italienske Claudio, som hun var opp over ørene forelsket i. {ndash}Mmmm, sier Birkeland bekreftende. Men i Regjeringskvartalet satt statsminister Thorbjørn Jagland og skulle legge ny regjeringskabal, og han hadde bestemt seg for at han ikke lenger ville ha Åse Kleveland som kulturminister.{ndash}Mmmm, bekrefter Birkeland.Så han ringte til Nils Arne Eggen, fotballtrener og sosialdemokrat, intet oppdrag er for stort, intet for lite, og spurte om han ville bli ny kulturminister. Men han «kainn itj». Og det var da Jagland så neste navn på lista, og telefonen til Turid Birkeland ringte. {ndash}Det va\'kke sånn, sier hun. {ndash}Hva var ikke sånn? {ndash}Nils Arne skulle aldri bli kulturminister. Det er noe som dere aldri har fått med dere. Han skulle bli noe ungdomsgreier. {ndash}En ungdomsminister ?{ndash}Mer sånn oppvekstminister, tror jeg. Dette vet jeg ikke sikkert, men på min andre dag som kulturminister traff jeg Nils Arne på cupfinalen, og da sa han: «Jeg ble aldri spurt om å bli kulturminister, og det skal du vite.» Uansett, det ble ikke Claudio og Mosambik, forholdet tok slutt. {ndash}Samlivsbrudd er ikke morsomt for noen. Det som selvsagt gjør det vanskeligere, er at du ikke har tid til å være lei deg når du er kulturminister. Det var ingen grunn til å sykmelde seg, tenkte jeg den gang, klokere var jeg ikke. Jeg gikk i kjelleren i to døgn, og så var jeg på jobb. Da var det bare å ta på seg fjeset, som jeg lærte av min tante. Bokstavelig talt ta på seg fjeset og gå ut i verden.{ndash}Fjeset?{ndash}Det betyr å ta på seg innmari mye sminke og late som om alt er gøy. Dette skyldes min manglende evne til å skjønne at jeg ikke trenger å løpe hele tida. Jeg er jo ei lita løperjente, vet du. NÅ ER HUN PENSJONERT POLITIKER. Flere ganger tidligere har hun sagt at hun er ferdig med politikken. Nå tør hun ikke lenger si det, selv om hun er sikrere enn noensinne. {ndash}Det er utrolig befriende å ikke være politiker. Vi har en debattkultur hvor det ikke er spesielt høyde for det å tenke en tanke høyt og fritt uten å bli tatt av media eller politiske motstandere. Det, kombinert med at man blir sliten av å holde på med det spillet som foregår i ethvert politisk parti. {ndash}Betaler du fortsatt kontingent?{ndash}Ja, sier hun, men hun sier det så spakt at det er opplagt at hun lyver. {ndash}Du har ikke betalt!? {ndash}Jo. Nei! Jo! Jeg hadde bestemt meg for at jeg kanskje ikke skulle betale, men så ble jeg ringt opp rett før jul, og jeg har jo ringt så mange sånne telefoner selv, og da han stakkaren fra Oslo Arbeiderparti ringte, så sa jeg: «Oi, det har jeg glemt.» {ndash}Du var på vei ut av partiet?{ndash}Det handler ikke om at jeg har skiftet standpunkt eller at jeg er noe annet enn sosialdemokrat. Men det er trist å se at så mange mennesker som kunne ha sagt sin ærlige og oppriktige mening i politiske debatter, har helt andre motiver for det de sier. Når vi i flere uker diskuterer Lars Sponheims utsagn om at svenskehandel er harry , da tenker jeg: Hva er det vi holder på med? {ndash}Eller Kristin Krohn Devolds uttalelse hos Fredrik Skavlan i «Først og sist» om at hun ikke hadde kontroll? {ndash}Det kan skrives ei hel bok om alle disse tullete utsagnene som politiske motstandere kaster seg over. Poenget blir mer å ta andre og markere seg selv enn å diskutere politikk. {ndash}Hvor mye koster det å være medlem i Arbeiderpartiet for tida?Først blir hun stille et par sekunder, hun tenker, så ler hun avvæpnende.{ndash}Du har ennå ikke betalt! {ndash}Jeg fikk en ny innbetalingsblankett like før påske. Jeg åpnet den ikke, men jeg skal betale. {ndash}Det høres ut som en plikt?{ndash}Selvfølgelig er det det. Og nå noe helt annet. Like før Turid Birkeland fylte førti år i fjor høst, solgte hun leiligheten sin på Torshov. {ndash}Er det sant at du solgte for å få råd til å invitere dine nærmeste venner til 40-årsdagen?{ndash}Nei, men det hjalp godt. Dette handler om at jeg lenge har hatt råd til å ha et uanstrengt forhold til økonomi. {ndash}Du er ikke flink med penger?{ndash}Jo, jeg er god på statsbudsjetter og store tall, men ikke så flink med privatøkonomien. Jeg betaler regninger, men er ikke god til å tenke langsiktig. Så da jeg skulle leie et hus på Nesodden, orket jeg ikke annet enn å selge leiligheten på Torshov. {ndash}Og festet opp hele beløpet? {ndash}Nei, nei... Men det ble en fin 40-årsmarkering. Tre dager til ende. Første kvelden var det hennes 30 nærmeste, kvelden etter hennes 130 nærmeste. Invitasjonen bar preg av en møteinnkalling, sier noen av de inviterte. Alle ble bedt om å gå kledd i svart og hvitt. Hele festlokalet var pyntet i svart og hvitt, ballonger, duker, alt. Og så gikk døra opp, og der kom Turid Birkeland spradende inn i en varm, rød selskapskjole. {ndash}Og en bukett fargerike ballonger. Så gikk jeg rundt og ble hyllet. Helt fantastisk. Jeg spant rundt som en treåring. Heldigvis ble det hele filmet på video. {ndash}Har du sett på den? {ndash}Ja da, flere ganger. Mora mi ser den hele tida. NÅ BOR HUN ALTSÅ PÅ NESODDEN. Dagen i dag begynte klokka 06.30, forteller hun. Hun satt på tramma, jo da, hun sier tramma, hun er jo oppvokst i drabantbyen Stovner, hun satt der på tramma...{ndash}... og drakk kaffe og så soloppgangen over sjøen. {ndash}Soloppgangen? Bor du i Bunnefjorden?{ndash}Ja-ja-JA. På skyggesiden. {ndash}Så du har ikke kveldssol?{ndash}Det der kommer med en gang. Nei, jeg har ikke kveldssol ! Men jeg er blitt morgenmenneske av å bo på den siden. Soloppganger er blitt en ny opplevelse i dette c-menneskets liv. Og i dag hadde jeg en gal hund i hagen som feiret at det er vår. Det er så fantastisk. Jeg er fortsatt forelsket i det stedet. {ndash}Det ligger kloss i sjøen?{ndash}Ja. Hagen går rett i sjøen. Jeg leier, altså. Jeg hadde ikke hatt råd til å kjøpe. Men så måtte jeg hit på jobb og kjørte til byen.{ndash}Og Jeppe er med?{ndash}Han er med. {ndash}Det er mye hår her på kontoret?{ndash}Det er mye hår, sier hun resignert og børster av det svarte skjørtet. {ndash}Det er vår, vet du. Røytetid.EN GANG, I ET NETTMØTE, i en eller annen avis, ble Turid Birkeland stilt spørsmålet: Hvem er du? Og hun svarte: «Kort fortalt ei dame som liker utfordringer, trenger tid helt alene... og som gjennom livet har fått flere muligheter enn de fleste andre. Det er jeg først og fremst takknemlig for.» {ndash}Det var godt sagt! Utrolig gripende. Har jeg sagt det? {ndash}Hva mente du med at du trenger mye tid alene?{ndash}Jeg er en loner , vet du. Jeg er nok det. Jeg er glad i å være alene og har stor glede av mitt eget selskap. Jeg trenger det. Det at jeg bor der jeg bor nå, er en del av det. {ndash}Betyr det at du skal bo alene resten av livet?{ndash}Nei, det er ikke sikkert. Nei, det håper jeg ikke. Det handler ikke om at jeg synes singeltilværelsen er så fantastisk, men jeg vil nok alltid være en som søker ensomhet. Jeg har et rikt fantasiliv. Det skjer mye i knollen. {ndash}Skriver du ned noe?{ndash}Jeg skriver litt. Hvis jeg ikke har vett til å brenne alt før jeg takker for meg, kommer de som leser det til å oppleve at jeg egentlig har vært en utrolig sur og sint dame. Der er det ikke mye smil og latter. hallgeir.opedal@dagbladet.no

Foto: Tom Martinsen
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media